500-meter skøyteløp: Statistikk forandrer reglene

Statistiske beregninger er hovedargumentet for at skøytesprinterne må gå en ekstra 500-meter.

Skøytesprinterne må nå gå en ekstra 500-meter. Kompliserte statistiske beregninger gir grunnlag for å slå fast at det er en betydelig ulempe å løpe siste indre på denne distansen. Bildet viser Roger Strøm i siste indre. (Foto: Jens Kvale/NTB)

Ut fra kompliserte beregninger kan man fastslå at det er en betydelig ulempe å løpe siste indre på 500- meter skøyteløp. Under verdensmesterskapet i enkeltdistanser på Lillehammer denne sesongen, og under de kommende olympiske konkurransene, vil to løp avgjøre hvem som kan kalle seg verdens raskeste skøyteløper. Tidligere har 500-meteren under OL blitt avgjort med bare ett løp. Professor Nils Lid Hjort ved Matematisk institutt har utført nøye beregninger, som er med på å forandre kommende skøytekonkurranser.

Det er en fordel som tilsvarer seks tidels sekund å løpe siste ytre, sier Hjort.

Han har sett på resultatene fra sprint-VM de siste elleve årene. Her løper alle to 500-metre, slik at det er mulig å sammenlikne de enkelte løperes resultater når de har henholdsvis siste indre og siste ytre.

Jeg ønsket et så presist resultat som mulig, basert på det begrensede materialet jeg hadde til rådighet. Derfor ble beregningene kompliserte, forteller han.

Hjort har satt opp to sammenliknbare modeller. For hvert løp inneholdt de tiden på den aktuelle 500-meteren, tiden fram til passering 100 meter, den enkelte løpers nivå, fordelen/ulempen ved indre/ytre bane og en innlagt usikkerhetsfaktor (statistisk varians).

Ut fra dette kunne vi fastslå med 95 prosent sikkerhet at det er en fordel å kunne løpe siste ytre, sier han.

Sentrifugalkrefter

Hjort forklarer denne forskjellen med sentrifugalkraften som sprinterne i indre bane i sterkest grad blir utsatt for, fordi disse har mindre svingradius enn løperen i ytre bane.

Hvis løperen veier 95 kg, og farten er 55 km/t, vil mannen i indre bane ha ti kg mer å dra på, sier Hjort. Han understreker imidlertid at løpere i siste ytre bane ikke alltid har en fordel.

Jeg var selv til stede under VM i Oslo i 1992. Der var det en kraftig vind på oppløpssiden, og det var derfor en fordel å ha siste indre.

Hjort forteller at alle hans tall gjelder mannlige løpere.

Kvinner er kroppslig noe forskjellig, aerodynamisk sett. Dette er med på å forklare at forskjellene er mindre betydningsfulle for kvinner enn for menn, sier han. Sprintere av begge kjønn vil likevel løpe 500-meter to ganger i kommende konkurranser.

Fakta

Nils Lid Hjort brukte følgende formler for å beregne fordelen ved å løpe siste ytre i 500-meter skøyteløp:

y1=a1+b1X1+/-0,5d+C+var1 y2=a2+b2X2+/-0,5d+C+var2

Her er y1 og y2 resultatet på 500- meter fra henholdsvis første og andre dag. aene viser til forskjellen i vær og glid som innvirker på tidene de to dagene. b-ene forteller hvor stor innflytelse tiden etter 100 meter har for sluttiden. X-ene er passeringstid etter 100 meter. d-en viser til ulempen ved å løpe siste indre. C-en viser til den aktuelle løpers nivå, og var1 og var2 er den statistiske variasjonen i sluttidene. Ut fra dette kunne Hjort se på den gjennomsnittlige forskjellen eller gevinsten ved å løpe siste ytre:

Y1-Y2= +/-0,06 sekunder + statistisk variasjon

Med 95 prosent sikkerhet kunne han fastslå at løpere tjener i snitt mellom 0,032 og 0,098 sekunder på å løpe siste ytre istedenfor siste indre.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Matematikk, Statistikk Av Øystein L. Pedersen
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere