Mentale maskiner og kybernetiske familier

Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?

Den avanserte krigsteknologien som ble brukt under 2. verdenskrig, stilte psykologer overfor problemstillinger som atferdspsykologene ikke hadde vært opptatt av: Hvilke begrensninger har mennesker? Hvilken kapasitet har de? Teknologien krevde en ny, mer kompleks psykologi. Foto fra "A computer perspective", Harvard Univ. Press 1990

Har informasjonsteknologi virkelig betydd noe for læren om menneskets psyke? Informasjonsteknologi forbinder vi gjerne med maskiner, og står ikke maskiner i motsetning til vårt indre «mentale liv»?

Faktisk har menneskets forståelse av det mentale alltid vært påvirket av samtidens teknologi, enten det har dreid seg om tannhjulet, dampmaskinen eller datamaskinen. Og i sterkere grad enn noensinne er psykologifaget i dag preget av tidens teknologi.

Hvordan har informasjonsteknologien påvirket psykologien? Spørsmålet har opptatt psykolog og informatiker Geir Kirkebøen, som i fjor disputerte til dr.philos.graden på avhandlingen Psykologi, Informasjonsteknologi og Ekspertise. Kirkebøen definerer «informasjonsteknologi» i vid betydning; termen omfatter både selve datamaskinen og de matematiske og logiske teoriene som denne teknologien bygger på.

Som utdannet informatiker opplevde Kirkebøen at medstudenter og lærere i familieterapi strødde om seg med avanserte informasjonsteknologiske ord og uttrykk. Hvorfor gjorde de det? La oss ta utgangspunkt i hvordan informasjonsteknologien revolusjonerte psykologifaget.

En ny psykologi kreves

Omkring 1950 dominerte atferdspsykologien. Men i løpet av ti år får vi et dramatisk skifte til en kognitiv orientering i psykologien. Den såkalte «kognitive revolusjonen» innebar at mentale eller kognitive fenomener som språk, tenkning, hukommelse og oppmerksomhet - fenomener som i stor grad var neglisjert av atferdspsykologene - nå kunne studeres.

Én måte å betrakte denne revolusjonen på, er å se den som en respons på framveksten av det høyteknologiske samfunnet.

- Krigen satte fart i utviklingen av ny teknologi, sier Kirkebøen. - Den trakk mange psykologer ut av laboratoriene der de hadde vært fram til da. Avansert teknologi skulle opereres av mennesker, og psykologer ble engasjert til å tilpasse disse menneskene til teknologien. Atferdspsykologene mente at mennesker hadde ubegrenset læringskapasitet. Pioneren John B. Watson uttrykte det slik: «Gi meg en baby, så skal jeg trene ham opp til en hvilken som helst type spesialist.» Men da krigspsykologene skulle tilpasse operatører til kompleks teknologi, fant de raskt ut at mennesker har begrensninger.

- Hadde ikke psykologer vært klar over det tidligere?

- Atferdspsykologene forklarte atferd ut fra «ytre» stimuli. De så i utgangspunktet på mennesket som en «tom organisme» eller «svart boks». Da mennesker gjorde feil i omgang med den nye teknologien uansett hvor mye læring de ble utsatt for, ble psykologer stilt overfor nye problemstillinger som: Hvilke begrensninger har mennesker? Hva gjør noen bedre egnet enn andre til å operere bestemte typer teknologi? Slike problemstillinger spør etter en type kunnskap som atferdspsykologien ikke kan gi. Man kan derfor si at det nye, komplekse, høyteknologiske samfunnet som vokste fram etter 2. verdenskrig, krevde en ny, mer kompleks psykologi, sier Kirkebøen.

Teknologiens terminologi

Den nye psykologien ble forankret i kybernetikken, en vitenskap som sprang ut av et samarbeid mellom fysiologer, teknologer og matematikere. Kybernetikken bygde på et nytt begrep om hva en mekanisme er, utviklet av Allan Turing og andre logikere på 1930-tallet. Turing viste at alt som kan beskrives som et formelt system (en mengde regler), også kan realiseres mekanistisk. Dette ga grunnlag for å hevde at selv om organismer og mekanismer realiseres i ulike fysiske medier, kan de likevel fun gere på samme måte hvis det er en formell analogi mellom de fysiske prosessene de realiserer.

I arbeidet med å tilpasse men nesker til ny teknologi, ble begrepet menneske-maskin system innført for å betegne samspillet mellom operatører og maskiner. Teknologene karakteriserte maskindelen av denne «symbiosen» med termer som «input», «output», «koding», «informasjonskanal» og «kanalkapasitet».

- Siden psykologene manglet en terminologi for å karakterisere operatøren, var det naturlig at disse begrepene også ble brukt på menneskedelen av symbiosen. Operatøren ble ikke lenger sett på som en «tom organisme», men som en «informasjonsprosessor» eller en slags datamaskin. Dette motiverte psykologiske studier av denne informasjonsprosessorens egenskaper, altså av folks kapasitet til å lagre og behandle informasjon, forteller Kirkebøen.

Mekanistisk legitimitet

Atferdspsykologien hadde lenge blitt kritisert for å være for enkel til å forklare all menneskelig atferd, men kritikken fikk formell tyngde først da lingvisten Noam Chomsky i 1959 kritiserte atferdspsykologen Skinners bok Verbal Behavior (1957).

Skinner forsøkte her å forklare hvordan barn lærer å snakke ut fra atferdspsykologiske læringsprinsipper. Ved hjelp av matematisk automatateori (teori om egenskaper ved algoritmer) viste Chomsky at atferdspsykologenes «ytre» forklaringsprinsipper umulig kan redegjøre for hvordan barn i løpet av få år kan forstå og bruke språk. Chomsky hevdet at vi må spørre hva de som språkbrukere vet som gjør dem i stand til å forstå og lage setninger. Han satte fram en teori om at det ligger en kognitiv kompetanse til grunn for språkbruk, en såkalt «generativ grammatikk».

- Chomsky viser hvordan en slik generativ grammatikk for engelsk kan beskrives som et formelt system. Av Allan Turings arbeider følger det da at hans generative grammatikk også kan mekaniseres. Chomsky viser altså at det går an å formulere teorier om språk som både er mentalistiske og mekanistiske. Psykologene får dermed et «vitenskapelig» alternativ til atferdspsykologien. Det blir lov å postulere indre strukturer og prosesser inne i det som atferdspsykologene hadde sett på som en svart boks, sier Kirkebøen.

Fruktbare hypoteser

Så godt som alt som senere er postulert av kognitive strukturer og prosesser inne i denne boksen, er modeller hentet fra informasjonsteknologien. Kirkebøen gir ett eksempel.

- I arbeid med datamaskinen fant man raskt ut at dersom den ikke var i stand til å behandle dataene like fort som de kom inn, var det nødvendig å holde på dem til maskinen rakk å behandle dem. Man trengte altså en «buffer» eller et mellomlager som kunne holde på dataene som ventet på å bli behandlet. Dette inspirerte George Sperling i 1959 til å utføre eksperimenter som tydet på at det også i nervesystemet er «buffere» med liknende funksjoner. Såkalte «sensoriske registre» holder på visuell informasjon inntil den er behandlet, sier Kirkebøen.

Et sensorisk register er ikke en fysisk størrelse, men et eksempel på en teoretisk konstruksjon som er inspirert av informasjonsteknologien. Slik har teknologien lært oss noe om mennesket.

- Datamaskiner programmeres til å spille sjakk, kjenne igjen skrift og stille diagnoser. For første gang har vi fått en teknologi som er i stand til å etterlikne mye av det mennesker gjør, som det er psykologiens oppgave å forklare. Man vet hvordan maskinen må organiseres for å utføre oppgavene. Da er det naturlig at man i første omgang spør seg om ikke mennesker gjør det på tilsvarende måte. Ved systematisk å se mennesket i forhold til den nye teknologien, har vi ikke minst lært mye om hva som skiller oss fra datamaskiner, understreker Kirkebøen.

Nytt syn på psykopatologi

Informasjonsteknologien har ikke bare formet kognitiv psykologi. Nær sagt hvert eneste område av psykologifaget er i dag preget av terminologi som kan føres tilbake til denne teknologien. Selv familieterapi - et område man skulle tro lå langt fra all teknologi - er påvirket.

Fram til 1950 preget atferdspsykologien og psykoanalysen forståelsen av psykiske problemer eller psykopatologi. Begge skoleretningene forsto og behandlet psykopatologi individuelt. Men på 1950-tallet vokser det fram en mellommenneskelig forståelse av psykiske problemer. Antropologen Gregory Bateson spiller en viktig rolle her. Han understreker at psykoterapi lot seg løsrive fra den psykoanalytiske, driftsorienterte «tvangstrøyen» først da man kunne se på psykiske problemer «med øynene til en matematiker eller dataingeniør». Bateson blir en slags guru for den dominerende retningen i akademisk familieterapi.

Familier forklares kybernetisk

Illustrasjonsfoto

Familie i terapi: En ganske vanlig familie eller en kybernetisk maskin? Foto: Eva C. Mortensen

Inspirert av den nye teknologien forstår Bateson familien som "a biosocial, feedbackgoverned, erroractivated system".

- Familieterapeutene fokuserer fra nå av på samspillet mellom personer på en helt annen måte enn i atferdspsykologisk og psykoanalytisk terapi. Det var sikkert på sin plass etter noen tiår med nesten utelukkende individualterapi. Men ambisjonene gikk lengre enn til å utvide perspektivet på problemer i familier, sier Kirkebøen.

Terapeutene ville gjerne også forklare slike problemer kybernetisk. I forsøket på det strømmet det i flere tiår stadig nye metaforer og forståelsesformer fra informasjonsteknologi, kybernetikk, logisk typeteori og matematisk gruppeteori over i familieterapifeltet.

- Da jeg gikk gjennom terapiundervisningen på slutten av 80-tallet, var det kommet så langt at flere av lærerne omtalte sin egen tilnærming til familieterapi som «2. ordens kybernetikk», forteller Kirkebøen.

«Det som er, er»

Denne 2. ordens tilnærmingen til terapi blir blant annet begrunnet ut fra den chilenske biologen Humberto Maturanas begrep om strukturdeterminisme. I en mye referert artikkel i litteraturen om familieterapi beskriver P.F. Dell dette begrepet slik: «both the universe as a whole and all of its bits and pieces are structure-determined... The fundamental epistemological truths are: (a) What is is; and (b) The structure of the system can and will behave in every possible situation. The second truth is in fact a definition of what structuredetermined means.»

Det er liten vits i å oversette sitatet; det betyr omtrent like mye om man forstår engelsk eller ikke, mener Kirkebøen, som ser Dells formulering som et typisk eksempel på den ikke akkurat krystallklare språkbruken som har preget «avansert» teoretisk familieterapi i de siste tiårene.

Uforståelige metaforer

Kirkebøen mener at kybernetiske modeller ikke kan forklare psykososiale fenomener som familier: familier er ikke kybernetiske maskiner. Men kan det ikke være fruktbart å betrakte dem som om de er det?

- Metaforer skal gjøre noe mindre forståelig mer forståelig. Å forstå eller forklare noe, innebærer å forholde fenomener vi forstår dårlig, til fenomener vi kjenner eller forstår bedre. Det er da naturlig at man skjønner metaforene bedre enn det man prøver å forstå ved hjelp av dem. Men de fleste psykologer har ikke forutsetninger for å forstå metaforene som dominerer i familieterapien. Hvor mange terapeuter kjenner matematisk gruppeteori? spør Kirkebøen og peker på uheldige konsekvenser av at psykologer bruker metaforer de ikke forstår.

- Terapiteoriene blir ofte direkte selvmotsigende ved at termer lånes fra svært ulike teoretiske posisjoner. På sitt verste blandes biologisk terminologi med en ekstrem postmodernistisk relativisme, som er en ny moteretning i familieterapifeltet. Dessuten rettes studenters oppmerksomhet mot metaforer som «strukturdeterminisme», «logiske typer» og «homeostase». De skriver hovedoppgaver og doktorgrader om irrelevante, kybernetiske begreper, slik at den faglige aktiviteten trekkes bort fra hva faget handler om, hevder han.

Hvorfor har familieterapeuter så til de grader latt seg forføre av informasjonsteknologiske metaforer? Kirkebøen legger vekt på vår tids profesjonsideal.

- «Teori først, praksis etterpå» er essensen i dagens profesjonsideal. Derfor legges nærmest alt som er av profesjoner til høyskoler. Det forventes at profesjoner skal basere sin praksis på akademisk teori. Om teorien ikke fins, må den lages. Praktisk familieterapi innebærer å støtte og hjelpe familier som har problemer. Det fins ikke så mye relevant teori for en slik virksomhet. Når man skal gå seks til sju år på et universitet før man kan begynne å praktisere, blir etterspørselen etter teori stor. Det er nok noe av forklaringen på at man så villig har latt seg forføre av teknologi og formalisme i familieterapifeltet.

- Hva er alternativet?

- Terapeuter har i lang tid observert samspill i familier. I stedet for å hengi seg til høytravende teoretisering, bør de bruke kreftene på å systematisere og formidle sine kliniske erfaringer. Den tekniske og filosofiske terminologien er ikke egnet til det. Jeg har vanskelig for å se at fire tiår med akademisk familieterapi så langt har forbedret det språket vi har hatt for å snakke om problemer i familier, nemlig vårt felles hverdagsspråk. Det er et meget subtilt språk som både klienter og terapeuter forstår og et produkt av noen tusen års forsøk på å forstå hverandre.

Større sammenhenger

Blant annet for å unngå den type uheldige utslag som informasjonsteknologien har hatt i psykologien, mener Kirkebøen det er avgjørende å utvide perspektivet i psykologiutdanningen. I dag fokuseres det altfor snevert på metode og forskningsresultater i enkeltområdene av faget, uten at disse ses systematisk i en historisk, filosofisk og teoretisk sammenheng.

- Moderne psykologi oppsto som et motstykke til moderne naturvitenskap for tre hundre og femti år siden. Fra da av har den teoretiske utviklingen vært nært knyttet til naturvitenskap og teknologi. Newton, Darwin og Turing har antagelig hatt langt større innflytelse på psykologiens menneskebilde enn psykologers egen empiriske praksis. I et fag som psykologi, som har skiftet ut både forskningsobjekt og terminologi mange ganger de siste hundre årene, er det helt avgjørende å kjenne den historiske bakgrunnen for å forstå faget, mener Geir Kirkebøen.

Om Geir Kirkebøen

Geir Kirkebøen arbeider med et vitenskapshistorisk prosjekt med utgangspunkt i informasjonsteknologiens innflytelse i psykologien. Ved årsskiftet begynner han i et treårig fakultetsstipend ved Det historisk-filosofiske fakultet.

Litteratur

* Kirkebøen, Geir (1993): «Fra naken keiser til bare klær», Fokus på familien, 2. * Kirkebøen, Geir (1993): «Det mekaniske og det mentale» i Terje Rasmussen og Morten Søby (red.): Kulturens digitale felt, Aventura.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Psykiatri, barnepsykiatri, Samfunnsvitenskap, Psykologi, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap Av Harald Hornmoen
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere