Nettsider med emneord «Kulturvitenskap»

Publisert 1. feb. 2012 12:22
Da dr.philos. Ørnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigsårene, hendte det at informantene ikke følte seg helt vel. Glemselens slør hadde lagt seg over røde faner, gamle kampsanger, folkemøter og Sovjet-tro agitasjon. Og så kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Som arkeolog graver Brit Solli fram historier om et annet folkeslag i en annen verden, ikke historien om våre forfedre. Hun er redd for at den statlige holdningen til arkeologi kan føre til økende frykt for det som er fremmed.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
En ettertraktet modell for velstand, opplysning, demokrati. En representant for en egennyttig, arrogant og aggressiv kolonialisme. Synet på Europa blant arabiske og muslimske intellektuelle har vært preget av en grunnleggende ambivalens. Det gjenspeiler erfaringer som store deler av den muslimske verden har hatt med Europa i moderne tid.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Når vi utestenger muslimene fra samfunnet, fører vi dem inn i ekstremistiske grupper. Med avdempet stemme og konservativt språk advarer førsteamanuensis Kari Vogt ved Institutt for kultur- og samfunnsfag oss mot rasismen og den ensidige stemplingen av innvandrere fra den muslimske verden.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til å være like aktuell i dag som for 50 eller 100 år siden. Uenighet oppstår på flere plan, og særlig i møtet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var på 1800-tallet eller før.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Mat er mat, men det er også noe vi uttrykker oss gjennom. Vi viser kjærlighet og hat, eller vi avviser andres nærhet gjennom å nekte å ta imot den maten vi blir tilbudt. Det framgår av doktoravhand lingen til sosiologen Elisabeth L'orange Fürst.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.
Publisert 1. feb. 2012 12:13

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Publisert 1. feb. 2012 12:13
-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
En nybyggerånd preger de muslimske miljøene i Norge. Vanlige leiligheter eller et gammelt skolerom blir med relativt enkle midler omgjort til moské. Mangfoldet av menigheter er stort, og aktiviteten høy. Professor Saphinaz-Amal Naguib ved Universitetet i Oslo har studert de ”norske” moskéene og livet rundt gudshusene.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Bjarne Hodne, Randi Sæbøe (red): Kulturforskning, Universitetsforlaget, Oslo (2003), 324 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Okser blir ofte oppkalt etter store krigere, sagafigurer, vikingkonger og norrøne guder, men noen okser får navn etter moren.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Da den første pakistaneren døde i Norge i 1973 var samfunnet totalt uforberedt på skikk og bruk i pakistansk begravelse. I dag er pakistanske begravelsesritualer blitt en integrert del av det norske samfunnet.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de færreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Den samiske fortellertradisjonen er en utømmelig kilde for å få innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var før norske misjonærer begynte å formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Bokanmeldelse av Elsbeth Wessels bok: Praha/Prag – Den gyldne by. Sypress forlag, 2005. 322 sider
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Bokanmeldelse av Elsbeth Wessels bok: Praha/Prag – Den gyldne by. Sypress forlag, 2005. 322 sider
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Fonetiker Wencke Ophaug hjelper sangere med den rette uttalen. Nå jakter hun på hvordan den tyske sanguttalen var på syttenhundretallet, den gangen barokkomponist Telemann skrev kantatene sine.
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Interessa for ritual er aukande. Dei er med på både å skape og ta vare på vår kollektive minnearv.
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Tross den voksende antisemittismen i mellomkrigstiden var det et pulserende jødisk-polsk kabaretliv i Warszawa. Etter nazistenes utryddelser, flere polske pogromer og kommunistenes forvisning av jøder i 1968 ble den jødiske minoriteten nesten utslettet. Nå gjenoppliver polske forfattere det markante innslaget av jødiskhet i polsk kultur og historie.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Dei fleste norske etternamna er gardsnamn. Namneforskarar lurer no på kor sterkt etternamnet knyter oss til garden, og om identiteten blir svekka viss gardsnamnet får ei moderne språkdrakt.
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Forskere ved Universitetet i Oslo saumfarer historien i jakten på eksempler. Hvordan har eksempler vært brukt, og hvordan virker de? Har eksempelbruken endret seg gjennom tidene?