Nettsider med emneord «Molekylærbiologi»

Publisert 1. feb. 2012 12:16
Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Enorme mengder gener fra dyr, planter og mennesker er blitt kartlagt de siste årene. Nå kan forskerne søke gjennom gendataene opptil ni ganger raskere enn før, ved hjelp av en vanlig PC og dataprogrammene til UiO-forsker Torbjørn Rognes. Programmene er verdens raskeste og mest nøyaktige når en skal finne likheter mellom gener, ifølge professor Erling Seeberg ved Instituttgruppe for laboratoriemedisin.
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Mykolog Trude Vrålstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med å rense og beplante jord som er ødelagt av industri og tungmetaller. Nå reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for å forske videre, og går det som Vrålstad håper, kan sopp gi oss direkte miljøhjelp i framtiden.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Antidopingbevegelsen blir ikke arbeidsledig på lenge. Om en halv mannsalder kan vi få neste generasjons ytelsesfremmende juksemidler i form av gendoping eller treningspillen.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Prostatakreft er en av de vanligste krefttypene som rammer menn i Norge. Det finnes ingen gode behandlinger i dag, men arbeidet til Fahri Saatcioglu og hans gruppe på Institutt for molekylær biovitenskap kan være med på å rette på dette i framtiden. Blant annet undersøker forskerne kokte, røde tomater.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
I pytter, dammer og småvann over hele Østlandet svømmer en liten ukjent fisk med en bemerkelsesverdig evne. I iskaldt vann kan den leve uten oksygen i seks måneder.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Luktesansen er viktig for fiskens seksualliv. Paringsklare hunnfisker sender ut kjemiske signaler som informerer hannene når de skal jage bort konkurrentene sine, når de skal beile og når akten kan begynne.
Publisert 1. feb. 2012 11:55
Ergrer du deg over tulipaner som visner fort? Ved Universitetet i Oslo har Melinka Alonso Butenko sammen med sin veileder Reidunn Aalen klart å identifisere hvilket gen som regulerer når en plante mister kronbladene sine. Hvis man finner det tilsvarende genet hos tulipaner, kan det bli en blomstrende affære.
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Den heter Serpula lacrymans på latin og er alle huseieres skrekk. DNA-analyser viser at den ekte hussoppen har reist fra Nordøst-Asia til Europa – antakelig på treskuter for ikke mange århundre siden. Den liker seg svært godt i våre fuktige murhus med mye trevirke.
Publisert 1. feb. 2012 11:50
– Jeg har ofte sett meg rundt på universitetet og tenkt:
Å, Gud, alle de flinke folkene.
Men jeg har klart meg bra, jeg også.
Jeg må si det.
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Spiss giftslørsopp er den farligste giftsoppen i Norge. Selv en ørliten bit kan ødelegge nyrene. En hypotese er at soppen er blitt giftig fordi den renser bakken for aluminium og farlige tungmetaller.
Publisert 1. feb. 2012 11:42
DNA-analyser har endret soppens stamtavle dramatisk. Analysene har også avdekket et langt større soppmangfold under bakken. Nå må alle soppbøkene skrives om.