Europas dårlige samvittighet

Det afrikanske kontinentet er politisk, økonomisk og sosialt ustabilt. Utdanningsnivået er omtrent slik det var i Europa for 150 år siden. Men afrikanerne selv tror ikke verden ser så mye bedre ut andre steder.

Ill.: Finn Graff

Vi har alle sett Afrika. På TV. Vi har lest om Afrika. Journalister, politikere og forskere har fortalt oss hvordan de betrakter Afrika. Hvordan den vestlige verden ser Afrika. Ordet «Afrika» vekker assosiasjoner hos de fleste. Mange nordmenn tenker på fattigdom, tørke og hungersnød. Norge har hvert år siden midten av 1980-tallet blitt kåret til «verdensmester i bistand» av OECD.

Likevel er Afrika et kontinent vi vet lite om. Mange av oss vet knapt nok hvor landegrensene går. Afrika er en verdensdel med over tusen forskjellige språk, likevel betrakter vi kontinentet som et homogent samfunn. Mediene forteller den samme historien fra over femti stater: Afrika beskrives som en klient.

Men hvordan ser afrikanerne på Europa?

Humaniora-dagene

Afrikanernes syn på Europa var tema for et av de mange foredragene under Humaniora-dagene, som hvert år arrangeres av Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Professor i humanistisk medievitenskap, Helge Rønning, har i lang tid vært opptatt av Afrikas kultur. Han sier at man egentlig ikke kan snakke om afrikanernes syn på Europa. Det finnes like mange meninger om Europa som det finnes afrikanere.

Men mange afrikanere ser på Europa med et slags dobbeltblikk. Det er flott, rikt og alt det vi i gamle dager forbandt med USA. Samtidig ligger møtet mellom Afrika og Europa til grunn for afrikanernes perspektiv. Dette møtet er en historie om undertrykking, blodige kriger og erobringer.

Også afrikanere er påvirket av det de ser på TV. En vanlig oppfatning er den NRK-korrespondent Tomm Kristiansen møtte i en park i Harare.

Kristiansen hadde rigget opp til gateintervju og fortalte en tilfeldig forbipasserende at han var fra Norway, øverst i Europa. Reaksjonen var ikke særlig positiv:

Europa? Der ville jeg aldri tort å bo!

Hva er galt med Europa?

Dere har jo en fryktelig stammekrig oppi der, i Bosnia, og så er det kaldt, og mange rasister. De brenner jo husene til svarte i Tyskland! Jeg har sett det på TV. Og arbeidsløshet. Nei, Afrika er bedre.

Men Norge ligger jo ikke i Bosnia og Tyskland. Vi er lenger nord.

Nord? Nord-Irland. Det er jo krig overalt, der oppe. Åsså så kaldt!

Men Kristiansen fikk høre mange lovord om deres eget kontinent. Afrika er et fattig, men likevel rikt land. Innbyggerne er glade i sin mor Afrika.

Hjelp til kaos

Yaw Amoako-Addo, førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud, var invitert til Humaniora-dagene for å snakke om Afrikas syn på Europa. Amoako-Addo er født og oppvokst i Ghana, og for hans landsmenn er en europeer en engelskmann. Engelskmennene var koloniherrer i Ghana, det første koloniherredømme som ble selvstendig.

Amoako-Addo mener at Afrikas syn på Europa er avhengig av den enkelte afrikaners utdanning. For akademikerne er Europa et godt sted. Hos andre afrikanere blir bildet av Europa i større grad påvirket av arven fra kolonitiden.

Amoako-Addo deler Nelson Mandelas beundring for de europeiske institusjonene.

De politiske, juridiske, økonomiske og kulturelle institusjonene i Europa er nødvendige for demokratiet, sier Amoako-Addo. Men han har ikke mye til overs for dagens vestlige eksperter som reiser nedover og tror at de kan lære afrikanere alt.

I forhold til disse ekspertene var ikke kolonistene så ille, mener han. Kolonistene, særlig engelskmennene, reiste ut for å bygge et imperium. Og et imperium trenger skoler og sykehus. Det ble dessverre ikke bygd mange nok.

Amoako-Addo kaller det intellektuell imperialisme når Det Internasjonale Pengefondet, IMF forteller de afrikanske landene at de må redusere utgiftene sine, uten at de samtidig sørger for at landene bygger skoler og sykehus.

Afrikanske land bruker enorme beløp på militært utstyr som kjøpes fra Vesten. De blir sjelden fortalt at det går an å kutte ned på disse utgiftene i stedet, sier han. Det er jo nettopp skoler som er en forutsetning for opprettelse av demokratier. IMF, NORAD og andre organisasjoner kan ikke bruke Vestens lærebøker på Afrika. Det dere kaller hjelp til selvhjelp, blir hjelp til kaos og katastrofer.

Helge Rønning hevder at IMF og andre hjelpeorganisasjoner forsøker å løse Afrikas problemer på en liberalistisk markedsøkonomisk måte.

Men dette gjelder ikke alle prosjekter som er satt i gang i Afrika. Mange av bistandsarbeiderne som reiser ned dit, har store kunnskaper om det samfunnet de skal til. Jeg har sett så mange ulike former for samarbeidsprosjekter som gjør at jeg ikke kan generalisere. Dessuten må vi huske at de som bygde flest sykehus og skoler i kolonitiden, var misjonærene, ikke kolonistatene.

Analfabetismen

Amoako-Addo bruker også begrepet intellektuell uærlighet om Europas holdning til Afrika.

Vestlige eksperter er intellektuelt uærlige når de forventer demokrati etter at Afrika har vært selvstendig i 3035 år. Norge brukte nesten hundre år på å utvikle sitt demokrati. Hvordan kan man forvente at Afrika skal klare det samme på kortere tid når analfabetisme er så utbredt? spør han.

Afrikanerne må gis frihet til å tenke.

De fleste statene i Afrika var omtrent uten akademikere da de ble «selvstendige» på slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet.

Det er selvfølgelig et problem, sier Rønning. Temaet på bokmessen i Harare i 1993 var «lesing». Det er et aktuelt tema på et kontinent med høy analfabetisme og stor mangel på bøker, de lider nærmest av bokhunger. Men samtidig er det mange afrikanske intellektuelle som mener at man ikke kan bortforklare mangelen på demokrati ved å skylde på den korte tiden med selvstendighet. Det blir en form for dobbeltmoral ikke å stille de samme kravene til demokratiske menneskerettigheter i Afrika som i andre deler av verden. Nobelprisvinneren i litteratur, Wole Soyinka, er opptatt av dette i sin kritikk av de afrikanske diktaturene.

Det glemte kontinentet?

Etter den kalde krigen har Vesten rettet sine øyne mot Øst-Europa. Afrika er enda mindre enn før et strategisk kontinent. Vesten er heller ikke avhengig av Afrika som et økonomisk marked. I den nylig utgitte boken Afrika - natur, samfunn og bistand skriver redaktørene i sin innledning at Afrika er i ferd med å marginaliseres både økonomisk og politisk.

Fram til slutten av kolonitiden trodde de færreste i Europa at Afrika hadde noen historie eller kultur før europeerne kom til kontinentet. Ambassadør Tom Vraalsen skriver i bokens epilog at i forhold til Afrika er vi europeere fremdeles «historieløse overfor fortiden, kunnskapsløse om nåtiden og uten perspektiv for fremtiden».

Litteratur: Nils Chr. Stenseth, Kjetil Paulsen, Rolf Karlsen (red.):, Afrika natur, samfunn og bistand, Ad Notam Gyldendal 1995. Tomm Kristiansen: Mor Afrika, Cappelen 1994.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Sammenlignende politikk Av Anette B. Wollebæk
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere