Viser i verdensveven

Snart vil hele verden nynne på norske middelalderballader. De skal legges ut i det verdensomspennende informasjonssystemet World Wide Web med både lyd, tekst og noter. Informasjon som det tidligere tok dager å finne fram til, vil kunne hentes ut med et lite klikk.

Innsamleren Moltke Moe i møte med en av sine kilder, Liv Bratterud i Bø i Telemark. Bildet er tatt rundt 1880.

Du surfer rundt i World Wide Web (WWW) og hopper fra den ene informasjonsbanken til den andre. Plutselig møter du stikkordet balladeprosjektet, og med et kjapt klikk er du midt inne i middelalderen. Gjennom høyttaleren på datamaskinen kan du høre balladen De freiarlause menn framført live i et unikt voksrullopptak med Sven Hovden Tveiten fra 1921, samtidig som du kan studere de mange tekstvariantene av samme visa. Eller kanskje er du mer interessert i det musikkteoretiske, og klikker noter og grafiske framstillinger opp på skjermen.

Innen 1997 håper prosjektkonsulent Åge Skjelborg og prosjektassistent Mette Skreslet i «Balladeprosjektet» at dette vil være mulig for alle som har en datamaskin tilknyttet WWW. «Balladeprosjektet» er en del av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og er et samarbeid mellom Avdeling for folkloristikk og Visearkivet i Oslo.

Pionerarbeid

Siktemålet er å lage en vitenskapelig korrekt utgave av norske ballader på data. Til nå er 2800 tekstvarianter og 100 melodioppskrifter av norske ballader innskrevet på database, og dermed tilgjengelig for interesserte.

- Prosjektet er enestående i verdenssammenheng, og det dreier seg om mye pionerarbeid. Vi har ingen forskningstradisjon å bygge på, sier Mette Skreslet. Hun forteller at kombinasjonen musikk og data nærmest har frambrakt en ny fagdisiplin.

- Vi møter mange utfordringer i det å skulle gjengi musikken på en tydelig måte. Noter er ikke alltid den beste måten å framstille musikk på i forbindelse med nedtegnelse. Miljøbakgrunnen til innsamleren påvirket hans framstilling av musikken. Hvordan skal vi beskrive det med noter? spør Mette Skreslet.

- Men notene er ofte det eneste vi har, og nedskriverne viser at de hadde en sterk innlevelse i arbeidet. En av de største var prestedatteren Olea Crøger, som vi bygger mye av arbeidet vårt på. Likevel er det klart at datateknikken åpner for andre muligheter og framtvinger nye arbeidsbegreper. For å presentere stoffet på en leselig måte, måtte vi utvikle helt nye redskaper, sier Mette Skreslet, som ofte sitter og plystrer balladene på kontoret for å finne fram til «pulsen» i sangene.

Ikke siste ordet

Åge Skjelborg legger ikke skjul på at prosjektet blir møtt med en viss skepsis og at kritikerne hevder det ikke er mulig å få nyansene godt nok fram på data.

Men det er viktig for oss å understreke at uansett vil ingen sitte med det siste ordet om balladene. Vi har bare satt i gang en prosess, og det er opp til andre å komme med korrektiver. Det er litt av tanken med databasen at nye opplysninger og materiale skal kunne mates inn etter hvert, sier Skjelborg.

Han mener at en av de viktigste fordelene med å legge balladene ut på nettet, er at det blir lett å kontrollere avskriftene mot originalene.

- Det er en flytende overgang mellom dokumentasjon og forskning, og vi skriver ikke blindt av. Vi tar stilling til hver enkelt nedskriving av balladene, og beveger oss dermed inn mot forskningens område, sier Skjelborg.

- Det vil alltid være en diskusjon om hvilke av skriftene som er de korrekte. Er det førstegangsskriftene som ble skrevet mens balladen ble framført, eller er det renskriftene som ble gjort i ettertid? Renskriftene kan for eksempel være farget av viktige observasjoner om miljøet balladene ble framført i. Og lydopptakene prøver vi å skrive av slik vi hører dem, så får andre gi tilbakemelding og korrektiver, fortsetter han

Han forteller at det fremste målet med prosjektet er å gjøre balladene lettere tilgjengelig for alle.

