Nettsider med emneord «Språk og kultur» - Side 4

Publisert 1. feb. 2012 12:14
Jon-Roar Bjørkvold er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans doktoravhandling fra 1981 om barnekultur og spontansang var den første i Vesten som handlet om musikalsk barnekultur. - Til vanlig gjør universitetet lite eller ingen ting for å forankre lærdommen i studentenes liv. Slikt er udannet opptreden fra universitetets side. For nettopp i skjæringspunktet mellom mennesket og det faglige blir faget og dannelsen til.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Hanne Toreskås Asheim (24) skrev om sin 'ironiske generasjon' i sitt essay på musikk storfag. Hun avsluttet storfaget for vel et år siden.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative måter man møtte den økonomiske krisen på. Førsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Europeeren står for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og føler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid tåler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar dårlig vare på foreldrene sine når de blir gamle.
Publisert 1. feb. 2012 12:13

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Publisert 1. feb. 2012 12:13
Religionssosiologen Pål Repstad, professor ved Høgskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religiøse personer i dag.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Sommeren 2000 setter Universitetet i Oslo i gang nye og omfattende utgravninger på Kaupang i Vestfold. I de mer enn 30 årene som har gått siden det sist ble gravd i restene etter dette Norges første urbane samfunn, har arkeologien utviklet et hav av nye teknikker og innsikter. Trolig vil forskningsprosjektet lede fram til et nytt og annerledes bilde av Skiringssal, denne vikingbyen som vi vet så lite om.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Svært mange kjempet og falt. Bare en ytterst fåtallig gruppe svek sitt land ved å samarbeide med tyskerne og endog kjempe på den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, Øystein Sørensen?
Publisert 1. feb. 2012 12:13
-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.
Publisert 1. feb. 2012 12:13

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!

Publisert 1. feb. 2012 12:13
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "… ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, bør revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske sekstiåttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men spørsmålet om historiens makt stod helt sentralt.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Det er eit komplekst forhold mellom bruk og misbruk av historie. Misbruk vil seie at fortida blir instrumentalisert og forvrengd for politiske eller andre føremål. Det ligg då i dette at det finst ei verkeleg fortid som ikkje må forvrengjast.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Mange forskningslaboratorier er akkurat så hemmelige og avstengte som i tegneseriene. Men
Publisert 1. feb. 2012 12:12
I et mannsdominert forskermiljø der de fleste har beskjeftiget seg med konger, kriger og statsdannelser, har professor i historie, Sølvi Sogner (68), gått sine egne veier. Hennes forskerhjerte har, siden det ble vekket, banket for historiens hverdagsmennesker og for hvordan disse levde sine liv.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Norsk Ordbok har vore både i skotlinja og vinden i år. Lenge var dette filigransarbeidet med norske målføre og nynorsk skriftmål ei sak for spesialistar og ein flokk kulturidealistar i bygd og by. Men i april 2000 hende noko.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Genforskningen gjør at vi kan gripe inn i livsprosessene til mennesker, planter og dyr på måter som tidligere ikke har vært mulige. Det er selve kjernen i skaperverket det dreier seg om. Derfor er også denne forskningen omstridt.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ”repareres”. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvorfor skal teologien ha en plass på et universitet? Spørsmålet har vært stilt like siden Universitetet i Oslo ble etablert med Det teologiske fakultet som det første. I løpet av 1900-tallet – ”modernitetens hundreår” – har teologisk forskning arbeidet mye med dens vitenskapelige legitimitet.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,