Artikler
Nye matematiske modeller om den flytende massen i jordas indre kan forklare både klimaet og hvordan jordskorpa så ut i urtiden. Modellene er pepret med data fra de verste jordskjelvene de siste hundre år.
For å kunne formidle tankeinnholdet i Aristoteles’ filosofi, Euklids matematikk og Bibelen, har oversettere lagd en masse nye ord og begreper som ikke fantes fra før. En database med historisk viktige tekster og oversettelser – utviklet på Universitetet i Oslo – brukes nå av forskere over hele verden.
Etter andre verdenskrig ble samfunnsvitenskapene innført som et nytt element i norsk akademisk liv.
Fremtidens olje må pumpes opp fra nanotynne sprekker i skiferstein. Da må geologene forstå hvordan de enkelte molekylene beveger seg. UiO har allerede gjort de første beregningene.
Med en enkel metode kan mennesker som er blitt alvorlig syke etter flåttbitt, endelig få vite sikkert om de har bakterier i blodet.
Det er for sent å stoppe Alzheimer når de første symptomene har kommet. Om noen år kan Alzheimer varsles allerede ti år før sykdommen bryter ut.
Snutebiller er et milliardmareritt. I dag må nyplantede trær sprøytes med kjemiske insektmidler. Snart kan trærne beskyttes med ufarlig voks.
Inspirert av India kan innbyggere i en kenyansk landsby dra til et lokalt sol-energisenter. Der kan de lade bærbare, elektriske lamper. Lampene lyser i åtte timer.
Apefossilet Ida tok verden med storm. Nå har Jørn Hurum funnet det geologiske urskriket som inspirerte Munch.
Idealet for den gode borger – eller den gode gutt – er den gode soldat.
Forholdet mellom generasjonene er i de fleste familier nært og godt: Nærmere 70 prosent av de eldre oppgir at de er sammen med barn eller barnebarn ukentlig. Men skilsmisse gjør generasjonsbåndene sårbare: Godt voksne skilsmissedøtre har et overraskende dårlig forhold til sine fedre.
Norge er trolig det eneste landet i verden som er blitt styrt av en elite fra universitetet.
På Universitetet i Oslo fins folk som er levende opptatt av døde språk. Ved å bruke moderne lingvistiske metoder fravrister forskerne de gamle, klassiske språkene noen av deres siste hemmeligheter.
I 1953 fikk verden ‘se’ DNA-molekylet for første gang: To forskere i England hadde greid å avsløre ’livets hemmelighet’. At en av Hassels tidligere elever spilte en helt sentral rolle i avsløringen, er i seg selv en godt bevart hemmelighet.
Solcellene på robotbilen på Mars er dobbelt så bra som solcellene på Jorda. Hemmeligheten er rådyre materialer. Fremtidens solceller kan bli like effektive med superbillig sink.
Hvis du leste på strømregningen at du bruker mer strøm enn naboene dine, ville du skjerpe deg og bruke mindre? Og ville du kjøpt grønn strøm dersom du fikk informasjon om at den strømmen du fikk i dag, ikke var så grønn som du trodde? Med andre ord: Blir vi mer miljøbevisste om vi får god informasjon?
Vindkraften gir mer usikre strømpriser i det tyske og det norske markedet. Prisene blir enda mer ustabile med ny strømkabel mellom Norge og Tyskland.
Mellomstore bølger kan ødelegge vindturbinene på havet. De kan knekke som fyrstikker. Matematikere prøver nå å forklare hvorfor.
Norge bruker årlig nesten en halv milliard kroner til å forske på fornybare energikilder. Likevel vil ikke politikerne legge til rette for at den nye teknologien kommer i bruk.
Sjefen for Botanisk hage ved Universitetet i Oslo leter etter ingefær i skoger på tropiske øyer og i botaniske samlinger verden rundt. Til nå har han funnet og beskrevet mer enn 60 nye arter av ingefær.
Som alltid er det bra at nye teoriar blir møtte med sunn skepsis, men han bør helst vera bygd på gode argument, og ikkje vanetenking.
USA bruker uran fra russiske atomvåpen som brensel i sivil kjernekraft. Hvis våpenuranet blandes med det norske grunnstoffet thorium, blir avfallet 95 prosent mindre radioaktivt.
Jan Terje Faarlund la frem påstand i Apollon sist høst – som ble fanget opp av mange andre media – om at engelsk er et skandinavisk språk. For å ”bevise” dette, legger han frem en rekke argumenter, som dessverre er enten dårlig underbygd eller ikke underbygd i det hele tatt.
– Fordi de globale energi- og klimautfordringene er så krevende og sammensatte, har universitetet en spesielt viktig rolle å spille, sier Arild Underdal.
Når den samfunnsøkonomiske kostnaden ved CO2-utslipp er tilstrekkelig stor, bør skog få stå urørt.
