Nettsider med emneord «Språk og kultur» - Side 2

Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken Oversatt og med forord av Knut Olav Åmås. Etterord av Jon Fosse. Spartacus Forlag, Oslo 1998

Birgit Hertzberg Johnsen: Hva ler vi av? Om nordmenns forhold til humor Pax, 1997

Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen.Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet Universitetsforlaget 1997

Elsbeth Wessel:Wien.Sypress Forlag 1999.

Den italienske fascismen var et eksplosivt amalgam av ulike idépolitiske arvestykker. Teatralsk egodyrkelse? Modernistisk massebevegelse? Nostalgisk lengsel etter det gamle Roma? Nasjonal regenerasjon gjennom opphevelse av klassekampen?

Anmeldelse av Anette Halvorsen Aarset: Rettslig regulering av homoseksuell praksis 1687-1902. Rettshistoriske studier nr. 5. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000.

Anmeldelse av Geir Hestmark: Vitenskap og nasjon: Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. Oslo 1999 (862 s.)

Abmeldelse av Søren Kjørup: Kunstens filosofi – en indføring i æstetik. Roskilde Universitetsforlag, 2000 og Magne Malmanger: Kunsten og det skjønne. Vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel. Aschehoug, 2000

Den lange historien handler om Norges nære – og ambivalente – forbindelser til Tyskland gjennom 800 år. Bokas 16 artikler er i hovedsak resultater av forskning som er gjort under Det tysk-norske historikerprogrammet som det tyske konsernet Ruhrgas har finansiert siden 1985. Programmet har vært åpent for “historieforskning i vid forstand” – og kun halvparten av bidragsyterne til boka er historikere av profesjon.

Anmeldelse av Bodil Stenseth (red.): På tampen av det 20. århundre. Om ideologier, eksperter og amatører. Universitetsforlaget, Oslo, 1999 (205 sider)

Mange er opptatt av at plante- og dyrearter er trua av utryddelse i vår tid. Engasjementet mot naturødeleggelser er stort og viktig. Samtidig er de fleste av vår tids levende språk trua av utryddelse, og svært mange forsvinner hvert eneste år. Om det rår det nesten total uvitenhet og mangel på engasjement, både blant folk flest og på politisk ledernivå, enda det gjelder menneskets mest dyrebare egenskap.

«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.

En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.

Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.

For snart 40 år siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow på det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en høy mur mellom «de to verdenene» og at få interesserer seg for hva som skjer på den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppnår man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.

Det er gått mer enn hundre år siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets støtter sin seiersgang på mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, både som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har økt gjen-nom hele vårt århundre. I dag står utenlandske forskere i kø for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.

I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.

Gud materialiserte seg som Jesus på jorden, og Jesus føder Guds barn på korset. Korsfestelsesscenen i Johannesevangeliet kan leses som en fødselsmetafor, mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus føder i smerte og (foster)vann og blod renner ut.

Ut av de norske skoger i svære sjumilsstøvler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i vår kulturarv. Men de er blitt både snillere og søtere med årene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.

Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.

Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av løse lufta: – De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,

Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.

- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet også etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det står i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.

Knut Inge Riksen disputerte våren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - Im Anfang war die Scham - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til å rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har fått atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for første gang sine synspunkter på norsk. Tidvis blir dette århundre omtalt som skamløshetens århundre. Det er nå både tid for å skamme seg og å erkjenne at skammen virker siviliserende på oss.

Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuell identitet på samme måte som de prøver ut moter og klær. De kaller det selvrealisering når de blåser opp kjønnsdrift og seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noe annet, nemlig om skillet mellom ånd og kropp, mellom religion og seksualitet i vår kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.