print logo

Nettsider med emneord «Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag»

Publisert 1. feb. 2012 12:23
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Året er 1956. Tidlig i legemiddelindustriens gullalder. Tusenvis av nye stoffer blir syntetisert og prøvd på forsøksdyr.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Bestemte områder i hjernen vår stimuleres når vi drikker alkohol eller tar visse medikamenter. Disse «lykkesentrene» regulerer stemningsleiet vårt og gir oss gode føl-elser i belønning.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Tuberkelbasillen er den mikroorganismen som i dag dreper flest mennesker i verden. Over 95 prosent av dem som dør av tuberkulose, bor i utviklingslandene. Men også den vestlige verden rammes.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Per Alf Brodals to voksne barn er ikke blitt leger. Det tar professoren i anatomi som et tegn på at han ikke ødela egenviljen deres da de var små. Han gleder seg over deres selvstendighet og motivasjon. Nå håper han å lykkes like bra med en gjeng nyreformerte studenter ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Hvert 30. minutt brekker en lårhals eller et håndledd i Norge. Førti prosent av alle norske kvinner over femti år rammes av benskjørhet, osteoporose, og antallet øker stadig. Til nå har behandlingen vært begrenset til å forhindre videre bentap. Ved Universitetet i Oslo jakter forskerne på genene som kan bygge den tapte benmassen opp igjen.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
MOSKVA/OSLO: – Det er naudsynt med likeverd mellom russiske og norske forskarar om eit forskingssamarbeid med Russland skal bli vellukka. Det seier styreleiar Frode Lærum ved UiOs Senter for medisinske studiar i Moskva. Senteret blei etablert for å hindra hjerneflukt frå Russland. Samarbeidsmodellen Universitetet i Oslo har valt, er heilt unik og har vekt interesse hos andre universitet i Europa.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Én av 200 nordmenn har cøliaki – de tåler ikke gluten i mel. Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å rulle opp årsakskjeden bak denne utbredte tarmsykdommen. Det kan få avgjørende betydning for også å løse gåten bak sukkersyke, leddgikt og multippel sklerose.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
– Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, førsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv vært sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og må vise ydmykhet.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Professor Kjetil Taskén og hans forskergruppe går nye veier for å utvikle HIV-medisiner. Forskningen på signalveier og signalstoffer i kroppens immunceller kan gi HIV-infiserte et bedre immunforsvar.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
En gruppe forskere fra Universitetet i Oslo er blant de ledende i verden på vannkanalene i hjernen vår. Forskningen deres kan på sikt forbedre behandlingen av pasienter med hjerneslag og noen andre sykdommer som rammer hjernen.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
– Norge var tidlig ute med å etablere rettsodontologien som fag i forhold til andre land og har en svært høy oppklaringsrate når det gjelder identifisering av døde på bakgrunn av tannforholdene, sier professor Tore Solheim. Han er en nestor innen fagfeltet og leder nå et forskningsprosjekt om identifisering av døde.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
– Dei beste ideane mine har eg fått dei gongene eg har vore på fjellet eller på segltur og fått eit skikkeleg overskot. Det seier medisinprofessor Erling C. Seeberg ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet som i år får Anders Jahres store medisinske pris for den banebrytande DNA-forskinga si.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), Forskningsmetode i medisin og biofag, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Kvinnens kosthold før og under svangerskapet kan gi langtidsvirkninger på barnets helse og påvirke dets gener. En stor studie viser nå at kvinner som er tynne eller har ubalansert kosthold, føder barn med større risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.