Alternativ medisin inn i husvarmen

Er alle motforestillingene lagt til side når forskningsprosjekter innen alternativ medisin veiledes fra våre universiteter? Hva slags vitenskap blir det av dette?

Tradisjonell kinesisk medisin deler kroppen inn i energibaner som kalles meridianer. Akupunktøren må vite hvilken meridian hun skal stikke nålene i. (Foto: Ståle Skogstad)

Ti prosjekter er satt i gang av Norges forskningsråd innen Program for forskning om Alternativ medisin. Prosjektene skal svare på spørsmål som:

  • Kan akupunktur forebygge blærekatarr hos kvinner?
  • Kan akupunktur avvenne røykere?
  • Hjelper homeopati mot migreneanfall?
  • Kan akupunktur bedre livskvaliteten hos slagpasienter?
  • Kan homeopatiske medisiner bedre plager hos pasienter med bjerkepollenallergi?

Forskningsprogrammet begynte i 1993 og skal vare fram til 1996.

Virker alternativ medisin?

Hovedhensikten er å vurdere effekten av alternativ medisinsk behandling ved bestemte sykdommer. Forskningsrådet viser til at det blir mer og mer vanlig å oppsøke alternative behandlere: Én av fem voksne nordmenn har brukt alternativ medisin en eller flere ganger i sitt liv. Én av to med alvorlig eller kronisk sykdom har brukt alternativ medisin. To av tre kunne tenke seg å bruke alternativ medisin under visse forutsetninger. (Vigdis Christie: Den andre medisinen.)

De fleste prosjektene som har søkt om støtte, har holdt seg til akupunktur eller homeopati. Norges forskningsråd har også mottatt en søknad om støtte til et prosjekt om bivirkninger av kiropraktikk.

Jeg tror årsaken til at alternative medisinere ikke tidligere er kommet i gang med forskning, er at de har manglet både penger og forskningstradisjon, sier professor emeritus i allmennmedisin, Christian Fr. Borchgrevink. Han er koordinator for «Program for forskning om Alternativ medisin».

Ikke healing

Komiteens mandat er å velge ut forskningsprosjekter som ser på virkningen av de hyppigst benyttede alternative behandlingsformene, som akupunktur, homeopati, soneterapi og urtemedisin. Norges forskningsråd fordeler halvannen millioner i året på de alternative prosjektene. Det er ikke mange stipendiater vi kan lønne på dette budsjettet, sier han, men understreker at de ikke skal ta opp healing, som er den hyppigste formen for alternativ medisin i Island og England. Borchgrevink synes det kunne være interessant å knytte grunnforskere i naturvitenskapelig medisin sammen med forskere som har dokumentert en effekt av bestemte alternative behandlingsformer.

Det er akseptert at akupunktur virker mot smerte. Den frigjør smertestillende substrater i kroppen. Det ser også ut til at den virker mot kvalme og at den kan være røykeavvennende. Dette bør forskere interessere seg for og forsøke å finne ut hvilke mekanismer det er som virker, sier han.

Pragmatisk innstilling

Professor i nevrologi, Bodvar Vandvik, sitter i den regionale forskningsetiske komiteen, der han har vært med på å vurdere alternativmedisinske prosjekter som har søkt støtte fra Norges forskningsråd. Hva er begrunnelsen for at komiteen tilrår disse prosjektene?

Vi har delvis måttet legge andre prinsipper til grunn enn vi ellers gjør. Skulle vi brukt de samme kriteriene overfor den alternative medisinen som vi vanligvis gjør, ville vi hatt problemer med å godkjenne enkelte av prosjektene. I stedet har vi valgt en pragmatisk holdning og lagt vekt på at det dreier seg om behandlingsformer som er mye benyttet, sier Vandvik.

Like før jul presenterte det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Lancet en studie som konstaterte at homeopati virker mot astma som er utløst av husstøv. Forskerne bygger på statistiske undersøkelser. De kan hevde at behandlingen virker, men ikke forklare hvorfor.

Kanskje det skyldes et naturfenomen vi ikke kjenner, sier Vandvik, som stiller spørsmål ved om de statistiske metodene som er brukt, gir entydige positive resultater.

Hvilke kriterier bruker dere når dere vurderer prosjektene?

Det første vi spør om, er hypotesen som ligger til grunn for prosjektet og det vitenskapelige grunnlaget den bygger på. Det er vanskelig for oss med vestlig naturmedisinsk bakgrunn å forstå grunnlaget for den alternative medisinen. Særlig er det problematisk å forstå grunnlaget homeopatien bygger på, selv om den har en vestlig tradisjon. Innen akupunktur har vi mer forskning å støtte oss til. Det finnes nevrofysiologiske undersøkelser som hjelper oss å forstå hva det er ved akupunktur som virker. Behandlingen kan påvirke impulsveier i nervesystemet. Vi vet blant annet at den kan påvirke smerteopplevelsen, bekrefter Vandvik.

Akupunktur bygger på tradisjonell kinesisk medisin, der kroppen er delt inn i energibaner som kalles meridianer. Ulike sykdommer behandles gjennom ulike meridianer. Akupunktøren må vite hvilken meridian han eller hun skal stikke nålene i for at behandlingen skal virke på sykdommen pasienten har.

