Nettsider med emneord «Matematikk og naturvitenskap»

For å finne de kjemiske egenskapene i supertunge grunnstoffer, må kjemikere gjennomføre et av verdens mest krevende, kjemiske forsøk på noen sekunder. Her er UiO i verdensfronten.

Alle tunge grunnstoffer er skapt i gigantiske supernovaeksplosjoner. Nå duellerer forskere om å lage verden tyngste grunnstoff i et laboratorium. Produksjonsmengde: Mindre enn ett atom i måneden. Levetid: Noen beskjedne mikrosekunder.

Ny UiO-oppfinnelse kan fordoble effekten i dagens solcellepanel. Hemmeligheten er å bekle solcellene med en nanotynn folie bestående av solkremstoff og det grunnstoffet som brukes til å lage rødfargen på tvskjermer.

Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.

Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden.

Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.

Om noen år kan legen sjekke beinbrudd med en håndholdt radar. Undersøkelsen vil bli like ufarlig som strålingen fra et kjøleskap.

Ved det lille universitetet i Europas utkant oppstod det i løpet av 1930-tallet – med dets kriser og økonomiske knapphet – et internasjonalt ledende forskningsmiljø i kjemi. Hvordan var det mulig?

– Kristine Bonnevies målbevisste karriere var til inspirasjon for andre kvinner, sier Lauritz Sømme. Selv er han barn av universitetets andre mor i vitenskapelig stilling.

Hun er Norges første kvinnelige professor, en pionér innen genetikk og cellebiologi, og en foreleser av Guds nåde. Hun døde for 63 år siden, men noen biografi har hun aldri fått.

It is possible to buy and sell cold, heat, rain and snow on the Chicago Stock Exchange. A professor in stochastic analysis has found the optimal formula for reducing the risk of storm shopping.

Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens strømforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland.

For fem til ti millioner år siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. Nå er geologene usikre på om det fins olje i delelinjeområdet.

Professor ved UiO har funnet oppskriften på hvordan du kan finne diamanter. Oppdagelsen hans gir en helt ny forståelse av Jordas indre.

Institutt for informatikk er et av de sterkeste IT-miljøene i Europa. Nå flytter informatikerne inn i landets mest moderne universitetsbygning.

80 prosent av Asias befolkning får drikkevann fra elver som starter i Tibet. Nå undersøker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det sårbare høyfjellsområdet blir påvirket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.

Hvordan varierer størrelsen på dyrebestander over tid – og fra sted til sted? Og hvorfor? Hvor sårbare er dyrene for inngrep i naturen? Vil de klare å flytte seg med klimaendringene? Dette er viktige spørsmål i økologisk forskning – og noe som det investeres mye i å forstå. Men tenk om et av grunnpremissene for viktige deler av forskningen viser seg å være feil?

Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.

Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten strøm. Gevinst: Bedre helse.

De siste 60 årene er sesongen for enkelte sopparter forskjøvet med opptil halvannen måned. Klimaendringene har skylden.

DNA-analyser har endret soppens stamtavle dramatisk. Analysene har også avdekket et langt større soppmangfold under bakken. Nå må alle soppbøkene skrives om.

Hva er et menneske? På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.

Den nye inndelingen i 117 naturtyper gjør det lettere å beskrive naturmangfoldet i Norge. Når forvaltningen tar de nye naturdefinisjonene i bruk, kan samfunnet spare hundrevis av millioner kroner.

I permafrosten fins et frossent DNA-arkiv. Det er et fingeravtrykk av fortidens økologiske systemer. Forskere kan nå slå fast at mammuten i Sibir gresset på enger med ballblom, gulaks, fjellfiol, blokkebær og forglemmegei.

Botanikere vil samle inn frø fra minst 60 prosent av de utryddingstruete plantene i Norge. De 100 som var lettest å finne, ble samlet inn i fjor. Nå gjenstår de 120 vanskeligste artene.