Nettsider med emneord «Statsvitenskap»

I Europa vokser det nå fram et politisk system verden aldri har sett maken til. Fra Universitetet i Oslo ledes et internasjonalt prosjekt som kan fortelle oss hva EU kommer til å bli.

Universitetet i Oslo har de siste ti årene arbeidet innenifra
med å undervise og bevisstgjøre kinesiske akademikere i menneskerettigheter. Nå blir menneskerettigheter undervist ved 52 kinesiske universiteter.

Manglende definisjon og hang til pessimisme har ledet Øyvind Østerud på ville veier. Historiker og tidligere direktør for Institutt for fredsforskning, Stein Tønnesson, har anmeldt boken Hva er krig? til Øyvind Østerud, som siden 1980 har vært UiO-professor i internasjonale konfliktstudier.

Hvordan virker barnehagen på barnas voksenliv? Ny og enestående studie viser at jenter som gikk i barnehage på 1970-tallet, har høyere lønn i dag enn sine medsøstre.

Selv om Norge havner på topp i internasjonale rankingindekser, blir det feil når Stoltenberg kommenterer: “Norge er verdens beste land å bo i”. Rangeringene er svært usikre og fokuserer på forskjeller som ikke eksisterer.

Bernt Hagtvet anmelder Jörg Fisch, Dieter Groh og Rudolf Walthers bok, IMPERIUM. IMPERIALISME, med innledning av Helge Jordheim og Iver B. Neumann. Dette er første utgivelse i serien Begreper i historien, utgitt på Unipub forlag.

Reidar Visser anmelder Nils Butenschøns bok: Midtøsten: Imperiefall, statsutvikling, kriger. Visser er forsker ved NUPI og redaktør for Irak-nettstedet www.historiae.org.

Det etiopiske rettsvesenet anklagde flere tusen personer for brutale krigsforbrytelser. Nå viser det seg at krigsforbryterdomstolen selv har brutt fundamentale menneskerettigheter.

Glem Snorre! Myntfunnene fra 1000-tallet er de eneste kildene som gir et bilde av hvordan statsforvaltningen ble bygd opp. Myntene er også det eneste samtidsbeviset på kristningen av Norge.

Store ungdomskull øker risikoen for politisk ustabilitet, opptøyer, terrorisme og borgerkrig. Faren for borgerkrig er størst i Afrika sør for Sahara.

Niccolò Machiavelli levde i Firenze under høyrenessansen. Etter et maktskifte som fant sted da han var 29 år, fikk han en stilling innenfor det øverste sjiktet av det florentiske embetsverket. I 14 år gjorde han jobben med glede og glans, inntil han mistet den (og nesten livet) under et nytt maktskifte i 1512.

Samarbeidet mellom FN-organisasjoner og private selskaper er ikke alltid vellykket. Bill Gates´ støtte til vaksinefondet GAVI er et hederlig unntak.

EU-parlamentsmedlemmene stemmer vanligvis partilojalt i saker med politiske konsekvenser. Derimot er partipisken meget svak i symbolske saker.

Det ideelle marked er et sted der uavhengige selgere møter interesserte og opplyste kjøpere. Prisen bestemmes av den frie konkurransen, og ”grensenytten” sørger for nødvendig produksjon.

Demokratiet har trange kår i Midtøsten. Noen skylder på religiøse konflikter og Vestens prioritering av stabilitet i området. Men indre økonomiske forhold er like viktige.

– Fred er ikke bare et spørsmål om enighet mellom stridende parter. Den må også ha mekanismer som sikrer respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det sier Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn om hvorfor Oslo-avtalen ikke førte til fred mellom israelere og palestinere.

Islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, utvikler seg som oftest i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. En slik utvikling vil sannsynligvis også skje med Hamas, om de blir sittende ved makten.

Islamistiske bevegelser i Midtøsten bidrar til å fremme vestlige verdier. De representerer ofte moderniserende og demokratiske krefter i opposisjon til korrupte og udemokratiske regimer.

Økt frihandel og konkurranse har ført til omveltninger på matfeltet. Mens politikerne tidligere styrte gjennom subsidier og importrestriksjoner, blir mer makt nå forsøkt overført til ekspertene og forbrukerne. Trygghet er blitt et sentralt begrep.

Retten til sunn og riktig mat er nedfelt i menneskerettighetene. Dette forhindrer ikke at hundrevis av millioner mennesker verden over stadig lider av sult og feilernæring.

– Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning i Norge har stivnet i den kalde krigens logikk. Akademia henger ikke med i utviklingen av det nye verdensbildet, sier idéhistoriker og forfatter Dag Herbjørnsrud, som nå vil ha en kulturkrig for en ny opplysningstid.

På Balkan er forskjellene mellom folkegruppene så små at nasjonalistene tyr til historiske myter for å skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen får et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist på Øst-Europa, Pål Kolstø.

Etter tre års kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart å dra i gang et kvinne– og kjønnsstudium i det patriarkalske Montenegro.

Selv om skriftspråkene i Bosnia er svært like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.

Er det europeiske statssystemet i endring som følge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med å oppstå? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne på ARENA, Norges fremste forskningsmiljø for studier av politisk integrasjon i Europa.