Nettsider med emneord «Informasjons- og kommunikasjonsteknologi»

Publisert 1. feb. 2012 12:23
Snart vil hele verden nynne på norske middelalderballader. De skal legges ut i det verdensomspennende informasjonssystemet World Wide Web med både lyd, tekst og noter. Informasjon som det tidligere tok dager å finne fram til, vil kunne hentes ut med et lite klikk.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Vår medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er én måte å organisere informasjon på som gir pedagogiske muligheter innen høyere utdanning. Samtidig må akademia sørge for at kommende lærere er fortrolige med nye måter å omgås symboler på.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i vår egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, «virtuelle» virkeligheter. Ennå er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener åpnes også for forskning og undervisning. I universitetsmiljøet er forventningene store, men fenomenet høster også sterk kritikk.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Datanett gir lærere over hele landet nye muligheter: Bli hjemme og bli cand.philol.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Jeg tror jeg er god til å forutsi utviklingen, sier professor Rolf Nordhagen jr. Fra sitt naturlige ståsted to meter over bakken klarte han tidlig å se langt inn i datahverdagen. For over 20 år siden ble han fascinert av de mulighetene et datanett kunne gi. I dag er Internett blitt et vanlig verktøy for universitetsansatte.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Datamaskinen fyller 50 år i år. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for militær og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss nå med sin mediesymbiose. Hva slags tekster får vi? Hvilke kommunikasjonsmønstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike spørsmål kan vi ikke overlate til teknologene. Her må alle bidra, særlig humanistene.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere år har vært preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gjør situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare få år tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i økende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon når de må velge i en flom av informasjon.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for å bygge opp datateknik-kens svar på en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang øker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere nå enn da arbeidet startet for fem år siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, målt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 år i år: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke på folk som sitter inne på kontor. Den som har en jobb som består i stadig å være i bevegelse, gjerne utendørs, trenger en helt annen type utstyr.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:09
De fleste lærere ved norske universiteter og høgskoler er positive til ny teknologi, men oppfatter likevel bruk av IKT som en ekstra byrde. Dette viser de foreløpige resultatene fra en undersøkelse om IKT i høyere utdanning.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Ved bruk av ny teknologi er det foretatt en grunnleggende omstilling av den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Fra kommende høst vil alle de over 300 lærerstudentene være knyttet til det IKT-baserte opplegget.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Det finnes ingen enkle mekanismer der kunnskap overføres mellom ”hoder”. Forskningen på nettbasert læring viser at gode læringssituasjoner ikke kan forstås bare ut fra sosiale aspekter eller teknologiske egenskaper, men oppstår i samspillet mellom dem. Men med ny teknologi oppstår også ny sosial praksis innen høyere utdanning.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er på full fart inn i undervisning og læring ved universitetet. Med stadig ny og bedre teknologi er det lett å tenke at læringen blir tilsvarende god og effektiv. Men er det så enkelt?
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Nyskapning innen utdanningssektoren er nødvendig for økonomisk vekst, konkluderer
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Det faglige innholdet har større plass i samtaler som skjer ansikt-til-ansikt enn samtaler på nett. Det går mer tid til organisering i nettgrupper enn i grupper som møtes fysisk. Veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Det er noen av resultatene fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt om nettbasert læring i medisinstudiet.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Knut Lundby (red.): Flyt og forførelse – fortellinger om IKT, Gyldendal, 2003, 295 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Han blir ikke lenger fornærmet når noen kaller ham nerd. Selv ikke en avisoverskrift som ”Nerdenes konge” i Morgenbladet får ham i slett lune. Ikke det minste. Men informatiker Gisle Hannemyr vil gjerne ha sagt at han liker Shakespeare og at han tror på brobygging mellom akademia og kunsten.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Dagens operasjonsstuer er høyteknologiske laboratorier. Ingeniørene er blitt nesten like viktige som legene. Tredimensjonal bildeframstilling er på full fart inn i kirurgien.
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Han har det man gjerne kaller brede faglige interesser – og tok som student to embetseksamener i samme slengen; én i medisin og én i fysikalsk kjemi. Senere har Lars Walløe forsket på alt fra fysiologi til sur nedbør og hval. Rektor ville han også bli. Det er visst bare en ting medisinprofessoren aldri har gjort: Han har aldri vært i befatning med en pasient.
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Transistorer på sparebluss gjør det mulig å lage databrikker, såkalte mikrochips, som bruker ned til én prosent av energien sammenliknet med dagens løsninger. Slike lavenergikretser vil være billigere å produsere, trenge mindre plass og kan i tillegg gjøre datautstyret atskillig mer robust og driftssikkert enn i dag.