Nettsider med emneord «Språk og kultur»

Nazistene grunnla fire nye institutter ved Universitetet i Oslo. Det skulle forskes i rasebiologi, nazijournalistiske metoder og Nygaardsvolds skyld i krigen. Ingen studenter dukket opp. Faglig gikk det dårlig. Naziprofessorene skrev ikke en eneste vitenskapelig avhandling.

I dag er døden noe privat, noe vi gjemmer bort. Slik var det ikke for 500 år siden. En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo vil finne ut mer om hva protestantismen egentlig har gjort med døden.

– Døden er et godt sted å lete for den som vil si noe om kulturendringer etter reformasjonen. Endringene i synet på døden endret nemlig også vårt syn på livet – og på menneskets kropp og sjel, kjønn og seksualitet.

Tror vi lengre på et liv etter døden? Hvis ikke – hva gjør tapet av himmelen med livet vi lever her på jord?

For historiker Erling Sandmo er det en absolutt lykke å oppleve at han blir forstyrret av kildene.

Edvard Munch forsto tidlig hvordan han skulle dekorere Universitetets aula, men juryen som ga ham oppdraget, strittet imot til det siste.

I de ti første årene etter 1814 var det universitetets grunnleggingsdag 2. september, ikke 17. mai, som ble feiret som Norges nasjonaldag.

Innovasjon har stått svakt ved Universitetet i Oslo. Det ble ikke lettere da 68-generasjonen bidro til å ødelegge UiOs omdømme i næringslivet. Først de siste årene har UiO kommet sterkere på banen.

Kari Elisabeth Børresen er aktiv katolikk. Likevel har hun talt ”Roma midt imot” i årtier. Fagfellene i byen kaller henne sin ”carissima matriarca” – ”kjæreste matriark”.

På sekstitalet sette realistane forskingsverksemda over alle andre omsyn, og sende dei fagleg svakaste kandidatane ut i skulen. – Slik bidrog Universitetet i Oslo sjølv til å svekkja realfaga i samfunnet, seier Fredrik W. Thue.

Planene lå klare for å opprette et idealuniversitet i Christiania; arkitektonisk, organisatorisk og faglig – uten like noe annet sted i verden. Men så kom 1814.

Det nye læreverket i kinesisk er ubrukelig. Språkdrakten er frynsete med mange konstruerte og merkelige former.

Geir Farners detaljrike diskusjon av grunnlagsproblemer i litteraturvitenskapen presenterer viktige innspill fra en uventet vinkel.

Takket være kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 år, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om økologiske endringer i fremtiden.

Kina har en skjematisk oppfatning av verden rundt seg, og har en tendens til å fokusere på de negative trekkene ved Vesten.

Hva er et menneske? På universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer – filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for høre deres syn – og for å la dem bryne sine begrepsapparater på hverandre.

En bokserie med hellige skrifter fra hele verden, er trolig det største formidlingsprosjekt i Norge noen sinne. Siden første bind ble utgitt for ti år siden, er det kommet 59 til. Mer enn 250 000 bøker er solgt. Og ennå er det ikke slutt.

Norge er storprodusent av aluminium, men mesteparten sendes ut av landet for videre bearbeiding. Likevel har en lang rekke norske ferdigvarer sett dagens lys de siste 100 årene. Hvilken kulturell verdi har norske designere tilført materialet?

Forfattaren er primært opptatt av korleis historia er ein vital dimensjon i dei tekstane ho studerer, seier Atle Kittang, professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Han melder boka Et nesten historisk preg. Essays om fransk litteratur av Gro Bjørnerud Mo, professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo.

– Jeg bruker Mykle-saken som prisme i kampen mellom kulturradikale og kristen-konservative strømninger i norsk 50-tallsoffentlighet, sier Jan-Erik Ebbestad Hansen. Han undersøker det idéhistoriske grunnlaget for denne epokegjørende konflikten. Det har ingen gjort før ham.

Eigedomsuttrykk som ’min’, ’din’ og ’mamma sin’ dukkar opp ein månad eller to før alle andre grammatikalske former. Ny og eineståande undersøking viser at språkutviklinga blant norske barn varierer voldsomt.

Lenge var kvinner nesten usynlige i historien. Et nytt fagfelt etableres og kvinnene trer fram. – Men ved å gjøre kvinner til tema, har kvinnehistorien samtidig forsterket forestillingen om kvinner som ”det andre kjønn”, påpeker Gro Hagemann.

– Det er på teaterscenen kvinner først blir synlige som selvstendige aktører, lenge før alle andre arenaer i samfunnet, forteller Live Hov. Nå studerer hun den aller første danske, svenske og norske Nora – Ibsens mest berømte kvinne.

Kva er forholdet mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Bør også romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar Kjartan Fløgstad og professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson, til ein samtale.

Den nye Amerika-utstillingen på Kulturhistorisk museum viser en av verdens største indianermasker, fra en isolert indianerbosetning i det nordlige Canada.