print logo

Nettsider med emneord «Fysikk»

Publisert 1. mar. 2012 12:50
Jordas største fontene er mer enn 50 000 kilometer høy og spyr ut 300 tonn oksygen i døgnet. Luftfontenen kan gi forklaring på hvordan atmosfærer dannes på andre planeter.
Publisert 1. mar. 2012 10:51
Nordlyset kan føre til at fly i polarområdene mister radioforbindelsen over lengre tid. Nå skal professor Jøran Moen skyte opp raketter for å finne årsaken. Målet er gode varslingsrutiner.
Publisert 3. feb. 2012 10:54
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Sola har gjort livet vårt lysare i millionar av år. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for å skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus på Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Isbjørnen, kongen av Arktis, har fått en ny fiende. En av våre alvorligste miljøgifter er på sterk innmarsj i polare områder. Mengden PCB i isbjørn er alarmerende.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Et nytt solvarmesystem utviklet ved Universitetet i Oslo skal ut på det kommersielle markedet. General Electric har produsert råmaterialet.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Solen når ikke riktig gjennom skylaget og ned til gateplanet i Kinas største by Shanghai. Støvet fra stadig nye byggeprosjekter og smogen og lukten fra kullforbrenning river i nesen. Både i Shanghai og i Beijing kan du skjære i lufta med kniv, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Likevel har bare de færreste av morgensyklistene på vei til jobb utstyrt seg med munnbind.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Han snakker mer enn gjerne om nordlyset, sitt favorittfenomen i det nære verdensrom. På grunn av lysets inspirerende krefter har fysikkprofessor Alv Egeland til alt overmål kalt nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Nylig mottok professoren prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. Og jo da, Egeland har en særegen evne til å kommunisere, når han har tid.
Publisert 1. feb. 2012 12:16

Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.

Publisert 1. feb. 2012 12:15
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys på klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosfærekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje også verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
I foregående nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt vår artikkel «Kritisk sollys på klimadebatten». Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg på materiale som aldri har vært skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller på noen faglige oppklaringer.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader på skog og andre økosystemer. Nå skal norske forskere være med på å bygge opp et nasjonalt overvåkingssystem for sur nedbør i Kina.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
– Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
Publisert 1. feb. 2012 12:08
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor