Fra naturgass til klimagasser

I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.

Debatten om global oppvarming har versert lenge i Norge. Problemene er mange, og løsningene er avhengig av hvilket nivå (nasjonalt, regionalt eller globalt) de blir knyttet til. I tillegg kommer retorikk og politisk polemikk.

Hvordan skal vi hindre økningen av drivhuseffekten? Bør Norge redusere energiproduksjonen i Nordsjøen eller kan naturgassen derfra erstatte kull som energikilde på kontinentet? Har norske tiltak noen virkning eller må vi jobbe for å oppnå internasjonale avtaler?

Naturgass framfor kull

La oss først se på selve problemet med energiutvinning og luftforurensning. For å få et nyansert syn på det, må vi skille mellom forurensning som oppstår ved utvinning av energikilden og den forurensning som oppstår senere når man gjør om fossile brennstoffer til anvendelig energi.

På spørsmål om hvordan han ser på forurensning fra kull i forhold til gass, svarer Terje Berntsen:

Det er mye bedre å ha en plattform ute i sjøen enn å bryte kull i store dagbrudd. Kullet inneholder svovel som gir sur nedbør hvis man ikke renser det. Det inneholder også litt nitrogen, som gir nitrogenoksider avhengig av kulltype. Dessuten gir kull mindre energi enn gass pr. CO2 som blir produsert.

Berntsen tror ikke det er noen fare for store utslipp av naturgass ved ren gassutvinning. Naturgass inneholder 98 % metan, som er en klimagass. Ved forbrenning frigjør metangassen karbon og danner CO2, men det blir mindre CO2 pr. produserte energimengde enn ved brenning av kull og olje.

Også for oljeutvinning er det skjedd en forbedring, etter at det ble slutt på avfaklingen av gass. Tidligere måtte man ha en flamme brennende hele tiden, men etter at det er kommet en kanon som tenner gassflammen ved behov, brenner man bare når mye gass kommer opp.

Ved oljeutvinning er det først og fremst CO2gass som er miljøskadelig, men i tillegg blir det ved brenning frigjort nitrogenoksider og hydrokarboner, sier Berntsen. Under påvirkning av sollys blir de to sistnevnte gjort om til ozon i troposfæren (de nederste ti kilometerne av atmosfæren).

Klimagasser

Ozon er en klimagass på lik linje med CO2 og metan. Hvordan virker disse gassene?

Atmosfæren mottar kortbølget stråling fra sola (ultrafiolett og synlig lys), og veldig mye av denne strålingen går tvers igjennom luftlagene og varmer opp bakken, forklarer Berntsen.

Bakken prøver å «kvitte» seg med varmen ved å sende ut energi som langbølget varmeutstråling, men klimagassene absorberer dette og reemitterer (sender tilbake igjen) energien til jorda. Dermed får jorda mer varmestråling enn det den egentlig skulle hatt. Dette bidrar til å øke drivhuseffekten.

Jeg bruker ordet «øke» fordi vi har en naturlig drivhuseffekt på grunn av vanndamp og en god del naturlig CO2. Den naturlige CO2-delen er foreløpig større enn den økningen klimagassene gir.

Ozon: et gode og et onde

Ozonlaget i stratosfæren (20 km høyde) inneholder 90 % av all den ozonen vi har. I denne høyden absorberer ozonen UV-strålingen fra sola, men i motsetning til ozonen i troposfæren er dette positivt. Ozon som oppstår ved menneskeskapte utslipp, gir liten økning i den totale ozonmengden og har derfor lite å si for absorberingen av UV-stråler. Men siden det skjer i det nederste luftlaget, er det negativt, både fordi ozon er direkte giftig, men også fordi den er mer effektiv i negativ betydning som klimagass i ti kilometers høyde.

Hvor truende er luftforurensningen i Nordsjøen?

Forurensning må sees globalt, sier Berntsen. Det spiller ingen rolle hvor utslippet skjer, fordi gassene har lang levetid og spres godt utover.

Slipper den norske bilparken ut mye CO2?

Ja, i forhold til det totale CO2-utslippet i Norge er det mye, fordi vi ikke lager elektrisitet av fossilt brensel, sier Berntsen. Men på globalt plan har CO2-utslippet fra den norske bilparken ingen betydning. Det er likevel ikke et gyldig argument å hevde at vi derfor ikke trenger å gjøre noe. Utslippsmengden fra hvert enkelt menneske på jorda har ingenting å si, men vi har jo alle et ansvar likevel.

Løsning

Fordi det er globale problemer, er det viktig med globale tiltak, sier Berntsen. Jeg tror poenget er at vi må være tilbakeholdne med leting og nye konsesjoner. Det blir den samme diskusjonen om man skal spare gassen på havbunnen eller på bok i oljefondet. Fra miljøets synspunkt er det bedre å spare på havbunnen, istedenfor å pøse ut energi.

Nærings- og energiminister Jens Stoltenberg skrev en kronikk i Dagbladet 6. oktober i år, hvor han hevder at Norge kan være både miljøforkjemper og eksportør av olje og gass. I kronikken skriver han blant annet at norsk eksport av naturgass til Europa vil minske forbruket av kull og dermed minske de globale miljøproblemene.

Er dette en gyldig argumentasjon?

Spørsmålet er vel om naturgass virkelig erstatter andre energikilder, sier Berntsen. Hvis energibehovet er en gitt mengde og vi putter inn gass istedenfor kull eller olje, får vi en miljøgevinst, fordi naturgass er renere. Men det er litt for enkelt. Hvis vi eksporterer naturgass til Europa, tror jeg at det totale energiforbruket går opp, og da får vi ingen miljøgevinst.

Ren drømmetenkning

På et av nabokontorene til Berntsen sitter H. Asbjørn Aaheim, forsker ved CICERO (Center for International Climate and Environmental Research Oslo). Han understreker at CICERO ikke har gjort noen egne konfliktstudier av Norges dobbeltrolle som gasseksportør og miljøforkjemper.

Aaheim mener at Stoltenberg ser seg blind på sammensetningen av verdens energiproduksjon. Men det er totalmengden som er viktig i utslippssammenheng, sier han.

I sin kronikk skriver Stoltenberg at beskatningen på de forskjellige energitypene må bli mer miljøvennlig, slik at det vil lønne seg å bruke energi med lite karboninnhold.

Gassprisen kan Stoltenberg til dels påvirke, men han kan ikke gjøre noe med kullprisen, sier Aaheim.

Det vil derfor kunne bli kjøpt like mye kull som før, men i tillegg vil også gassforbruket øke. Derfor blir gass-for-kull-argumentet til Stoltenberg ren drømmetenkning.

Aaheim gir et eksempel for å forklare sine sosialøkonomiske ankepunkter:

Hvis vi selger mer gass til for eksempel Danmark, under den forutsetning at gassen skal erstatte kullet fra Sør-Afrika, hvor blir det da av det kullet som danskene ikke lengre har bruk for? De kan jo ikke garantere for at kullet ikke blir brukt andre steder.

Det vi sosialøkonomer kaller «lekkasje», består i at Sør-Afrika fortsatt vil produsere og eksportere kull. Markedskreftene vil virke inn og gi lavere priser, dermed kan Sør-Afrika eksportere mer kull enn tidligere.

Hvor stor denne «lekkasjen» blir, avhenger av hvor viktig det er for kull- og oljeprodusentene å få solgt de kvanta de hadde planlagt. Hvis de bestemmer seg for å selge like mye som før, medfører den økte norske gasseksporten et rent netto tilskudd av klimagasser.

Tidsperspektivet

Aaheim har også et annet problem med Stoltenbergs garanti. Det gjelder tidsperspektivet:

Sett at Norge leverer gass til erstatning for kull i Danmark i en tiårsperiode. I klimasammenheng er dette en kort tid, fordi klimagassutslipp har virkninger i et 100-årsperspektiv. Om utslippene skjer i kommende tiårsperiode eller i neste, har det nesten ingen betydning for konsekvensene av klimaendringene.

Aaheim mener derfor at en slik avtale må ha et svært langt tidsperspektiv. Men han kan ikke skjønne at danskene vil være interessert i det, bare for å tekkes Norge. For dem må det finnes mer fleksible måter å løse sine utslippsproblemer på.

Fakta

Energieffektivitet for de ulike fossile brenslene (utslipp i gram CO2 pr. Megajoule (MJ) energi produsert): naturgass 57 g/MJ, steinkull 93 g/MJ, brunkull 10 g/MJ, olje (diesel) 74 g/MJ.

Tallene gjelder total energimengde pr. gram. Det vil si at det ikke er tatt hensyn til eventuelle forskjeller i virkningsgraden for elektrisitetsproduksjon fra de ulike brenslene.

Berntsen og Aaheim er ansatt ved CICERO, en selvstendig stiftelse med Universitetet i Oslo som enestifter. Berntsen jobber dessuten halvtid ved Institutt for geofysikk. Berntsen ble ferdig med sin doktorgrad ved UiO i 1994 innenfor fagområdet meteorologi. I sin avhandling utviklet han en numerisk modell for å studere transport og omvandling av naturlige og mennes-keskapte utslipp av forurensningsgasser i troposfæren. Aaheim avla sin embetseksamen i sosialøkonomi ved UiO i 1978. Han har jobbet 14 år i Statistisk sentralbyrå, ressurs- og miljøseksjonen. Han er også medforfatter av en rapport om sosiale og økonomiske virkninger av klimaendringer som nylig ble framlagt i FNs miljøpanel.

Emneord: Teknologi, Miljøteknologi, Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Miljøkjemi, naturmiljøkjemi, Geofag, Samfunnsvitenskap, Økonomi Av Håkon Fenstad
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere