print logo

Nettsider med emneord «Samtidshistorie (etter 1945)»

Publisert 1. feb. 2012 12:13

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Publisert 1. feb. 2012 12:04

Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foregår i alle vestlige land? Dette forsøker samtidshistorikerne å gi svar på i prosjektet ”Amerika i våre hjerter?” som starter denne høsten.

Publisert 13. jan. 2011 00:00
På sekstitalet sette realistane forskingsverksemda over alle andre omsyn, og sende dei fagleg svakaste kandidatane ut i skulen. – Slik bidrog Universitetet i Oslo sjølv til å svekkja realfaga i samfunnet, seier Fredrik W. Thue.
Publisert 22. okt. 2008 00:00
Grensen mellom korrupte og ikke-korrupte handlinger er uklar i Kamerun. Gavekulturen er så viktig at det er vanlig å gi gaver til offentlige tjenestemenn. De som ikke underslår, blir regnet som dumme.
Publisert 16. okt. 2008 00:00
Èn av tre var slaver i det muslimske Nord-Kamerun. Eliteslavene var soldater, embetsmenn og konkubiner for herskeren. Slaveriet forsvant ikke før franskmennene forlot landet i 1960.
Publisert 12. jun. 2008 00:00
Tross den voksende antisemittismen i mellomkrigstiden var det et pulserende jødisk-polsk kabaretliv i Warszawa. Etter nazistenes utryddelser, flere polske pogromer og kommunistenes forvisning av jøder i 1968 ble den jødiske minoriteten nesten utslettet. Nå gjenoppliver polske forfattere det markante innslaget av jødiskhet i polsk kultur og historie.
Publisert 31. mar. 2008 00:00
Hvem ble radikalisert rundt 1968? Forestillingen om overklasseungdom som gjorde opprør mot sine konservative foreldre, står for fall.
– Mors og fars stemmegivning er den sikreste indikatoren på hvor radikale barna ble. Det var kommunistforeldre som i størst grad fikk ml-barn, fastslår professor i historie, Tor Egil Førland.
Publisert 25. feb. 2008 00:00
Det etiopiske rettsvesenet anklagde flere tusen personer for brutale krigsforbrytelser. Nå viser det seg at krigsforbryterdomstolen selv har brutt fundamentale menneskerettigheter.
Publisert 11. des. 2007 00:00
Professor Bernt Hagtvet ved Institutt for statsvitenskap har anmeldt Pax-boken "Politikk som idekamp - Et intellektuelt gruppeportrett av Minervakretsen 1957-72" av stipendiat Johannes Løvhaug ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk.
Publisert 12. nov. 2004 00:00
På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på Øst-Europa, Pål Kolstø.
Publisert 12. nov. 2004 00:00
Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.
Publisert 1. apr. 2004 00:00
Sterke økonomiske aktører har hatt stor innflytelse på hvordan norsk miljøpolitikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har gått klimapolitikken og forurensningspolitikken nærmere etter i sømmene.
Publisert 1. apr. 2004 00:00
Brev og dagbøker har lenge vært viktige kilder for historikere, men i vår elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For å bøte på frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt å intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.
Publisert 1. feb. 2004 00:00
Lars-Erik Vaale: Dommen til Døden - Dødsstraffen i Norge 1945-50, Pax Forlag 2004, 243 s.
Publisert 1. jan. 2004 00:00
Trond Berg Eriksen, Andreas Hompland, Eivind Tjønneland: Et lite land i verden. 1950—2000: Norsk idéhistorie Bind VI, Aschehoug (2003), 524s.
Publisert 1. apr. 2003 00:00
Pedagogikk er sett på som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en særstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
Publisert 1. feb. 2002 00:00
Når vår nære fortid skal granskes med friske blikk, velger samtidshistorikerne ved Historisk institutt samarbeidets vei: de forener krefter innad på instituttet, og de inngår i nært samarbeid med forskere på andre fag: folkloristikk, idéhistorie og statsvitenskap. Dét er i seg selv historisk.
Publisert 1. feb. 2001 00:00
Einar og Johan Einarsens bidrag til konjunkturanalysen. Det hender ikke så sjelden at en sønn velger samme utdannelse og yrke som sin far. Det forekommer i alle deler av samfunnet, også i vitenskapens verden, der man til og med finner faglige familiedynastier. Slik gikk det ikke i ”tilfellet Einarsen”, men det er slående likheter mellom farens og sønnens arbeider og livsløp.
Publisert 1. feb. 2001 00:00
Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,
Publisert 1. jan. 1999 00:00
Guri Hjeltnes, tidligere prosjektkoordinator i Forum for universitetshistorie, har redigert boka Universitetet og studentene. Opprør og identitet. Den er utgitt på skriftserien til Forum for universitetshistorie (nr 4/1998).
Publisert 1. feb. 1997 00:00
«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)