Nettsider med emneord «Språk og kultur» - Side 12

Publisert 1. feb. 2012 12:14
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative måter man møtte den økonomiske krisen på. Førsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Hoen-skatten er vikingtidens største funn av gullsmykker og en av de viktigste samlingene profane smykker fra 800-tallet i Europa overhodet. Nå er skatten fra Øvre Eiker undersøkt på ny av 13 eksperter fra inn- og utland.
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i Oslo 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Alle barn feirer bursdag, og det er årets viktigste begivenhet for hvert enkelt barn. Slik er en av oppvekstens sterkeste normer formulert i norsk kultur. Men hva skjer når mange av klassekameratene og deres foreldre ikke har forståelse for hvorfor fødselsdagen er så viktig?
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Eit halvt hundre år etter riksmålsordboka er nynorskfolket i siget. Dei får no ei av dei mest moderne digitale ordbøkene i verda. Sjette bandet er nettopp ferdig. Det inneheld alle tenkjelege og nær sagt utenkjelege ord på k frå både nynorsk og alle dialektar i landet.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Han var den første som avla doktorgraden ved et universitet i Norge. Frederik Holst var en foregangsmann i synet på det norske fengselsvesenet og behandlingen av sinnslidende.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Helt fra opprettelsen av universitetet i 1811 var botanikken og zoologien viktige vitenskaper. Tidlig på 1900-tallet var det i disse fagene at kvinnelige forskere for alvor gjorde sin inntreden i akademia.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Hva innebærer det at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn? Dette er tema for et stort forskningsprogram ved Universitetet i Oslo som starter denne høsten. I fem år skal et nettverk av humanister og samfunnsvitere foreta et dypdykk i kulturell kompleksitet.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Utdrag fra Aristoteles Retorikken 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av Øyvind Andersen.
Publisert 1. feb. 2012 11:45
Kva er forholdet mellom skjønnlitteratur og sakprosa? Bør også romanar utstyrast med kjeldelister og noteapparat? Apollon inviterte forfattar Kjartan Fløgstad og professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson, til ein samtale.
Publisert 1. feb. 2012 11:46
Glitrende emaljekunst gjorde en liten by i Limousin-distriktet i Frankrike kjent i hver krok av det kristne Europa.
– Norge har en unik samling av lysestaker fra Limoges – ja, kanskje verdens flotteste, forteller Mona Bramer Solhaug.
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Det nye læreverket i kinesisk er ubrukelig. Språkdrakten er frynsete med mange konstruerte og merkelige former.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
«Har du to brød, så sel det eine og kjøp ei bok.» Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 bøker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart møtet med denne boksamlinga starten på eit livsverk.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
- Kvinner har en annen form for religion enn menn. De er mer opptatt av omsorg, opplevelser og fellesskap. Men det har vært liten plass til kvinnenes religiøsitet i den tradisjonelle teologien, mener Ursula King, professor i kvinneteologi.
Publisert 1. feb. 2012 12:06
– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”dødt språk”, er det slett ikke utdødd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til å forstå klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og «kartesianisme»? Vulgær vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og følelsesløshet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 år. Hva sto han egentlig for?
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Et livlig håndverks- og handelssenter med helårs bosetning på i underkant av 1000 mennesker. Et internasjonalt miljø med gode forbindelser til liknende tettsteder i Skandinavia og Europa for øvrig. Slik ser førsteamanuensis Dagfinn Skre for seg vikingbyen Kaupang utenfor Larvik.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Sterke økonomiske aktører har hatt stor innflytelse på hvordan norsk miljøpolitikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har gått klimapolitikken og forurensningspolitikken nærmere etter i sømmene.
Publisert 1. feb. 2012 11:56
Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Krig og undertrykkelse skaper ofte hat og bitterhet. Men også dagligdagse konflikter kan skape ondt blod mellom mennesker. Hvorfor velger noen å tilgi, mens andre sverger til hevn?
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til å være like aktuell i dag som for 50 eller 100 år siden. Uenighet oppstår på flere plan, og særlig i møtet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var på 1800-tallet eller før.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.
Publisert 1. feb. 2012 12:08

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?