Nettsider med emneord «Litteraturvitenskapelige fag» - Side 2

Publisert 1. feb. 2012 12:23
«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”dødt språk”, er det slett ikke utdødd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til å forstå klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad håper universitetene i Irak kan gjenoppstå som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press både fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religiøse bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Tolstoj tok nesten knekken på ham. Dostojevskij har gjort ham populær som foredragsholder. Tsjekhov har han forlatt mellom to permer, mens Pusjkin er hans siste kjærlighet. ”Liv og diktning” heter hans nye bok om Anton Tsjekhov. Boken om professor Geir Kjetsaas eget liv kunne ha hett ”Liv og diktere”. Russiske, vel å merke.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Henrik Wergelands hus på Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?

Publisert 1. feb. 2012 11:55
Fonetiker Wencke Ophaug hjelper sangere med den rette uttalen. Nå jakter hun på hvordan den tyske sanguttalen var på syttenhundretallet, den gangen barokkomponist Telemann skrev kantatene sine.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.

Publisert 1. feb. 2012 11:49
Ole Robert Sunde har skrevet bokessay om Johan L. Tønnessons bok: hva er SAKPROSA som kom ut på Universitetsforlaget i 2008.
Sunde (f. 1952) er skjønnlitterær forfatter. Han har utgitt dikt, essays, prosatekster og romaner. Hans siste utgivelse er: Jeg er et vilt begrep. Essays 2007.
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Professor Karin Gundersen ble allerede frankofil på landsgymnaset i Steinkjer. Livsnyteren elsker den franske dannelsen, Paris, katten Sophus og samtaler over et langt måltid. Prispengene fra det svenske akademiet ble brukt på champagne til gode venner.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Da Torill Steinfeld fylte 16 år, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts hånd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "… ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Alle lovpriser eventyrene til H.C. Andersen, men bare de færreste kjenner til skuespillet Mulatten som gir et bilde av samfunnets negerfordommer på attenhundretallet.
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Fedrene har en oppsiktsvekkende sentral plass i Henrik Ibsens liv og diktning, mener Jørgen Lorentzen. Han lanserer en helt ny lesning av farsproblematikken hos Ibsen.
Publisert 1. feb. 2012 11:52
I alle biografiane har kona til Ibsen berre fått birolla som ei borgarleg og triviell kvinne. Men det var ho som gav inspirasjon til dei opprørske og kontroversielle kvinnefigurane i Ibsens drama.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Tross den voksende antisemittismen i mellomkrigstiden var det et pulserende jødisk-polsk kabaretliv i Warszawa. Etter nazistenes utryddelser, flere polske pogromer og kommunistenes forvisning av jøder i 1968 ble den jødiske minoriteten nesten utslettet. Nå gjenoppliver polske forfattere det markante innslaget av jødiskhet i polsk kultur og historie.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
– Når norske biografer framstiller diktere som eksepsjonelle unntaksmennesker og forfulgte outsidere, er dette trekk ved dikterrollen som kan føres tilbake til antikken, hevder Marianne Egeland som nå har tatt doktorgrad på