Nettsider med emneord «Språk og kultur» - Side 8

Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvorfor skal teologien ha en plass på et universitet? Spørsmålet har vært stilt like siden Universitetet i Oslo ble etablert med Det teologiske fakultet som det første. I løpet av 1900-tallet – ”modernitetens hundreår” – har teologisk forskning arbeidet mye med dens vitenskapelige legitimitet.
Publisert 1. feb. 2012 12:05

Etter at miljøkritikeren Bjørn Lomborg ble dømt for brudd på god vitenskapelig skikk av det danske Utvalg Vedrørende Videnskabelig Uredelighet (UVVU), kommer debatten hit. Trenger vi et slikt utvalg i Norge? Blir det i så fall en inkvisisjon mot politisk ukorrekte forskere? Eller er det nødvendig med en objektiv instans for å avsløre juks i forskningen

Publisert 1. feb. 2012 12:02
Sviktende dømmekraft og dårlig moral har vært kjernen i en lang rekke skandaler i næringslivet de siste årene. Hvorfor går det galt?
Publisert 1. feb. 2012 11:59
De religiøse skillelinjene i Albania kan splitte nasjonens enhet hvis de religiøse lederne spiller på fordommene og setter folk opp mot hverandre. For fordommene florerer og landet er fullt av konspirasjonsteorier.
Publisert 1. feb. 2012 11:53
Kryss i taket for denne boken! For nå er det ikke lenger bare pedagogikken som henvender seg til filosofien. Nå kommer også filosofien til pedagogikken. Og dermed er det åpning for fruktbar utveksling på tvers av fagmiljøer og fakulteter og til beste for den skole, de lærere og den elevflokk som opptar oss.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, må den gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den må tåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, bør revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Ein tv-reportasje om Fakultetet for musikkunst i Beograd viser studentar som øver på toaletta. Ein kollega på biologi fortel at hans genetiske eksperiment blei redda av ein sekk bønner han fekk i gåve. Studentar på samfunnsøkonomi i Beograd fortel om kjøp av eksamenar. På lærarutdanninga vel dei til prodekanus ein dosent som aldri har halde ein einaste undervisingstime.
Publisert 1. feb. 2012 12:01
Vikingen fremstår i dag ikke bare som en voldelig kriger, men også med følsomme og heroiske trekk. Men det har ikke alltid vært slik. Vårt bilde av vikingtiden er en konstruksjon fra 1800-tallet.
Publisert 1. feb. 2012 11:49
Hvem ble radikalisert rundt 1968? Forestillingen om overklasseungdom som gjorde opprør mot sine konservative foreldre, står for fall.
– Mors og fars stemmegivning er den sikreste indikatoren på hvor radikale barna ble. Det var kommunistforeldre som i størst grad fikk ml-barn, fastslår professor i historie, Tor Egil Førland.
Publisert 1. feb. 2012 11:48
Èn av tre var slaver i det muslimske Nord-Kamerun. Eliteslavene var soldater, embetsmenn og konkubiner for herskeren. Slaveriet forsvant ikke før franskmennene forlot landet i 1960.
Publisert 1. feb. 2012 12:04

Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.

Publisert 1. feb. 2012 11:54
Norsk byhistorie skildrer en prosess som i Norge har pågått i vel 1000 år. Landet er urbanisert ved at det store flertall av befolkningen nå bor i tettbygde strøk og arbeider utenfor primærnæringene.
Publisert 1. feb. 2012 12:21
«Alma mater», den nådige mor: Hennes navn brukes ofte på universitetet. I mange år fostret Alma Mater bare sønner. Hvordan har døtrene hatt det i hennes favn? Alma Maters døtre er tittelen på boken om kvinners historie ved universitetene. Den kommer ut nå i høst.
Publisert 1. feb. 2012 12:22
En ettertraktet modell for velstand, opplysning, demokrati. En representant for en egennyttig, arrogant og aggressiv kolonialisme. Synet på Europa blant arabiske og muslimske intellektuelle har vært preget av en grunnleggende ambivalens. Det gjenspeiler erfaringer som store deler av den muslimske verden har hatt med Europa i moderne tid.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.
Publisert 1. feb. 2012 12:03
– Vitenskapelige framskritt har ført til at vi trenger ny forståelse av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bjørn Ramberg og Olav Gjelsvik.
Publisert 1. feb. 2012 12:02

Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.

Publisert 1. feb. 2012 11:49
Ole Robert Sunde har skrevet bokessay om Johan L. Tønnessons bok: hva er SAKPROSA som kom ut på Universitetsforlaget i 2008.
Sunde (f. 1952) er skjønnlitterær forfatter. Han har utgitt dikt, essays, prosatekster og romaner. Hans siste utgivelse er: Jeg er et vilt begrep. Essays 2007.
Publisert 1. feb. 2012 12:05
Hessen, Dag O. og Thore Lie: Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge, J.W. Cappelen Forlag, 2002, 377 s.
Publisert 1. feb. 2012 11:54
"1968" er ikkje eit årstal; det er eit symbol. Bare få av dei hendingar og haldningar som blir samla under merkelappen, høyrer heime i 1968, men noen i åra før, og dei fleste utover på 70-talet. 68-generasjonen fekk si hittil mest livskraftige kulturelle tolking i 1984 med boka til petit-sosiologen Nils-Fredrik Nielsen: "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter".
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Jens Braarvig og Bent Natvig m.fl. (red.), To kulturer? Pax Forlag: Oslo 2002, 155 s.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.