Nettsider med emneord «Samfunnsvitenskap» - Side 9

Etter tre års kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart å dra i gang et kvinne– og kjønnsstudium i det patriarkalske Montenegro.

– Fred er ikke bare et spørsmål om enighet mellom stridende parter. Den må også ha mekanismer som sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det sier Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn om hvorfor Oslo-avtalen ikke førte til fred mellom israelere og palestinere.

I 1995 kom Unni Wikan til å uttale at det var respektløst å ikke stille krav til innvandrere – at det norske samfunnet hadde sviktet ved å tilby sosialhjelp i stedet for jobb og språkopplæring. Professoren i sosialantropologi ble øyeblikkelig stemplet som rasist og moralsk suspekt. Det skulle ta henne nesten ti år og en pris fra Fritt ord før hun hadde ristet beskyldningene av seg.

Vil politikere som sannsynlighvis taper valget neste gang, på tampen av sin styringstid iverksette store, offentlige investeringer som deres etterfølgere dermed tvinges til å fullføre?

Farmasøytiske firmaers jakt på plantegener i tropiske områder, blir av noen betegnet som genrøveri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genrøveri, nekter i realiteten folk i utviklingsland å utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og miljø, i denne artikkelen.

Kan samfunnsforsking medverke til demokratisering i eit land som Indonesia? Ja, meiner professor i statsvitskap, Olle Törnquist, som samarbeider tett med Indonesias demokratirørsle for å kaste lys over problema med demokratiutviklinga der.

Medieforsker Anders Fagerjord ser på den retoriske tradisjonen som et roteloft hvor han finner de analytiske redskapene han trenger for å forstå nye medier.

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Flerkoneri er vanlig. Rekorden er over 100 familiemedlemmer. Målet
er en sterk og motstandsdyktig familieenhet.

Bokmelding

Ivar Frønes har skrevet boken Annerledeslandet: Om framtid og utviklingstrekk i Norge.

Jødehat er en dyptpløyende bok om et urgammelt fenomen som nå er på fremmarsj igjen, også i Vest-Europa, etter å ha vært tabubelagt siden krigen. Det er en bok man blir innvendig dårlig av å lese – og som effektivt knuser myten om europeerne som særlig rasjonelle eller humanistiske.

Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for å leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. Nå tar samfunnsforskere tak i problemet.

Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.

Da det senhøstes 1809 skulle utlyses Præmie for den beste avhandling om et universitet i Norge, ble det strid om hvordan utlysningen skulle utformes. J.C. Herman Wedel Jarlsberg ønsket en slags teknisk folkehøyskole et helt annet syn enn det han senere på nasjonens vegne forfektet i København. Beholdt han likevel noen av sine opprinnelige synspunkter?

”Kulepunkt-språket” er i bruk på møter, seminarer og konferanser verden over: – Framfor sammenhengende resonnementer, tenkes det mer og mer i lister av ord. Begrepene flyter nærmest motstandsløst over landegrensene.

Store ungdomskull øker risikoen for politisk ustabilitet, opptøyer, terrorisme og borgerkrig. Faren for borgerkrig er størst i Afrika sør for Sahara.

Njål Høstmælingen (red.): Hijab i Norge - Trussel eller menneskerett?, Abstrakt forlag (2004), 274 s.

Bokanmeldelse av: Tian Sørhaug: Managementalitet og autoritetens forvandling – Ledelse i en kunnskapsøkonomi, Fagbokforlaget (2004), 353 s.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

Hva betyr forskning og innovasjon for økonomisk utvikling? Hvordan verdsetter vi ideer som kapital? Kunnskapssamfunnet og den ”nye” økonomien åpner for nye spørsmål innen økonomisk forskning. Professor Tor Jakob Klette ved Økonomisk institutt forsøker å finne svar.

Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 år senere ble lesning og skriving viktig for å møte det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset også blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.

Tenåringsjenter som blir overvektige i tjueårene, er langt mer tilfredse med kroppsbildet sitt hvis de sympatiserte med Arbeiderpartiet, SV eller Rødt i ungdomstiden sin.

Bokanmeldelse av Carl-Erik Grenness: Hva er psykologi, Universitetsforlaget, 2004, 129 s.

Det må være et tankekors at om lag 40 prosent av førsteårsstudentene stryker til «Forberedende». Det kan ikke være rasjonelt og må si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-åringer.

I dag vet forskerne mye om hva som ikke får elevene til å tenne på naturfagene i skolen. De vet mindre om hva som faktisk får dem til å tenne. Det har de tenkt å gjøre noe med.