Nettsider med emneord «Medievitenskap og journalistikk»

Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Bare en halv prosent av norske menn er voldtektsforbrytere. Men det er nok til å skape en stemning av frykt blant kvinner. Den samme uroen skaper mediene hos forskere som er blitt misbrukt av en journalist.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Kulturjournalisten diskuterer gjerne forfatterens intensjoner med boken og lar ham mene noe om vår sammensatte samtid. Litteraturviteren dekonstruerer teksten, eller kanskje ser hun den i et leserorientert perspektiv. Avstanden mellom akademias og avisenes dialog om litteratur kan være himmelvid. Fins det likevel mulige møtepunkter?
Publisert 1. feb. 2012 12:21
For å møte utfordringen fra de kommersielle kanalene har NRK-Fjernsynet utviklet to ulike programstrategier med rom for kreativitet og fornyelse. Men innovasjonene i det populærkulturelle mediet følger ikke elitekulturens mønster.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Mens TV2 fra første stund hadde en enhetlig ideologi og et enhetlig mål, eksisterer det en schizofreni innad i NRK-Fjernsynet. Forskjellige grupperinger har helt ulike syn på både form og innhold i programmene.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Foreløpig har journalistene i Estland og Latvia gode jobbmuligheter, men de tjener dårlig. I Latvia tar de penger under bordet for å intervjue folk. Journalistene har et dårlig yrkessamhold.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Det blir stadig mer vold på film. Men dagens kinogjengere er ikke opptatt av volden i seg selv. De er opptatt av filmens tekniske kvaliteter og det kunstneriske uttrykket. Videogenerasjonen har sett for mye film til at de lar seg affisere av voldsscener.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Humanister har en tendens til å komme med gammelt nytt innenfor medieforskningen. Generelt har samfunnsvitere mer greie på hva humanister har forsket på, enn omvendt, sier medieforsker Anita Werner.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Datamaskinen fyller 50 år i år. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for militær og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss nå med sin mediesymbiose. Hva slags tekster får vi? Hvilke kommunikasjonsmønstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike spørsmål kan vi ikke overlate til teknologene. Her må alle bidra, særlig humanistene.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere år har vært preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gjør situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare få år tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i økende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon når de må velge i en flom av informasjon.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Grunnforskningen er den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger. Men hva er det egentlig som gjør at forskerne kan si at de driver grunnforskning? Og hva er hensikten med det de da driver med?
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Statsministeren møter folket via høringer på Internett. Kjente forfattere publiserer sine bøker her i protest mot forlagsbransjen og uinteresserte kulturpolitikere. Én million nordmenn har nå tilgang til Internett. Er «nettet» i ferd med å bli en viktig kanal for offentlig debatt eller bare en ny markedsplass?
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Det er mye snakk om de mange mulighetene de nye mediene vil gi oss. Ofte gjentas det at medierevolusjonen vil endre både forskning, utdanning og underholdning. Men hva består egentlig endringene i, når en ser bort fra det stadig økende antall datamaskiner og utbredelsen av digitale nettverk? Hvem skal skape endring og fornyelse i de digitale mediene? Medieforskeren Gunnar Liestøl viser i denne artikkelen hvordan humanistene kan spille en aktiv, men kanskje uvant rolle.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Bokmelding
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Hvorfor blir den pågående sultkatastrofen i Afrika så lavt prioritert i mediene? Hvorfor aksepterer vi en grad av lidelse og håpløshet der som vi aldri ville akseptert i noen annen del av verden? En nærliggende forklaring på den svake mediedekningen er at krig mot terror og Irak-krisen har okkupert det meste av utenriksnyhetenes plass den senere tid, men det forklarer på langt nær alt.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Når går journalistens tolkninger over til å bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem når mediene påvirker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn på politikken ligger til grunn for medienes oppslag?
Publisert 1. feb. 2012 12:04
– Mediene er vår tids fremste rituelle ressurs, hevder Gunnar Sæbø i en ny doktoravhandling. Han avviser dermed vår moderne tids utbredte påstand om at ritualer og tradisjoner er på vikende front.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
– Jeg er lei. Møkka lei.
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Sniker de kommersielle radio- og tv-kanalene seg unna sine forpliktelser som allmennkringkastere? Flere medieforskere mener ja og frykter at enkeltgrupper blir oversett når de kjøpesterke er den viktigste målgruppen.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Medieforsker Anders Fagerjord ser på den retoriske tradisjonen som et roteloft hvor han finner de analytiske redskapene han trenger for å forstå nye medier.
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Stadig flere krigsbarn og tatere søker billighetserstatning fra staten for mobbing de ble utsatt for i barndommen. Mange blir avspist med 20 000 kroner. De opplever beløpet som direkte smålig og krenkende i forhold til det de har vært gjennom.
Publisert 1. feb. 2012 11:44
Populære svenske jentebloggere blir lest av hundretusenvis hver uke, og de kan blogge på heltid gjennom å tillate annonser på nettsiden sin. Hva slags verdier er det de forfekter i bloggene sine?
Publisert 1. mars 2003 00:00
Yngve Benestad Hågvar: Hele folkets diskurs – en kritisk diskursanalyse av den gode VG-sak, Skrifter fra prosjektmiljøet Norsk sakprosa, 2003, 370 s.
Publisert 1. jan. 2001 00:00
Bokmelding
Publisert 4. mars 2000 00:00
Anmeldelse av Liv Hausken och Peter Larsen (red.): Medievitenskap.4 bind. Fagbokforlaget, Bergen 2000
Publisert 1. jan. 2000 00:00
Harald Hornmoen (1999): Vitenskapens vakthunder. Innføring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug. 232 sider.