Publisert 1. feb. 2012 12:02
I dag er det først og fremst som Sigrid Undsets far han lever i folks bevissthet. Men da datteren ble født i 1882, var Ingvald Undset allerede en internasjonalt anerkjent vitenskapsmann. I norsk arkeologis historie er han noe så sjeldent som en europeisk orientert forsker. I fjor høst var det 150 år siden han ble født.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
I 30 år har professor Otto Hageberg halde førelesingar om nordisk litteratur med brennande entusiasme. Og stadig snakkar og skriv han om litteratur på ein slik måte at både akademiske kollegaer, norsklærarar og folk utan så mykje som grunnfag i norsk ikkje berre heng med, men ofte også let seg rive med. Hageberg er litteraturprofessoren som påstår at han har eit uteoretisk gemytt og at han eigentleg ikkje er interessert i litteratur ...
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Da Torill Steinfeld fylte 16 år, fikk hun Camilla Colletts bok Amtmandens Døttre av sine foreldre. Den var lang og tung, men hun leste den. I dag har hun lest alt fra fru Colletts hånd og nylig utgitt biografien om den unge Camilla. Den er blitt historien om et kvinnehjerte.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Han gir ikke inntrykk av å være noen verbal slugger. Ingen tøffing heller. Likevel var han raskt ute med kommentarer både i Sudbø-saken og den såkalte Kristina-saken og klarte å erte på seg både deler av akademia og Den norske Lægeforening. De anklager professoren i medisinsk etikk for å komme med giftige personangrep og utidige utspill i media. Med Albert Schweitzer som sitt store forbilde ønsker Jan Helge Solbakk aldri å såre noen, men må ikke for enhver pris bli likt. Bare respektert.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
I løpet av 400 år ble mellom 10 og 12 millioner afrikanere fraktet over Atlanterhavet. Den katolske kirken aksepterte slaveriet som institusjon lenge etter at andre kirkesamfunn og stater hadde fordømt det. Omsider slår også pavekirken endelig fast at slaveri er en forbrytelse mot menneskeverdet, og oppfordrer alle samfunnsinstitusjoner til å arbeide aktivt mot alle former for slaveri. Året er 1965.
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Det gir en egen plass i Norgeshistorien når en kan kalle seg ”Norges eldste by”. Denne betegnelsen er en av de viktige – og kanskje etter hvert også en av de mer omdiskuterte – konklusjonene etter de arkeologiske undersøkelsene i Kaupang ved Vikskilen nær Tønsberg. Nå foreligger første bind i en serie på 6 om funnene, redigert av professor Dagfinn Skre.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge på den humboldtske dannelsestradisjon eller bli strømlinjeformet og markedsorientert?
Publisert 1. feb. 2012 11:57
Lukk øynene, slapp av et øyeblikk og vend oppmerksomheten innover: Hvordan vil du beskrive følelsen av å være til? Selve eksistensfølelsen?
Publisert 1. feb. 2012 11:39
For historiker Erling Sandmo er det en absolutt lykke å oppleve at han blir forstyrret av kildene.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.
Publisert 1. feb. 2012 11:59
Dagens barnebøker er langt mer avanserte enn tidligere. Nå er fortellingene bygd opp på en slik måte at barn og voksne oppdager forskjellige ting i teksten. Da kan de utfylle leseopplevelsen for hverandre.
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Kari Elisabeth Børresen er aktiv katolikk. Likevel har hun talt ”Roma midt imot” i årtier. Fagfellene i byen kaller henne sin ”carissima matriarca” – ”kjæreste matriark”.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Tukthuset i Christiania ble på midten av 1700-tallet ikke bare brukt til å straffe forbrytere, men like mye som forbedringsanstalt for folk som førte et uønsket levesett, sier historiker Marit Slyngstad som har deltatt i Tingbokprosjektet ved Institutt for kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for vår forståing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor gå i dialog med naturvitskapen. Fysikar og førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gjøtterud.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Mange forskningslaboratorier er akkurat så hemmelige og avstengte som i tegneseriene. Men
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Når norske biografer framstiller diktere som eksepsjonelle unntaksmennesker og forfulgte outsidere, er dette trekk ved dikterrollen som kan føres tilbake til antikken, hevder Marianne Egeland som nå har tatt doktorgrad på
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Grensen mellom korrupte og ikke-korrupte handlinger er uklar i Kamerun. Gavekulturen er så viktig at det er vanlig å gi gaver til offentlige tjenestemenn. De som ikke underslår, blir regnet som dumme.
Publisert 1. feb. 2012 11:50
Det etiopiske rettsvesenet anklagde flere tusen personer for brutale krigsforbrytelser. Nå viser det seg at krigsforbryterdomstolen selv har brutt fundamentale menneskerettigheter.
Publisert 1. feb. 2012 12:16
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!
Publisert 1. feb. 2012 12:02
– I løpet av to tiår midt på 1900-tallet endrer den litteraturvitenskapelige retorikken seg radikalt, fastslår stipendiat Jonas Bakken.
Publisert 1. feb. 2012 11:50
Framskrittene innen hjerneforskningen har vært formidable. Men på ett spørsmål, knyttet til essensen av det å være menneske, ser vitenskapen ikke engang konturene av et svar:
Hva er bevissthet?
Publisert 1. feb. 2012 11:52
Professor Karin Gundersen ble allerede frankofil på landsgymnaset i Steinkjer. Livsnyteren elsker den franske dannelsen, Paris, katten Sophus og samtaler over et langt måltid. Prispengene fra det svenske akademiet ble brukt på champagne til gode venner.