Nettsider med emneord «Matematikk og naturvitenskap» - Side 5

Publisert 1. feb. 2012 12:07
Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?
Publisert 1. feb. 2012 12:07

Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.

Publisert 1. feb. 2012 12:07
Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Det nære samarbeidet mellom geologer og fysikere ved Universitetet i Oslo, er enestående i internasjonal forskning. Ingen andre land har gjort noe liknende. Samarbeidet har mange års erfaring å bygge videre på, når forskergruppen nå er kommet gjennom nåløyet og fått status som Senter for fremragende forskning (SFF).
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Mye av dagens kjemiske forskning foregår på datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer nøyaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensrør blir skittent.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Matematikk blir kalt vitenskapens språk. Uten matematikk kunne vi ikke nådd månen eller hatt vitenskapelig værvarsling. Det nye «Senter for fremragende forskning - Matematikk for anvendelser» ved UiO skal bidra til å forbedre grunnlaget for matematiske beregninger innen en rekke anvendelsesområder.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Publisert 1. feb. 2012 12:07
I en tid hvor engasjementet for miljøvern vel nærmest er på et bunnivå, er det kommet en bok med kritikk av økologiens ideologiske og kunnskapsmessige grunnlag. Men kritikken er dessverre lite aktuell.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Allerede som barn lærer de fleste om dette naturens under: At selv om snøfnuggene daler ned i millioner, er de alle forskjellige. Og det er faktisk sant. Hver snøkrystall er unik, men ser man nærmere på dem, er det likevel mange likhetstrekk i oppbygningen.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Mye av dagens materialforskning dreier seg om myke materialer. Tverrfaglig forskning mellom kjemi og farmasi fokuserer nå på hydrogeler. Disse stoffene kan blant annet brukes til å skreddersy materialer som midlertidig erstatter tapt vev eller frisetter medikamenter i kroppen.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Matematikeren Niels Henrik Abel ble født for 200 år siden, og jubileet har vært behørig markert. Men hva er det som fortsatt fascinerer ved hans vitenskapelige arbeider fra begynnelsen av 1800-tallet? Hva er Abels arv til dagens forskere?
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Jens Braarvig og Bent Natvig m.fl. (red.), To kulturer? Pax Forlag: Oslo 2002, 155 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Farmasiprofessor Jo Klaveness er ”norgesmester” i patenter, men han advarer mot overdreven tro på at kommersialisering i nær framtid vil kunne gi universitetene store inntekter. Han er mer opptatt av å dyrke fram en kultur blant de vitenskapelig ansatte hvor det er like viktig å patentere som å publisere.
Publisert 1. feb. 2012 12:05

Sosiobiologi er et fagfelt så minelagt med kontrovers at de aller fleste ikke våger annet enn å trå uhyre varsomt når temaet kommer opp. Biologer og samfunnsvitere skyter vilt på hverandre uten nødvendigvis å treffe noe eller noen, men også innenfor biologien finnes uenigheter omkring sosiobiologi.

Publisert 1. feb. 2012 12:05

Biologen Iver Mysterud vil sette Darwins evolusjonslære på den akademiske dagsorden og forsøker å veilede oss gjennom faghistorie, begrepsanalyse, teori, empiri og faglige kontroverser i sin nye bok Mennesket og moderne evolusjonsteori.

Publisert 1. feb. 2012 12:05
Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Ved å sette sammen atomer på nye måter kan forskerne skape nye materialer med helt nye egenskaper. Mikro- og nanoteknologi handler om å kontrollere naturens minste byggesteiner. Denne kunnskapen er helt nødvendig for framtidens teknologiske utvikling.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Komponentene i datamaskiner blir bare mindre og mindre. Men når dimensjonene blir små nok, trer nye fysiske lover i kraft. Professor Yuri Galperin og hans medarbeidere prøver å finne ut hvordan signaltransport skjer helt ned til det enkelte elektron. På den måten legges blant annet grunnlaget for nye generasjoner integrerte kretser.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan også bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for å se hvordan de kvantiserte magnetfelt-trådene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Da kjemiprofessor Karl Petter Lillerud hadde forskningstermin ved Universitetet i Santa Barbara i California, gjorde han et eksperiment han selv betegner som ”far fetched”. Resultatet er ikke desto mindre oppsiktsvekkende: et molekyl med en struktur som verden aldri før har sett. Det kan få svært stor betydning for legemiddelindustrien.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. Nå inntar de store kjøtteterne universitetets naturhistoriske museer. Men på tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan også lære noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av år.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Den unge forskeren David Quist utløste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet på Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Knut Lundby (red.): Flyt og forførelse – fortellinger om IKT, Gyldendal, 2003, 295 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:04

Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.