print logo

Nettsider med emneord «Litteraturvitenskapelige fag»

Publisert 1. feb. 2012 12:02

Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?

Publisert 1. feb. 2012 12:02

Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.

Publisert 26. okt. 2010 00:00
Geir Farners detaljrike diskusjon av grunnlagsproblemer i litteraturvitenskapen presenterer viktige innspill fra en uventet vinkel.
Publisert 19. mar. 2010 00:00
Forfattaren er primært opptatt av korleis historia er ein vital dimensjon i dei tekstane ho studerer, seier Atle Kittang, professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Han melder boka Et nesten historisk preg. Essays om fransk litteratur av Gro Bjørnerud Mo, professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo.
Publisert 12. okt. 2009 00:00
Kva er forholdet mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Bør også romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar Kjartan Fløgstad og professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson, til ein samtale.
Publisert 12. jun. 2008 00:00
Tross den voksende antisemittismen i mellomkrigstiden var det et pulserende jødisk-polsk kabaretliv i Warszawa. Etter nazistenes utryddelser, flere polske pogromer og kommunistenes forvisning av jøder i 1968 ble den jødiske minoriteten nesten utslettet. Nå gjenoppliver polske forfattere det markante innslaget av jødiskhet i polsk kultur og historie.
Publisert 29. mai. 2008 00:00
Ole Robert Sunde har skrevet bokessay om Johan L. Tønnessons bok: hva er SAKPROSA som kom ut på Universitetsforlaget i 2008.
Sunde (f. 1952) er skjønnlitterær forfatter. Han har utgitt dikt, essays, prosatekster og romaner. Hans siste utgivelse er: Jeg er et vilt begrep. Essays 2007.
Publisert 1. okt. 2007 00:00
I alle biografiane har kona til Ibsen berre fått birolla som ei borgarleg og triviell kvinne. Men det var ho som gav inspirasjon til dei opprørske og kontroversielle kvinnefigurane i Ibsens drama.
Publisert 29. jun. 2007 00:00
Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener Jørgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.
Publisert 12. jun. 2007 00:00
Professor Karin Gundersen ble allerede frankofil på landsgymnaset i Steinkjer. Livsnyteren elsker den franske dannelsen, Paris, katten Sophus og samtaler over et langt måltid. Prispengene fra det svenske akademiet ble brukt på champagne til gode venner.
Publisert 16. nov. 2006 00:00
Fonetiker Wencke Ophaug hjelper sangere med den rette uttalen. Nå jakter hun på hvordan den tyske sanguttalen var på syttenhundretallet, den gangen barokkomponist Telemann skrev kantatene sine.
Publisert 21. apr. 2006 00:00
Selv om Ibsens brev går for å være tørre, tilknappede og trivielle, er mange av dem rene fyrverkerier. Det mener forsker Ståle Dingstad ved Senter for Ibsen-studier. Brevene slår hull på myten om den ensomme, underkjente, misforståtte dramatikeren som drives utenlands. I virkeligheten hadde han et bredt nettverk med støttespillere.
Publisert 14. okt. 2005 00:00
Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de færreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.
Publisert 10. mai. 2005 00:00
Hysteri er historisk, kulturelt og etymologisk nært forbundet med kvinnen, den kvinnelige kroppen og den kvinnelige seksualiteten – til tross for at det også finnes mannlig hysteri, påpeker idéhistorikeren Hilde Bondevik. Selv leter hun på Gaustad sykehus og i Ibsens skuespill etter ulike framstillinger av diagnosen.
Publisert 18. mar. 2005 00:00
Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.
Publisert 5. jan. 2005 00:00
Tolstoj tok nesten knekken på ham. Dostojevskij har gjort ham populær som foredragsholder. Tsjekhov har han forlatt mellom to permer, mens Pusjkin er hans siste kjærlighet. ”Liv og diktning” heter hans nye bok om Anton Tsjekhov. Boken om professor Geir Kjetsaas eget liv kunne ha hett ”Liv og diktere”. Russiske, vel å merke.
Publisert 10. des. 2004 00:00
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
Publisert 10. des. 2004 00:00
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
Publisert 1. feb. 2004 00:00
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
Publisert 1. feb. 2004 00:00
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
Publisert 1. feb. 2004 00:00
Utdrag fra Aristoteles Retorikken 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av Øyvind Andersen.
Publisert 1. feb. 2004 00:00
– Vi mennesker har en fantastisk ressurs i språket. Det er et mirakel. Vi er jo dyr, men har likevel evnen til å artikulere våre erfaringer, sier Kjell Lars Berge. Derfor mener han at vitenskapsretorikk er spesielt viktig for at vi skal forstå ordets makt gjennom tekst.
Publisert 1. jan. 2004 00:00
KERMAN, Iran: Behzad Ghaderi var tolv år gamal då han oppdaga kva han skulle bli. Han hadde lese ”Bygmester Solness” av Henrik Ibsen, og kjent igjen faren sin i hovudpersonen. I dag er han Ibsen-forskar ved Universitetet i Kerman i Iran.
Publisert 1. jan. 2004 00:00
Hva er felles for de fleste fagene innen humaniora? Jo, studiet av historiske tekster. Likevel har det vært lite tverrfaglig debatt om dette temaet. Det forsøker forskergruppen bak seminaret Tekst/Historie å gjøre noe med.
Publisert 1. mar. 2003 00:00
Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad håper universitetene i Irak kan gjenoppstå som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press både fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religiøse bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.