Jakten på Einstein i Drøbak

Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?

Biologisk stasjon i Drøbak feiret 100-årsjubileum i sommer.

I Drøbak har vi Størmers vei, og jeg bestemte meg for å nøste derfra. Carl Størmer var en verdenskjent nordlysforsker, og siden vi har en vei oppkalt etter ham, må han være en del av byens historie. Min tidligere lærer i fysikk ved Universitetet i Oslo, Otto Øgrim, ble tent av min jaktiver.

- Om Einstein har vært i Drøbak? undrer Otto. - Det tror jeg ikke. Jeg vet ikke engang om han har vært i Norge. Kom på Blindern til uka, så skal jeg sette deg på sporet. På instituttene sitter vi pensjonistene nå i kontorfellesskap. En eller annen vet sikkert noe.

Fredrik Carl Mülertz Størmer

Innerst i en korridor i fjerde etasje i Fysikkbygningen deler Otto Øgrim kontor med Svenn Lilledal Andersen. Joda - de har noe i ermet.

- Du skal begynne hos Rolf Brahde, sier Otto. - Han venter på deg borte på Institutt for astrofysikk.

Rolf Brahde ønsker meg vennlig velkommen.

- Så du jakter på Einstein i Drøbak, smiler han. - Ikke vet jeg om han har vært i Norge, men vi kan jo lete. Da bør vi begynne med Carl Størmer og Svein Rosseland. Det kan være et spor.

- Hvis Einstein har vært i Norge, må han ha hatt kontakt med dem. Carl Størmer hadde også landstedet sitt i Drøbak, og mange av nordlysbildene hans er derfra.

Brahde var en av Størmers assistenter i sin ungdom, og jeg får en levende beskrivelse av hvordan de i bitende kulde, innpakket i skinnklær, sto i timevis i vinternatten for å få gode observasjoner av nordlyset. Størmer var den gang den ledende nordlysforsker i verden.

- Vi sto på taket av det gamle observatoriet på Drammensveien og hadde telefonkontakt med andre observasjonssteder i Sør-Norge, forteller han. - På kommando fra Carl Størmer tok alle stasjonene bilder samtidig, og alle kameraene var stilt mot Capella (en lyssterk stjerne). Vi fikk observasjoner av det samme fenomenet fra ulike steder i Norge. Det gjorde det mulig å beregne nordlyshøyden.

En av hovedstasjonene var på Oscarsborg festning.

- Det var forresten et bilde fra Drøbak som han ikke fikk tatt, forteller Brahde. Naboens hans fortalte at det noen ganger kom et kulelyn oppover flaggstangen når det var tordenvær, og Størmer passet på å ha kameraet klart når det begynte å lyne. Etter lang tid ga han opp. Så - en nydelig dag da Størmer satt i hagen til naboen, kom tordenværet som kastet over Drøbak og kulelynet for opp flaggstangen. Kameraet lå hjemme. Han har fortalt meg det selv, forsikrer Brahde. Han syntes det var fortærende at han ikke fikk det bildet.

- Men så var det Einstein og Drøbak. Kanskje nøkkelen er på Biologen? Kristine Bonnevie, som hadde ansvaret for stasjonen, nøt stor internasjonal respekt og kontakt. Vi ringer til Per Bergan!

Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie

Kristine Bonnevie

Professor Kristine Bonnevie var også med på båtturen.

Per Bergan hadde lenge ansvar for stasjonen i Drøbak som bestyrer ved Biologisk institutt, og den ligger tydeligvis hans hjerte nær. Han gir et vell av referanser til Biologens historie.

Kristine Bonnevie (1872-1948) var Norges første kvinnelige professor. Hun brukte den biologiske stasjonen i Drøbak til ekskursjoner for sine studenter. Lærerinner fra skoleverket fikk også bruke den til kurs i hennes tid som ansvarlig.

- Stasjonen var i mange sammenhenger et fristed, forteller Bergan. Forskerne hadde behov for å komme ut fra laboratoriene i Oslo og se materialet i naturlige omgivelser. Tonen var avslappet. Da Hjalmar Broch bestyrte stasjonen (1920-1940), sto det på en plakat på veggen: Det er forbudt å dirke opp skuffene uten bestyrerens uttrykkelige tillatelse.

- Noen brukte også stasjonen til festligheter. En gang kom en gruppe studenter til Kristine Bonnevie og spurte om å få bruke stasjonen til oppgaver også i vinterhalvåret. De fikk lov. Det fortelles at studentene, hvor både Per Høst og Thor Heyerdahl hørte med, hadde mye moro i Drøbak. Klubben de stiftet, het Spinax-klubben, oppkalt etter en liten haifisk i fjorden.

- Kristine Bonnevie ble båt mens hun var i live, sier Per Bergan. Det er den største ære som en norsk zoolog kan få. Skøyta «Kristine Bonnevie» fikk Biologen i Drøbak i 1946. Den var en del av krigserstatningen fra Tyskland etter siste verdenskrig og avløste gamle «Spinax».

Om Einstein har vært i Drøbak? Nei, det vet han ikke. Men legger til:

- Kristine Bonnevie hadde så mange kontakter i verden, og hun studerte i Zürich på samme tid som Einstein. Hvis Einstein har vært i Norge, er det sannsynlig at han møtte henne.

Svein Rosseland

Albert Einstein

Albert Einstein om bord i Geologisk museums motorbåt «Steinbiten» 20. juni 1920. Her sammen med professor i kjemi, Heinrich Goldschmidt og professor i mineralogi og geologi, Jacob Schetelig.

- Vi får lete litt mer her i huset, mener Rolf Brahde. Carl Størmer var med på å få bygd dette instituttet på Blindern. Sammen med blant andre nobelprisvinneren Niels Bohr (som var den første som laget en moderne atommodell) og Svein Rosseland (1894-1984) skaffet han penger fra Rockefeller Foundation i 1931. Rosseland var assistent hos Bohr i København og han kjente Einstein, så la oss banke på døren til Øystein Elgarøy. Han har nettopp gitt ut en bok om Rosseland. Vi feirer 100-årsjubileum for hans fødsel i år, og astronomer fra hele verden kommer til et minnesymposium i Det Norske Videnskaps-Akademiet.

Vi banker på hos Elgarøy:

- Har Einstein vært i Norge?

- Ja, svarer Elgarøy. - Han var her en gang i 1920-årene.

- Var han i Drøbak? spør Brahde.

- Kanskje, svarer Elgarøy. - Han var i hvert fall på tur i Oslofjorden. Det finnes et bilde av det.

Det var litt av en bombe! Men hvem var han på besøk hos?

- Han kan ha vært invitert av flere, forteller Elgarøy. - Norge var i første rekke innen mange disipliner av naturvitenskap på den tiden. Bohr var her ofte. Han og Rosseland var nære venner, og kanskje Einstein var sammen med dem. Jeg vet at Rosseland kjente Einstein. Rosseland og Einstein var samtidig i Leiden fra 1920 til 1924. En historie går på at Rosseland og Einstein spaserte i Leiden en kveld etter et besøk på kroen. Einstein ville titte inn vinduene for å se hvordan vanlige hollendere levde. Det må du ikke gjøre, skal Rosseland ha sagt til ham. Slikt kan ikke en professor tillate seg.

- Bildet av Einstein på Oslofjorden ble brukt i et festskrift som ble laget til Goldschmidt i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for hans fødsel. Det kom for få år siden fra Videnskaps-Akademiet.

Altså: Einstein hadde vært i Norge en gang i tjueårene, han hadde vært på båttur på Oslofjorden, og mange mente at han også kunne ha vært i Drøbak.

Under en liten statusrapport til Otto Øgrim, får jeg et nytt spor.

Victor Moritz Goldschmidt og Albert Einstein

Geologen Victor Moritz Goldschmidt (t.v.) og Albert Einstein på en øy i Oslofjorden.

Victor Moritz Goldschmidt

- Ta en tur innom Sven Oluf Sørensen, sier Otto, - og ring til Ivan Th. Rosenqvist.

Vet Sven Oluf Sørensen hvem som hadde invitert Einstein til Norge og hvor bildene er?

- Ivan Rosenqvist vet det, svarer Sørensen, samtidig som han leter i bokhyllene etter det foredraget som Rosenqvist hadde holdt i Det Norske Videnskaps-Akademi om Goldschmidt, illustrert med bilde av Einstein i Norge. (Goldschmidt var en norsk geolog med stor internasjonal berømmelse.)

- Jeg tror det var Studentersamfundet som inviterte ham, sier Sørensen, - men det kunne ha vært flere.

Et par dager senere blir Einsteins besøk bekreftet av Ivan Rosenqvist på telefonen.

- Visst var Einstein i Norge, sier han, - og bildene er på museene på Tøyen hos Johannes A. Dons eller hos Tom Victor Segalstad som har tatt over ledelsen av Mineralogisk-geologisk museum. Goldschmidt tok Einstein med på fjorden i 1920. De brukte båten til Geologisk museum og gikk langt nedover langs Nesoddlandet mot Drøbak.

- Jeg bodde forresten i Drøbak da jeg var 12 år, forteller Rosenqvist. - Vi bodde på Husvikholmen, og jeg gikk 6. klasse på Drøbak skole i 1929.

Et par timer senere ringer Segalstad fra museene på Tøyen.

- Ivan Rosenqvist har ringt om bildene av Einstein, sier han, - og jeg har funnet dem!

Jeg sitter nå med et bilde av Einstein i en snekke på fjorden med det norske flagget i bakgrunnen. Bildet er tatt 20. juni 1920.

Båtturen på Oslofjorden gjorde dypt inntrykk på Albert Einstein. Det var første gang han var på sjøen i en liten båt. Siden ble han en lidenskapelig seiler.

Vi har flere bilder fra turen i magasinet, noen av dem er tatt på land.

Einstein på piknik sammen med blant andre Heinrich Goldschmidt

Einstein på piknik sammen med blant andre Heinrich Goldschmidt (t.v.).

Hvem som hadde invitert Einstein til Norge, fant jeg aldri ut av. Han var her i flere uker og besøkte mange. Norge hadde på denne tiden mange vitenskapsmenn som var i første rekke internasjonalt og som kjente Albert Einstein. Noen var sentrale i forhold til den biologiske stasjonen, og noen hadde andre tilknytninger til Drøbak.

Emneord: Språk og kultur, Historie, Moderne historie (etter 1800), Matematikk og naturvitenskap, Fysikk Av Aud Veen Noodt
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere