Nettsider med emneord «Pedagogiske fag»

Svein Sjøberg: Naturfag som allmenndannelse. En kritisk fagdidaktikk. Ad Notam Gyldendal 1998.

- Vi har lett for å skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet på den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse på den andre siden, som om det skulle være umulig å oppnå begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig å skape en skole som tar vare på helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er å ta vare på barns nysgjerrighet og glede ved å lære, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep "vekstsone" som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):

Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de på en nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være. De tar en erindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk, uten særlig kritisk omtanke.

Det er en myte at barn som lærer to språk samtidig, lærer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med språkforskeren har Apollon besøkt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt å styrke tospråkligheten til sin fem år gamle datter Sophie, som har begynt på Den franske skolen i Oslo.

Påstand: En stor andel av elevene i vår 13-årige enhetsskole kjeder seg i de fleste timer, og mange har med god grunn følelsen av å være faglige tapere. Mye av årsaken ligger i en læreplan-, pensum- og prestasjonsfiksering som hindrer elevene i å bli sett og møtt som unike individer. Det samme gjelder universitetets studenter.

De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har vært drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.

Egentlig var det lærer hun skulle bli, Frøydis Hertzberg. Så ble det i stedet til at hun forsket på det skoleverket hun aldri kom til å undervise ved.

Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Drama og rollespill er gode metoder til å øke elevenes kompetanse.

Innvandrerungdom sliter med den norske alkoholkulturen og balanserer på en knivsegg mellom moderat festdrikking med norsk ungdom og fredagsbønn i moskeen. De som mister balansen har intet sikkerhetsnett. Mange blir utstøtt av familien.

Språkutviklinga til norske barn er svært dårleg kartlagd. Det gjer det langt verre å hjelpe ungar med språkvanskar.

Gjennom arbeidet med ulike former for funksjonshemning beskjeftiger spesialpedagogikken seg med de kroppslige sidene ved den menneskelige eksistens. Dette bør avspeiles så vel i forskning, teoriutvikling og undervisning, sier dr.scient. i spesialpedagogikk, Liv Duesund.

Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.

Det må være et tankekors at om lag 40 prosent av førsteårsstudentene stryker til «Forberedende». Det kan ikke være rasjonelt og må si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-åringer.

I dag vet forskerne mye om hva som ikke får elevene til å tenne på naturfagene i skolen. De vet mindre om hva som faktisk får dem til å tenne. Det har de tenkt å gjøre noe med.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.

Jon Hustad: Skolen som forsvann, Det Norske Samlaget, 2002, 160 s.

Det er enklere å få tilgivelse i Uganda enn i Norge. En barnesoldat med mange drap på samvittigheten fikk kollektiv tilgivelse av landsbyen da en heksedoktor manet vekk de onde åndene hans.

Fingeren er symbol for én, hånden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for førti! Vi befinner oss i Afrika, nærmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for lærerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.

Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget "allmenndannende" skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.

Apollon har sendt fire brennende spørsmål til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri Jørstad, førsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten Søby.

Ferske forskningsresultater gir håp til folk som plages av tinnitus – populært kalt ”øresus”. En ny behandlingsmetode viser at over 70 prosent klarer å mestre lydene bedre etter behandlingen. Nesten halvparten fungerer bedre på arbeidsplassen.

Professor Doris Jorde brenner for å øke rekrutteringen til realfagene og bedre naturfagundervisningen i skolen. I høst fikk hun universitetets formidlingspris for nettstedet viten.no. Men den som tror naturfag er den største lidenskapen hennes, tar feil. Hun er mest glad i mennesker. Og den største svakheten hennes: Hun har fryktelig vanskelig for å si nei.

Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. Bølgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, færre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sjøberg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog

I snart 200 år har Universitetet i Oslo utdannet lærere – like lenge som institusjonen selv har eksistert. – I dag uteksaminerer vi 360 lærerkandidater per år. Det bør bli langt flere, sier Geir Knudsen.