Sør-Afrikas universiteter i forandring

I Sør-Afrika har apartheid vært det bærende prinsippet på alle områder også i utdanningssektoren. Etter frigjøringen til demokrati og valget av nytt styre, skal dette endres. Universitetet i Oslo skal være med på prosessen, og nylig besøkte representanter for universitetet Nord-Transvaal.

Landskapet omkring University of the North er preget av fattigdom, ressursmangel og tørke.

Selv om alle universiteter i Sør-Afrika i prinsippet nå er åpne, henger arven fra apartheid igjen. Blant annet finnes det en rekke universiteter i de tidligere svarte «hjemlandene» der det fremdeles nesten bare er svarte studenter.

En av årsakene er at det er vanskelig å komme inn på de beste universitetene. Mange svarte studenter har hatt dårligere undervisning på alle nivåer fra første klasse og oppover. De klarer seg ikke i konkurransen om de beste plassene og strekker ikke til faglig ennå.

Universitetet i Oslo samarbeider med et slikt universitet University of the North, eller UNIN. Formålet er å bringe den akademiske standarden der opp på et nivå som kan konkurrere med andre universiteter ­om studenter og om jobber for dem som uteksamineres.

I januar i år var førsteamanuensis Fanny Duckert fra Psykologisk institutt og professor Benedicte Ingstad og jeg fra Seksjon for medisinsk antropologi, på besøk på UNIN. Vi besøkte også prosjekter som pågikk i Zimbabwe og Botswana. Ett av våre mål er å være med på å bygge nettverk mellom læresteder i det sørlige Afrika. Universitetene i Harare, Gaborone og Nord-Transvaal ligger nærmere hverandre enn universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø!

Isolert øy på sletta

University of the North ligger på en tørr høyslette noen mil nord for en tradisjonell hvit og konservativ boerby. Landskapet rundt er preget av fattigdom, ressursmangel og tørke. Gamle landsbyer og nye bosetninger skur og brakker, lang vei til vann og brensel, mangel på skoler og helsestell alt det som kjennetegner et utviklingsland. Men gjennom området går en firefelts asfaltert motorvei, og universitetet med sine mange tusen studenter troner som en isolert øy ute på sletta. Til Pretorias og Johannesburgs metropoler er det tre timers kjøring hvis du tar fartsgrensen på 110 km i timen alvorlig.

Ikke engang den lokale administrasjonen vet noe særlig om hvor mange som bor der eller hva de livnærer seg av i denne delen av Sør-Afrika. Men folk lever her. Mange flytter til stadig nye bosetninger i området, andre pendler til byen for arbeid og prøver å få midlene til å strekke til. Samtidig lærer studentene på universitetet seg metoder og teorier som de kan bruke for å skaffe seg en jobb i det sivile liv: amerikansk historie, teologi og psykologi undervises for en rekke interesserte førsteårsstudenter. De aller fleste forlater universitetet etter en Bachelorgrad eller en Honorgrad, det vil si etter 34 år. Da er de kvalifisert for en jobb i det offentlige eller som underordnet lærer på sitt eget universitet.

Fundamental omlegging

Sør-Afrikas nye styre har lansert en strategi for endring i landet: Reconstruction and Development Plan. Dokumentet legger blant annet vekt på å gi bedre og mer tilstrekkelig helsestell og utdanning til de delene av befolkningen som har vært diskriminert. Man planlegger en fundamental omlegging av helsetjenestene, med primærhelsetjenester og desentralisering som stikkord.

I denne nyorienteringen trengs det dokumentasjon av, og evne til å sette seg inn i, folks helsemessige behov. I Nord-Transvaal er det naturlig at universitetet som ligger midt i den ikkeprivilegerte befolkningen ­setter seg i stand til å forske målrettet omkring folks helseproblemer der de lever og bor, slik at tjenestene kan rette seg mot dette.

Det er her universitetsinstituttene i Oslo kommer inn. På den ene siden satser vi på oppbygging av forskningskompetanse gjennom konkrete prosjekter og metodeutdanning. Vi satser også på å dreie forskningsaktiviteten mer mot samfunnsmedisin og primærhelse. Samtidig jobber vi med å styrke universitetet som en akademisk institusjon. Det betyr å planlegge egen forskningsaktivitet, noe som vil bringe undervisningen opp på et høyere nivå, blant annet ved at man prøver å trekke forskning inn i undervisningen.

Flere samarbeidsprosjekter

UNIN har foreløpig planer om samarbeid med et par lokalsamfunn for å kartlegge befolkningens helseproblemer. Denne befolkningen er fattig og består av mange eldre personer, barn og kvinner, fordi mennene arbeidsmigrerer til byen. Mange har psykiske problemer.

Et tidligere prosjekt har brukt jordmødre til å identifisere barn med medfødte genetiske misdannelser. Det var overraskende mange slike barn som tidligere ikke ble identifisert. Nå har vi planlagt å ha et samarbeidsprosjekt om helse og omsorg for slike funksjonshemmede, syke barn. Vi skal også ha prosjekter om forekomst av seksuelt overførte sykdommer, fordi mange som lider av slike, ikke søker eller får legehjelp.

Et annet prosjekt vi ønsker å delta i, dreier seg om å forstå selve endringsprosessen på UNIN. Dette gjøres i et organisasjonspsykologisk perspektiv. Går alt bra, vil UNIN også ta del i en multisenter-studie om ikke-smittsomme sykdommer som sukkersyke og stoffskiftesykdommer i befolkningen på landsbygda. Et liknende prosjekt planlegges ved Universitetet i Zimbabwe.

Men i første omgang skal vi arbeide med å lære hvordan man skal formulere problemstillinger og utvikle metoder for forskning og bli kjent med hverandre.

Dr.med. Johanne Sundby arbeider ved Seksjon for medisinsk antropologi, Instituttgruppe for samfunnsmedisin.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Johanne Sundby
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere