print logo

Nettsider med emneord «Matematikk og naturvitenskap»

Publisert 1. feb. 2012 12:16

Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.

Publisert 1. feb. 2012 12:11

Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.

Publisert 1. feb. 2012 12:07

Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,

Publisert 1. feb. 2012 12:07

Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.

Publisert 1. feb. 2012 12:05

Sosiobiologi er et fagfelt så minelagt med kontrovers at de aller fleste ikke våger annet enn å trå uhyre varsomt når temaet kommer opp. Biologer og samfunnsvitere skyter vilt på hverandre uten nødvendigvis å treffe noe eller noen, men også innenfor biologien finnes uenigheter omkring sosiobiologi.

Publisert 1. feb. 2012 12:05

Biologen Iver Mysterud vil sette Darwins evolusjonslære på den akademiske dagsorden og forsøker å veilede oss gjennom faghistorie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser i sin nye bok Mennesket og moderne evolusjonsteori.

Publisert 1. feb. 2012 12:04

Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.

Publisert 1. feb. 2012 12:04

Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.

Publisert 1. feb. 2012 12:01

Matematikerne Erling Størmer og Ola Bratteli fikk årets pris for fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.

Publisert 1. feb. 2012 12:00

Kjempestore undervannsbølger ble første gang oppdaget da amerikanerne dro til månen og så merkelige striper i havområdene. Nå bruker forskere på Universitetet i Oslo matematiske modeller og simuleringer i jakten på større forståelse av undervannsbølger.

Publisert 1. feb. 2012 12:00

Matematikere har funnet opp en presis formel som gjør det svært enkelt å beregne kreftene i ekstrembølger. Det Norske Veritas sier formelen er et meget viktig bidrag for sikkerhetsberegningen av oljeplattformer i Nordsjøen. Dagens formler underestimerer bølgene med opptil 50 prosent.

Publisert 1. feb. 2012 11:59

Som de første i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt større forståelse for hva som skjer i selve cellekjernen.

Publisert 1. feb. 2012 11:52

Sjøbunnen langs kysten fra Nord-Trøndelag og nordover til Kirkenes er i løpet av de siste 30–40 årene forvandlet fra en frodig, produktiv tareskog til en ørken med millioner av kråkeboller. – Dette er en økologisk katastrofe større enn noe oljeutslipp, sier forskerne Stein Fredriksen og Hartvig Christie.

Publisert 17. nov. 2011 00:00
For å finne de kjemiske egenskapene i supertunge grunnstoffer, må kjemikere gjennomføre et av verdens mest krevende, kjemiske forsøk på noen sekunder. Her er UiO i verdensfronten.
Publisert 15. nov. 2011 00:00
Alle tunge grunnstoffer er skapt i gigantiske supernovaeksplosjoner. Nå duellerer forskere om å lage verden tyngste grunnstoff i et laboratorium. Produksjonsmengde: Mindre enn ett atom i måneden. Levetid: Noen beskjedne mikrosekunder.
Publisert 14. nov. 2011 00:00
Ny UiO-oppfinnelse kan fordoble effekten i dagens solcellepanel. Hemmeligheten er å bekle solcellene med en nanotynn folie bestående av solkremstoff og det grunnstoffet som brukes til å lage rødfargen på tvskjermer.
Publisert 8. nov. 2011 00:00
Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.
Publisert 31. okt. 2011 00:00
Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden.
Publisert 30. aug. 2011 00:00
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
Publisert 10. apr. 2011 00:00
Om noen år kan legen sjekke beinbrudd med en håndholdt radar. Undersøkelsen vil bli like ufarlig som strålingen fra et kjøleskap.
Publisert 4. apr. 2011 00:00
Ved det lille universitetet i Europas utkant oppstod det i løpet av 1930-tallet – med dets kriser og økonomiske knapphet – et internasjonalt ledende forskningsmiljø i kjemi. Hvordan var det mulig?
Publisert 23. mar. 2011 00:00
– Kristine Bonnevies målbevisste karriere var til inspirasjon for andre kvinner, sier Lauritz Sømme. Selv er han barn av universitetets andre mor i vitenskapelig stilling.
Publisert 23. mar. 2011 00:00
Hun er Norges første kvinnelige professor, en pionér innen genetikk og cellebiologi, og en foreleser av Guds nåde. Hun døde for 63 år siden, men noen biografi har hun aldri fått.
Publisert 7. mar. 2011 00:00
It is possible to buy and sell cold, heat, rain and snow on the Chicago Stock Exchange. A professor in stochastic analysis has found the optimal formula for reducing the risk of storm shopping.
Publisert 10. jan. 2011 00:00
Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens strømforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland.