Nettsider med emneord «Matematikk og naturvitenskap» - Side 13

Publisert 1. feb. 2012 11:41
Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens strømforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye strøm som hele forbruket i Hordaland.
Publisert 1. feb. 2012 11:41
It is possible to buy and sell cold, heat, rain and snow on the Chicago Stock Exchange. A professor in stochastic analysis has found the optimal formula for reducing the risk of storm shopping.
Publisert 1. feb. 2012 11:41
– Kristine Bonnevies målbevisste karriere var til inspirasjon for andre kvinner, sier Lauritz Sømme. Selv er han barn av universitetets andre mor i vitenskapelig stilling.
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Hun er Norges første kvinnelige professor, en pionér innen genetikk og cellebiologi, og en foreleser av Guds nåde. Hun døde for 63 år siden, men noen biografi har hun aldri fått.
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Ved det lille universitetet i Europas utkant oppstod det i løpet av 1930-tallet – med dets kriser og økonomiske knapphet – et internasjonalt ledende forskningsmiljø i kjemi. Hvordan var det mulig?
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Om noen år kan legen sjekke beinbrudd med en håndholdt radar. Undersøkelsen vil bli like ufarlig som strålingen fra et kjøleskap.
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Noen diabetespasienter får intet varsel før de besvimer av lavt blodsukker. En moderne svettemåler kan gi varselet i tide. Skiskyttere og ME-pasienter kan også få glede av svettemåleren.
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden.
Publisert 1. feb. 2012 11:39
Over halvparten av all energien i verden går tapt i unyttig spillvarme. Nå kan mye av dette varmetapet omdannes til strøm.
Publisert 1. feb. 2012 11:39
Ny UiO-oppfinnelse kan fordoble effekten i dagens solcellepanel. Hemmeligheten er å bekle solcellene med en nanotynn folie bestående av solkremstoff og det grunnstoffet som brukes til å lage rødfargen på tvskjermer.
Publisert 1. feb. 2012 11:39
Alle tunge grunnstoffer er skapt i gigantiske supernovaeksplosjoner. Nå duellerer forskere om å lage verden tyngste grunnstoff i et laboratorium. Produksjonsmengde: Mindre enn ett atom i måneden. Levetid: Noen beskjedne mikrosekunder.
Publisert 1. feb. 2012 11:39
For å finne de kjemiske egenskapene i supertunge grunnstoffer, må kjemikere gjennomføre et av verdens mest krevende, kjemiske forsøk på noen sekunder. Her er UiO i verdensfronten.
Publisert 14. mars 2005 00:00
Har du tenkt på hvorfor en brødskive som oftest lander med pålegget ned eller hvilken vei vannet renner ut av badekaret? Her er svarene!
Publisert 15. des. 2004 00:00
Det kan ta 15 år fra bølgeforskerne får ideen om en matematisk formel til industrien tar den i bruk. Bølgeforskerne utvikler derfor formler som er tilpasset fremtidens regnekraft.
Publisert 6. okt. 2004 00:00
Geologer tok i bruk simuleringer som en av mange puslespillbrikker for å slå fast at vulkanutbrudd har ført til klimaendringer.
Publisert 4. okt. 2004 00:00
Hva er hva?
Publisert 1. jan. 2001 00:00
Bokmelding
Publisert 4. mars 2000 00:00
Anmeldelse av Geir Hestmark: Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo 1999 (862 s.)
Publisert 1. jan. 2000 00:00
Thomas Hylland Eriksen & Dag O. Hessen: Egoisme. Aschehoug 1999.
Publisert 1. jan. 1999 00:00
Vi viser til artikkelen ”Kritisk sollys på klimadebatten” av astrofysikerne Pål Brekke og Oddbjørn Engvold (heretter forkortet til B og E) i Apollon 3/98. Vi kan i hovedsak slutte oss til de kommentarene som er gitt i tilsvaret fra Seip og Fuglestvedt i Apollon 4/98, men vi vil gjerne være mer spesifikke på noen punkter.
Publisert 1. jan. 1999 00:00
I boken Klima for alle pengene! etterlyser Øystein Noreng, Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesielt den vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hang til å mistenkeliggjøre sentrale aktører i klimadebatten vanskeliggjør imidlertid en saklig debatt.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Norske biologer i fronten: - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvit fluesnapper. Dette førte oss over i nye og spennende fagområder, forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-Peter Sætre.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er «stor allmenn interesse for den såkalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi».
Publisert 1. apr. 1998 00:00
I vår gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til å avdekke nye deler av utviklingshistorien. Forskningen har også resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen spørsmål som pirrer vår nysgjerrighet.
Publisert 1. mars 1998 00:00
Idet jeg er i ferd med å pakke ryggsekken for noen dager i felt (populasjonsundersøkelser av antatt sjeldne plantearter i Oslofjorden), mottar jeg manuskriptet «Fargerik urokråke», en presentasjon av liv og lære formidlet av instituttbestyrer ved Biologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologi som tema. Den nye redaktør ønsker debatt, og han ante at synet på hva biologisk forskning er og bør være, kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets største institutt. Han hadde på forhånd spurt meg om jeg ville lese intervjuet før det gikk i trykken og eventuelt kommentere og opponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakelig feltbotaniker. Jeg sa ja.