- Det er et enormt materiale vi sitter inne med. Det dreier seg om 240 ballader og omtrent 4000 tekstvarianter. Vi er en hel balladebedrift der vi er like avhengige av dataekspertene og gruppen i Horten som skriver inn stoffet, sier han.

Blodig og brutalt

De eldste dokumenterte balladene stammer fra 1300-tallet, og det er sannsynlig at de har en kontinental og fellesnordisk opprinnelse. De var trolig nært knyttet til dansen, som kom til Norge på denne tiden.

- Balladene var for folk i Telemark i forrige århundre det film og video er for mennesket i dag. De ble framført med innlevelse, og personen som framførte dem, var viktig. Balladene har et billedskapende språk, og de har også mye av den samme volden og brutaliteten som dagens videofilmer har, sier Åge Skjelborg.

Han nevner balladen om Valivan som et eksempel. Valivan framstår nærmest som en transvisitt. Han kler seg ut som en kvinne for å komme inn i huset til den kvinnen han er ute etter. Når han endelig kommer seg inn, voldtar han henne.

- Men det er viktig å få fram at i de til tider ganske voldelige balladene ligger det en elegisk og lyrisk undertone, sier Åge Skjelborg.

Balladene ble samlet inn fra 1840-årene. Dette var et tidspunkt da de allerede var i ferd med å dø ut. Dessuten ble de samlet inn av folk fra borgerskapet som hadde en viss distanse til de menneskene som framførte dem. Åge Skjelborg innrømmer at dette gjør dokumentasjonen av balladene mer usikker.

- Formaliseringen og justeringen som skjedde under innsamlingen, er et problem.

Virtual reality

Balladeprosjektet er fordelt på fire databaser. Den ene er en tekstdatabase for balladetekster. Den andre er fylt med henvisninger og kommentarer til tekstene. Musikkdatabasen inneholder melodioppskrifter basert på maskinleselige noteoppskrifter og transkriberte lydversjoner av balladene. I den fjerde, melodidatabasen, ligger lydopptak som er overført fra voksruller og lydbåndopptak til lydfiler. Alle disse databasene skal knyttes sammen og dermed gi et totalinntrykk av balladene.

- Dessuten har vi planer om å bruke videoopptak av sangere og deres munnbevegelser, samtidig som vi viser musikken i grafiske kurver, forteller Skjelborg. Han er heller ikke fremmed for at virtual reality kan bli aktuelt i framtiden for å plassere balladene i et historisk miljø.

- Det kan for eksempel tenkes et samarbeid med historie der balladene blir en del av et større historisk miljø, sier Skjelborg.

- Men er det egentlig noen som er interessert i ballader?

- Balladene har alltid vært der, rett rundt hjørnet. Det virker som om det er et eller annet spesielt ved dem som gjør at de overlever. Nå har de lenge vært utilnærmelige, men det håper vi å rette på, sier Mette Skreslet.

- Det kan tenkes at prosjektet stimulerer balladeinteressen. Vi får stadig henvendelser fra forskere og andre i utlandet som venter på at balladene skal komme på nettet, forteller hun og plystrer seg videre gjennom balladenes verden.

Dokumentasjonsprosjektet

Dokumentasjonsprosjektet startet i 1991. Informasjon som har ligget spredt i ulike arkiver og samlinger, skal legges på data. Dette vil gi et bedre verktøy for forskning og studier. Konverteringsarbeidet blir gjort av folk på sysselsettingstiltak rundt om i landet. Dokumentasjonsprosjektet har allerede lagt ut informasjon og balladetekster på World Wide Web.

Emneord: Folkloristikk, etnologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Teknologi, Folkloristikk, Språk og kultur Av Nils H. Harnes
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere