På vei mot de 20

Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med å utgi sin egen bokserie på 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken går filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye mål.

Egil A. Wyller ønsker å vise hvordan han klarer å forene den kristne tro og den platoniske frie tanke i sin egen filosofi. (Foto: Ståle Skogstad)

Han har ikke tenkt å nyte tilværelsen som pensjonist i fred og ro. En bokserie på i alt 20 bind fra Wyllers hånd skal utgis de nærmeste årene. Fra klassisk gresk kultur representert ved Orfeus, Sokrates og Platon, gjennom kristen tradisjon fra Johannesevangeliet og Kierkegaard, og til Ibsen og dagsaktuelle politiske betraktninger samler han sin tenkning i denne henologiserien.

I forbindelse med Wyllers 70-årsdag 24. april i år ble den siste boken Konsentrasjon utgitt og presentert ved en tre dagers markering ved Universitetet i Oslo.

Wyllers eget uttrykk henologi (gr. enhetstenkning) går som en rød tråd gjennom hans liv, filosofi og forfatterskap. Prosjektet er å forene Platons enhetsfilosofi og den kristne troen på enhet. Brytningen mellom den kristne tro og den platonske frie tanke er Wyllers store utfordring. Jeg skiller mellom generell enhetstenkning og en individuell, eksistensiell enhetstenkning. Den individuelle er avhengig av den enkeltes religiøse ståsted, som for meg personlig er forankret i den kristne tro. Noen godtar den generelle og forkaster den individuelle andre har det omvendte ståstedet.

Svaret ligger i bøkene

I bokserien ønsker jeg å vise og begrunne hvordan jeg godtar både den individuelle og generelle enhetstenkning, sier Wyller, som for å parere eventuelle spørsmål om hvordan han klarer å forene den kristne og platonske enhetstenkning i sin egen filosofi.

Han forteller at målet med skriftserien er å avlegge rapport om veien han har gått og resultatene han er kommet fram til etter 50 år.

Alt dette henger sammen i det jeg har kalt henologi. Store deler av det kristne miljøet i Norge mener at det ikke er fruktbart å arbeide med den generelle, filosofiske enhetstenkning. Det er en avsporing og anstøtelig mot den kristne tro. Det blir hevdet at den generelle enhetstenkning er en abstraksjon som fjerner oppmerksomheten fra selve det kristne mysteriet, bestående av mennesket og Jesus. Det norske fagvitenskapelige miljøet har på den andre siden vanskelig for å svelge det kristent eksistensielle ved min produksjon.

Det gode i islam

I Konsentrasjon belyser Wyller muslimers enhetstenkning, ut fra kravet om respekt for andre troende:

«Islam er ikke å forstå som et frafall fra jødedom og kristendom, det er ikke kjetteri, men en selvstendig, med oss nær beslektet religion, som under navnet Allah dyrker Gud. Vi burde kunne undres og gledes over at også denne religion har sans for og hengiven dragning mot den hellighet som for jøder og kristne hviler over Sions stad.» Islam er de kommende generasjoners store kulturelle problem. Det er derfor viktig å se stort på det. De muslimske fundamentalistene er for tiden inne på en blindvei, men det har også kristendommen vært ved blant annet tidligere tiders heksebål og inkvisisjon. Vi fra den kristne kulturelle sfære har vært igjennom de verste fundamentalistiske eksesser, og vi har tatt oppgjør med disse strømningene og lært av historien. Det er for eksempel allment akseptert i vår kultur at tankegangen om øye for øye og tann for tann er en forkastelig framgangsmåte å løse konflikter på, hevder Wyller.

Da vi har en erfaring som islam ennå ikke har vært igjennom, har vi et ansvar for å hjelpe dem til å finne fram til det gode i islam; gjøre dem til gode representanter for sin egen religion.

Platon versus Hitler og Freud

Bokserien omfatter Wyllers presentasjon av Platon etter 50 års studier av den greske filosofen.

Som attenåring, under krigen, ble jeg fascinert av Platons kamp mot tyranniet, som hadde sine klare paralleller til kampen mot Hitler og Stalin. På den tiden slukte jeg hans filosofi rått også de tankene som ikke er så sympatiske. Wyller har senere satt spørsmålstegn ved de totalitære tendensene i Platons filosofi.

Platon ser for seg et opplyst fåmannsvelde av vise menn, men hvem skal avgjøre hvor visdommen sitter? Borgere som setter seg opp mot lovverkets religiøse fundament, skal ifølge Platon straffes med harde midler, landsforvisning og i ekstreme tilfeller med dødsstraff. I vår tid har vi fått innsikt i hva slike ensrettete samfunn kan føre med seg en innsikt som Platon ikke hadde.

Hans demokratikritikk er likevel på mange måter fruktbar. Han mener at det ensidige åpne samfunn fører med seg en normoppløsning, som nettopp våre vestlige demokratier lider under i vår tid, sier Wyller.

Wyller mener at Platons allmenne prinsipptenkning utgjør en motvekt til Charles Darwin, Karl Marx og Sigmund Freud hvor mennesket er et produkt av samfunn, arv og miljø. Ut fra mitt grunnsyn er mennesket et åndsvesen eller en plante med rot i himmelen, som Platon sier. Den enkelte har en hellighet ved seg som ikke kan forklares biologisk eller ut fra omverdenen. I den kristne tradisjonen innebærer det at mennesket er skapt i Guds bilde og avspeiler dermed Gud i sitt eget vesen. For mange som ikke er kristne, kan det også avspeile seg en høyere åndelighet. Men uten noen form for hellighet har man mistet sansen for seg selv som åndsvesen, hevder Wyller.

Intervjumani

Wyller er ikke udelt begeistret for å bli intervjuet om sine tanker og sin filosofi. Han stiller seg kritisk til det han kaller for vår tids intervjumani.

Et intervju reduseres raskt til en filosofi light, der intervjuobjektets meninger er løsrevet fra deres begrunnelse og de spørsmålsstillinger som gjorde meningene filosofisk interessante. Leseren kan nøye seg med å lese intervjuet, uten å søke videre etter dypere forståelse for det som omtales.

Filosofiprofessoren hevder at journalister ofte er ute etter å få ut ideer eller sterke meninger som ellers skjuler seg i en bok, som forfatteren har strevd lenge med å skrive.

Spørsmål om mine meninger om for eksempel islam er det lite tilfredsstillende å svare på, da man finner dette best uttrykt i mine bøker.

Mange vil se på intervjuet som en forlengelse av den sokratiske dialogen, ved stadig å spørre etter begrunnelser og utdypninger.

Det er en vesentlig forskjell mellom den moderne intervjuformen og de sokratiske spørsmålene. I den sokratiske dialogen er det et gjensidighetsforhold, hvor begge parter vet at den andre snakker meningsfylt. Når man blir intervjuet av journalister, kan man ikke vite om de har god nok innsikt i det man snakker om. Den som blir intervjuet, må ta ansvar for at både spørsmålene og svarene er meningsfylte. I den sokratiske situasjonen vet man derimot at spørsmålene er presise og stilt ut fra ekte interesse.

Et dialogisk menneske

Wyller har avsluttet sin læregjerning ved universitetet; den lille, ivrige mannen med det store energioverskuddet vil ikke lenger forelese for ex.phil.- og filosofistudenter.

Jeg har alltid vært et dialogisk menneske, selv om jeg kanskje snakker studentene i senk når jeg får muligheter til det. Jeg vil komme til å savne et forum for å uttrykke meg muntlig, men nå har jeg på en annen side anledning til å konsentrere meg om min produktivitet jeg kan avvise andres oppgaver med god samvittighet.

Pietismen lever

Forskning og filosofi har vært Wyllers liv. Rik er han ikke blitt, og de færreste med lang utdanning ville vært fornøyd med det lille bøttekottet av et kontor han har fått låne av universitetet i Niels Treschows hus.

Man blir ikke lærd uten å forsake, og filosofien tar hele mennesket i sin besittelse. Jeg er vant til å spinke og spare, og jeg spiste meg ikke mett før jeg fylte 40. Jeg har ikke bil, jeg har lagt alt mitt økonomiske overskudd i bøker, og i kalosjene har jeg alltid gått med hullete sko. Min kone har trofast støttet meg, og nå til jubileet har hun spandert noen prektige nye joggesko på meg, sier Wyller, som bedyrer at skoene til og med er vanntette.

Henologisk skriftserie

Egil A. Wyllers bokserie er en samling av tidligere foredrag, artikler og avisinnlegg som han nå bearbeider og sorterer. Seks bøker er foreløpig utgitt.

1. Sangenes sang. Salomos høysang, gjendiktet og åndshistorisk belyst. 2. Fra Orfeus til Euripides. Klassisk gresk åndsliv I. 3. Sokrates og filosofien i Athen. Klassisk gresk åndsliv II. 4. Platon I. Grunnvisjonen og det Skjønne. 5. Platon II. Det Gode og det Ene. 15. Konsentrasjon. Politiske erfaringer og innspill.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Kristendomskunnskap, Filosofiske fag, Filosofi Av Øystein L. Pedersen
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere