Nettsider med emneord «Matematikk og naturvitenskap» - Side 4

Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11

Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.

Publisert 1. feb. 2012 12:10
En tilfeldighet førte lingvistene Inger Moen og Hanne Gram Simonsen til Avdeling for mekanikk ved Matematisk institutt. Resultatet er blitt et tverrfaglig samarbeid mellom lingvistikk og fluidmekanikk som har gitt ny kunnskap om uttalen av t- og d-lyden.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Drama og rollespill er gode metoder til å øke elevenes kompetanse.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:10
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste årene. Nå kan forskerne søke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn før, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbjørn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest nøyaktige når en skal finne likheter mellom gener, ifølge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Datasystemer er en ung oppfinnelse. Software er hittil blitt utviklet av unge, smarte hoder, litt tilfeldig og veldig individuelt. Dette gjør det vanskelig å utvikle systemene videre, fordi ingen har oversikt over hvordan store software-systemer fungerer, selv ikke innenfor samme bedrift og samme program. Nå har Lars Bratthall (29) kanskje funnet deler av løsningen på problemene.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
– Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post før hun begynte på den praktisk-pedagogiske utdanningen. Nå har hun lært seg de digitale verktøyene, men er usikker på hvor mye av denne kunnskapen hun vil få bruk for som lærer.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
En rekke kjente, men også ukjente molekyler er de siste årene funnet i verdensrommet. Forskningen på universets kjemi kan også bidra til informasjon om hvordan livet oppstod og om det finnes livsformer andre steder enn på Jorden.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
John Grue er professor i fluidmekanikk (væske) og driver med bølgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om å være sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
– Kjemi blir ofte forbundet med forurensende stoffer, giftig røyk fra industrien eller skumle ting som eksploderer. Men kjemi er ikke hva du tror! konstaterer professor Einar Uggerud og viser til at faget nå utvikler seg i retninger som både er miljøvennlige og på andre måter framtidsrettet.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Sopp fra hele verden samles i sirlig orden i sin egen bank på Tøyen. Banksjef er Gro Gulden, som et helt yrkesliv har hatt oversikt og orden over de mange tusen soppartene som finnes her i landet.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Mykolog Trude Vrålstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med å rense og beplante jord som er ødelagt av industri og tungmetaller. Nå reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for å forske videre, og går det som Vrålstad håper, kan sopp gi oss direkte miljøhjelp i framtiden.
Publisert 1. feb. 2012 12:07

Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,

Publisert 1. feb. 2012 12:07
Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Hvordan aerosolpartikler påvirker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker på nettopp disse små partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Samarbeid på globalt plan er eneste vei når klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgjørelser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar på verdensarenaen innen klimaforskning.