Det finnes altså relevante og irrelevante meridianer i kinesisk folkemedisin, sier Vandvik. Komiteen har akseptert den kinesiske folkemedisinen som et grunnlag for utprøvingen av akupunktur.

Placebokontroll

Innen naturvitenskapelig behandlingsforskning velger forskeren ut pasienter etter en tilfeldig utvalgsmetode. Utvalget deles i to grupper, og den ene gruppen får medikamentet som skal undersøkes. Den andre gruppen får en narremedisin, placebo. Forskeren vet ikke hvem som har fått hva.

I forbindelse med akupunkturprosjektene har komiteen bestemt seg for å betrakte det å stikke en nål i «feil» meridian som placebo. Forskeren må ha en akupunktør til å sette nålene, fordi forskeren selv ikke skal vite hvilke pasienter som har fått nålene i de relevante meridianene.

Innen homeopati er placebo gjerne vann eller sukkerpiller. Homeopaten velger de homeopatiske midlene. Forskjellige pasienter får forskjellige typer substans. Dette gjør at det blir vanskelig å sammenlikne det ene tilfellet med det andre, mener Vandvik.

I naturvitenskapelig basert medisin krever vi at vi skal vite hvilken substans forskeren skal prøve ut. Vi ber forskeren vise til annen forskning der substansen er brukt. Vi vil vite nøyaktig dosering av stoffet. Disse kravene får vi ikke innfridd når vi står overfor homeopatiprosjektene. Homeopaten kan for eksempel bytte substans underveis i behandlingen. Når vi likevel har akseptert denne framgangsmåten, har vi lagt til grunn at det er en del av behandlingsformen, sier han.

Komiteen legger vekt på at behandlingen som pasientene utsettes for i forskningsprosjektene, ikke har noen kjent risiko eller farlige bivirkninger. Den anbefaler også at pasientene, dersom de har alvorlige lidelser, ikke skal unndras tradisjonell medisinsk behandling mens de deltar i forskningsprosjektene. Den naturmedisinske behandlingen kommer i slike tilfeller i tillegg til den skolemedisinske behandlingen.

Må kunne gjentas

Naturvitenskapelige forskningsresultater skal kunne bekreftes av andre forskere ved at disse kan gjøre de samme undersøkelsene med de samme metodene.

Det må være vanskelig for en homeopat å gjenta det samme som en annen homeopat har gjort, når en behandler kan skifte middelet opptil fem ganger underveis. Dette forholdet har bekymret oss. Vi har likevel støttet oss til at de bygger på den samme behandlingsfilosofien og bruker de samme metodene når de skal vurdere hvilken medisin den enkelte pasienten skal ha.

Nødvendig å forske

Lege og homeopat Siri Aabel ved Instituttgruppe for samfunnsmedisin er en av forskningsrådsstipendiatene som forsker på heltid på feltet alternativ medisin. Aabel undersøker 70 pasienter for å se etter forskjeller mellom de som får potensert (ristet og fortynnet) bjerkepollen og de som får placebopiller. Denne studien er såkalt «dobbelt blind», verken Aabel, homeopaten eller pasienten vet hvem som får hva. Aabel skal også studere effekten av homeopatintervjuet, den lange samtalen som homeopaten har med pasienten første gang hun kommer til behandling.

Hvorfor er det så viktig å forske på alternative behandlingsformer?

Alle behandlingsformer som tilbys det norske folk gjennom det offentlige helsevesen, bør være dokumentert gjennom forskning, sier Aabel, men hun innrømmer at ikke alle alternative behandlere vil være enige med henne i det kravet.

Det å dokumentere at en behandlingsform har effekt, kan føre til at utøverne blir offentlig godkjent, mener Aabel:

Det vil da automatisk bli satt minstekrav til hva slags utdanning utøverne skal ha. Det vil også sikre pasientene en viss refusjon fra det offentlige, slik at det blir billigere å oppsøke alternative behandlere. Man får ryddet opp i jungelen av kvakksalvere. Dermed vil pasienten være sikret mot terapeuter som har basert seg på noen få weekendkurs.

En annen konsekvens er at de som utdanner seg innen disse fagene, kan få lån fra Statens lånekasse for utdanning. I dag må studentene jobbe ved siden av studiene for å betale skolepenger.

Det er også viktig at utøverne av alternative behandlingsformer får skolert seg innen forskningsmetode ved å delta i forskningsmiljøene. På den måten kan vi få i gang en viktig dialog med de mest innbarkede motstanderne av alternativ medisin. Jeg tror personlig bekjentskap øker tryggheten. Skeptikerne opplever at vi er helt alminnelige, nysgjerrige mennesker som har opplevd interessante fenomener vi ønsker å undersøke nærmere, sier hun.

I Aabels undersøkelse av bjerkepollenallergi gir hun den samme homeopatmedisinen til alle som ikke får placebopiller. Denne framgangsmåten kalles isopati og skiller seg fra klassisk homeopati der hver pasient får sin individuelle homeopatiske medisin. Aabels framgangsmåte er lettere å akseptere for skolemedisinerne. Det er mer sannsynlig at en annen forsker kan gjenta undersøkelsen og komme til samme resultat.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin Av Margareth Bredal Bentsen
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere