Nær fjernundervisning

Datanett gir lærere over hele landet nye muligheter: Bli hjemme og bli cand.philol.

Elektroniske klasserom ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (Foto: Ståle Skogstad)

Internet er i dag «nettenes nett» for universiteter og forskningsmiljøer. Denne tekstbaserte versjonen av cyberspace blir også benyttet til fjernundervisning.

Nettbaserte hovedfagsstudier

Ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo er det igangsatt et prosjekt for nett-baserte hovedfagsstudier i fagene historie og nordisk språk og litteratur. Tilbudene vil være ledd i universitetets og fakultetets satsing på videre- og etterutdanning ved hjelp av fjernundervisning og ny teknologi. Målgruppen er i første rekke lærere i den videregående skolen med ønske om videreutdanning til cand.philol.graden.

Tilbudene vil starte høsten 1996 og baserer seg på at studentene har datamaskiner tilknyttet Internet. Via nettet vil studentene få tilgang til databaser, bibliotektjenester, oppdatert studieinformasjon, og delta i felles seminarer og internasjonalt fagfellesskap. Det legges opp til en høy grad av selvstudium, støttet av forpliktende seminarer. Disse vil ta utgangspunkt i studentenes utkast til hovedoppgaver og essays. Tekstene vil publiseres direkte på nettet og bli diskutert av seminarledere og medstudenter. Databaser utviklet ved fakultetet danner grunnlaget for hovedoppgavene.

Fokuseringen på forpliktende seminarer på nettet vil knytte deltakerne sammen i et faglig og sosialt fellesskap på en måte tradisjonell fjernundervisning ikke kan, sier Jon Lanestedt, daglig leder av prosjektet.

Ordningen vil være ideell for dem som ønsker videreutdanning, men som synes dette er vanskelig på grunn av jobb, familie og geografi. Studiene vil være halvtidsstudier over fire år. Det første opptaket skjer februar 1996, og noen titalls studenter vil bli tatt opp i en prøveperiode.

Lanestedt understreker at foruten selve cand.philol.graden, vil studiene gi kompetanse i bruk av nye medier og nettkommunikasjon. Han mener derfor at det vil bli uteksaminert lærere som er ekstra attraktive på skolemarkedet. På sikt vil bruk av elektronisk infrastruktur i høyere utdanning føre til at fysisk plassering i forhold til lærestedet blir mindre vesentlig. Skillet mellom «nære» og «fjerne» studenter vil tones ned.

På følgende Internetadresse kan du lese om prosjektet og «surfe» videre til annen interessant informasjon: http://www.hf.uio.no/PNH/nettstudier.html

Elektroniske klasserom

Ulike former for «virtuell virkelighet» (se egen artikkel) kan kobles til nettverk, slik at brukere på forskjellige steder i landet kan kommunisere med hverandre. «Elektroniske klasserom» er betegnelsen på «distribuerte» undervisningslokaler der videokameraer, mikrofoner, høyttalere og elektroniske tavler binder studentgrupper sammen.

Både ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), Universitetsstudiene på Kjeller og Universitetet i Bergen finnes det nå elektroniske klasserom. Slike rom skal også etableres ved de øvrige universitetene og flere høgskoler.

Samtidig som samhandlingen mellom lærere og studentgrupper foregår ved hjelp av kameraer og mikrofoner, overføres grafiske presentasjoner og video via datanettverk. Kjell Åge Bringsrud, leder for Utviklingsseksjonen ved USIT, forteller at skriften på de elektroniske tavlene umiddelbart blir overført til de forskjellige klasserommene i nettverket. En tavletekst i Oslo kan for eksempel leses, og eventuelt korrigeres, ved Universitetet i Bergen.

Foruten en rekke hovedfagskurs har også språkkurs i italiensk og fransk allerede blitt arrangert, sier han. Erfaringene har vært gode, men for å legge forholdene for nettbasert fjernundervisning enda bedre til rette, ønsker vi nærmere samarbeid med flere fagmiljøer ved universitetet.

Elektroniske klasserom kan du lese mer om på: munin.uio.no/index.html

Emneord: Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Morten Bremer Mærli
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere