Studentenes gode mor

- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet få utnyttet henne nok! mente engang en professor.

Heldigvis forandret tidene seg. Kristine Bonnevie fikk som første norske kvinne sitt professorat i 1912. Hun søkte først et ledig professorat ved Bergens museum og ble innstilt som nummer en. For å kunne beholde henne i Oslo, opprettet Det Kongelige Frederiks Universitet et nytt professorat for henne. Kristine Bonnevie har gitt navn til Biologibygningen på Blindern etter et kollegievedtak i 1982. Det var da hundre år siden Universitetet i Oslo fikk sin første kvinnelige student.

Bonnevie ble student i 1892. Først prøvde hun seg med medisinstudier, men skiftet etter kort tid til zoologi. I 1906 tok hun doktorgraden med avhandlingen Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni.

Da hun begynte som student, var undervisningen preget av liten kontakt mellom foreleser og student. Dette ble endret da Johan Hjort kom hjem fra utlandet og innførte laboratorieundervisning med praktiske kurs. Bonnevie fulgte opp denne undervisningsmetoden, og ble Hjorts etterfølger som konservator og bestyrer av Zoologisk laboratorium. I 1916 ble Institutt for arvelighetsforskning opprettet etter initiativ fra Kristine Bonnevie, og hun var selv leder av instituttet.

Bonnevie ble betraktet som en dyktig foreleser. Hun la mye arbeid i undervisningen. En av hennes elever har fortalt at Bonnevie sto i timevis før en forelesning og prikket opp konturer på tavlen som det var umulig å se fra salen. Ved hjelp av fargekritt vokste så organer og strukturer fram i takt med forelesningen. Studentene var forberedt på at hennes forelesninger varte godt utover de tre kvarterene som var satt av.

Kristine Bonnevie fikk aldri egne barn. Hennes omsorg ble øst over studentene. Studiehjem for unge kvinner (opprettet i 1916) i Geitmyrsveien er hennes verk, og senere tok hun initiativ til Studenterhuset i Schultz gate. Under første verdenskrig sto Bonnevie bak tiltak som var uvurderlige for mange av studentene. Hun igangsatte og ledet en komité som delte ut penger til mat og husleie for utenbys studenter. Hun leide et stykke jord på Nordstrand hvor studentene selv dyrket poteter under hennes myndige overvåking. Studentkantinene var også hennes verk. Under den andre verdenskrig tok hun igjen ansvaret for at studentene fikk utdelt sine danskepakker.

Kristine Bonnevie var en av ni søsken. Hennes søster Honoria var gift med meteorologen Vilhelm Bjerknes. Honoria døde tidlig, i 1928. Etter hennes død holdt Kristine Bonnevie og Vilhelm Bjerknes felles husholdning. Bjerknes' arkitektsønn, Kristian, spesialtegnet et hus for dem.

«Det er bare i feriene dr. Bonnevie kan arbeide med sine videnskapelige studier,» skrev Folkebladet i et portrett i 1912. I feriene tok hun med seg arbeidet til Rondane. Hun hadde to hytter der oppe. Den ene ble benyttet av Vilhelm Bjerknes, Kristine Bonnevie holdt selv til på seteren «Snefugl». Et sted mange studenter fikk besøke.

Bonnevie ble i 1939 spurt om hva som var hennes livssyn. Svaret var at hun ikke hadde noe fullt ferdig og avsluttet syn på livet, så skiftende og bevegelig som det er. Men en livsinnstilling hadde hun. Den gikk ut på at om det lykkes menneskene «under sin levetid å gjennomføre den naturlige etikks mål, å leve opp til det beste i sin egen natur, da vil deres liv utvilsomt ha satt spor som lever videre etter dem, både blant deres medmennesker og i den slekt de tilhører».

Bonnevies avgang som professor i 1937 førte ikke til store forstyrrelser i arbeidet. Hun fortsatte å arbeide i Zoologisk laboratorium så lenge hun levde og offentliggjorde avhandlinger både under og etter krigen. Bonnevie døde etter kort tids sykeleie i 1948.

Kristine Bonnevie skal en gang ha sagt at «Arbeidsgleden er en av de sikre, store verdier i livet. Den holder seg gjennom sviktende ytre vilkår og blir sterkere jo mer man sliter på den». Utsagnet kan brukes som illustrasjon på hele hennes liv.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Kvinnehistorie, Moderne historie (etter 1800), Matematikk og naturvitenskap, Zoologiske og botaniske fag Av Anette B. Wollebæk
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere