Multimedia utfordrer akademia

Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.

Skjermbilde av et tidlig utkast til multimediasystemet som skal utvikles i regi av Senter for Ibsen-studier. I midten ser vi Ibsens tekst fra slutten av 3. akt der Nora forlater Torvald. På høyre side er tre filmatiseringer av samme scene, blant annet med henholdsvis Lise Fjeldstad og Jane Fonda som Nora. Nedenfor har brukeren hentet fram tre faglige tekster som på forskjellige måter forholder seg til den samme scenen. (Bildeillustrasjon: Gunnar Liestøl)

Den nye medieformen - datamaskinen som multimedium - kan formidle alle de andre medietypene i et integrert uttrykk og har et stort potensial innen forskning, undervisning og formidling. For å utforske mulighetene og få kunnskap om formen, er prosjektet «Multimedia i akademia» satt i gang ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Her utvikles prototyper for fire ulike produksjoner. En av dem er laget i samarbeid med Senter for Ibsen-studier: en CD-ROM-plate i tospråklig versjon (engelsk og norsk) som skal kunne brukes av norske og utenlandske Ibsen-studenter og -forskere.

- Dette er et pilotprosjekt, hvilket vil si at det ikke vil være en altomfattende database eller ressurs for Ibsen-forskningen, sier Gunnar Liestøl, prosjektleder og forsker med erfaring fra tilsvarende arbeid (museumsinstallasjonen «Interactive Kon-Tiki Museum»).

- Prosjektet konsentrerer seg om utvalgt materiale, og formålet er å prøve ut denne medieformen til bruk i litteraturanalyse, teatervitenskap og medieforskning, sier han.

CD-ROM

En CD-ROM-plate likner fysisk en musikk-CD. Den kan inneholde digital informasjon som tilsvarer en kvart million sider med tekst, eller 5000 fargebilder og flere timer med lyd og video. Materialet som lagres på en CD-ROM-plate, kan settes sammen i multimediale presentasjoner

- Det enestående med denne teknologien er at den gjør det mulig å sette sammen et mangeartet materiale som tidligere har vært atskilt i forskjellige medieformer. Vi kan koble sammen Ibsens tekster med fjernsynsoppsetninger, filmoppsetninger, bilder fra dramaer, kritikker av stykkene og så videre. Tidligere måtte folk sitte med videoopptak, båndspiller og forskjellige bøker, og jobbe med det i en kompleks situasjon med masse teknisk utstyr. Med denne teknologien er all informasjon samlet på ett brett, sier Liestøl.

«Ibsen-infotek»

Et tenkt eksempel på bruk av en slik publikasjon kan være en student som er opptatt av emnet «Ibsen og kvinnens rettigheter». Hun søker på emnet ved et stikkord. Et dukkehjem kommer opp på skjermen i en tekstversjon, sammen med blant annet et essay om temaet «Kvinnefrigjøring i Ibsens verker». Essayet beskriver scenen der Nora tar avskjed med Helmer. Med et museklikk følger studenten en «lenke» til dette stedet i dialogen, og teksten fra scenen kommer fram på skjermen. Studenten blir nysgjerrig og lurer på hvordan replikkene høres ut, og får avspilt dialogen, som er hentet fra NRK Radioteatrets oppsetning. Studenten interesserer seg videre for sceneanvisningene og prøver å forestille seg det visuelt, men vil snart vite hvordan scenen faktisk har vært realisert. Vedkommende kan nå velge mellom å se bilder fra Nationaltheatrets mange oppsetninger, eller for eksempel Jane Fonda i filmatiseringen av A Doll's House.

- Brukeren vil ikke bare sitte i et lite Ibsen-bibliotek, men i et generelt «Ibsen-infotek», en situasjon hvor alle typer informasjon om Ibsen umiddelbart er tilgjengelig, sier Liestøl.

Ny forskerrolle

På hvilken måte er en slik produksjon en utfordring for forskningen? Liestøl understreker at dette er en ny type dokumenter: et nytt læremateriell og forskningsmiddel. Slik representerer dokumentene en utfordring som ikke bare forfattere og forlag, men også forskningsmiljøene skal ta alvorlig. Selv om teknologien fins, er det ennå ingen faste konvensjoner eller genre som denne typen dokumenter har begynt å utvikle seg innenfor. Her kan forskere være aktivt med på å forme utviklingen. Men det krever at forskere i humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner revurderer sine tradisjonelle oppgaver.

- I disse disiplinene analyserer man tekster og observerer sosiale relasjoner. Forskerne gjør sjelden noe med gjenstanden, griper ikke inn på noen måte. I naturvitenskapelige og tekniske disipliner har forskerne et helt annet forhold til den gjenstanden de arbeider med. De griper inn, gjør endringer og frambringer kunnskap nettopp i interaksjonen med forskningsgjenstanden. Arbeidet med nye medier viser at humanister og samfunnsvitere har mye å lære av den naturvitenskapelige tradisjonen, sier Liestøl, og understreker hvor viktig det er å bruke de nye mediene i meningsfylte sammenhenger.

- Det å utvikle prototyper og gjøre forsøk med de nye mediene, er en måte å frambringe kunnskap om hvordan de skiller seg fra de tradisjonelle mediene. Det er også en anledning for humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskere til å være med på å legge premissene for utviklingen av et nytt medium.

- Hvilken kompetanse vil kreves av brukerne av disse produktene?

- På samme måte som det kreves en ny kompetanse for å lage gode produkter, kreves det ny kompetanse fra brukeren. Men utviklingen av grensesnittet i datamaskinen legger vekt på at det skal være intuitivt og selvforklarende. Generasjonene som vokser opp nå, er vant til at fjernsynsskjermen ikke bare er noe du sitter og ser på, men også noe du kan involvere deg i. Med sine erfaringer med videospill og datamaskiner vil de sannsynligvis ha små problemer med å tilpasse seg de nye læremidlene.

- Problemet ligger først og fremst hos dem som ikke har denne bakgrunnen. Likevel ser vi innenfor universitets- og forskningsmiljøene hvor umåtelig raskt digitaliseringen har foregått, med bruk av tekstbehandling, regneark, elektronisk post og så videre. På mange måter er det mest snakk om å bygge videre på den gode starten og klare overgangen til dokumenttyper hvor man får multimedial informasjon.

Tekstkulturen trues?

- Det kan være litt av en overgang for en «tradisjonell» litteraturforsker. Ibsen i multimediautgave, er ikke det en trussel mot teksten til Ibsen?

- Nei, Ibsens tekst har aldri stått alene som litterær tekst, selv om det har vært et utpreget lesedrama. Ibsens tekster har alltid vært realisert i en visuell sammenheng og selvfølgelig da særlig innenfor teaterinstitusjonen, hvor teksten jo primært er en dreiebok for hvordan dette skal realiseres i et tredimensjonalt fysisk rom. I det ligger allerede en overgang fra en ren tekstlitterær sammenheng til en situasjon hvor teksten inngår som element i en mer kompleks uttrykksform. Og det er faktisk som en videreføring av den tradisjonen, at man må se utviklingen av multimedia. I så måte er det mye å lære av teatertradisjonen.

- Men er det ikke generelt en fare for at multimediaprodukter med stor vekt på bilder og lyd, kan være en trussel mot tekstkulturen?

- Det kan godt være, men det kommer an på hvilket standpunkt en tar til tekstkulturen. Jeg mener at tekstkulturen altfor lenge har kunnet nyte en dominans i forhold til andre typer tegn. Og det er på høy tid at den møter motstand fra annet enn rene billedmedier. Datamediet er tross alt et komplekst medium som ivaretar tekstens premisser. I datamediet kan man lese tekst på måter som likner boklesning, men som i form av hypertekst også er mye mer avansert enn boklesning. Samtidig opptrer de andre medietypene på sine premisser.

- Det er viktig at tekstkulturen utfordres. Samtidig er det helt åpenbart at teksten eller skriften alltid vil ha en dominerende rolle i multimediaprodukter. Det er det mest effektive kommunikasjonsmidlet vi har, og det er umulig å oppgi det. Men det må inngå i samkvem med de andre medietypene. Her ligger mye av utfordringen for den produktrettede forskningen, sier Liestøl.

Emneord: Språk og kultur, Litteraturvitenskapelige fag, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap Av Harald Hornmoen
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere