Helse - en utfordring for palestinerne

I Gaza og på Vestbredden er diabetes ett av mange helseproblemer. Palestinske forskere etterlyser bedre kunnskaper om diabetes og ernæring. De bekymrer seg også over effektene av kjemikaliene som brukes i industri og jordbruk.

Førsteamanuensis ved Senter for epidemiologi, Espen Bjertness, er en av flere norske forskere som ønsker å engasjere seg i forhold til Palestina.

Allerede før undertegnelsen av Oslo-avtalen hadde palestinerne utarbeidet en nasjonal helseplan med tanke på en selvstendig stat. Ernæring ble framhevet som et satsingsområde. Både ernæringssituasjonen og problemer i forhold til løsemidler var blant de temaene palestinske forskere tok opp med sine norske kolleger, da en delegasjon fra Universitetet i Oslo på slutten av fjoråret besøkte sju av åtte universiteter i Gaza og på Vestbredden. Vertskap var Det palestinske rådet for høyere utdanning.

Universitetet i Oslo vil i løpet av våren sende en søknad til Utenriksdepartementet for å få støtte til et større samarbeid med de palestinske universitetene. Fra før er det etablert et samarbeid i mindre skala innen pedagogikk og medisin. Dette ønskes utvidet, og samarbeid på flere andre fagfelter er også aktuelt. Palestinerne ønsker blant annet støtte fra norske forskere til å holde forskerkurs og til å veilede palestinske doktor- og mastergradsstudenter. Det ble foreslått at samarbeid bygges opp rundt felles forskningsprosjekter

Norsk kompetanse

- Norge er et lite land med en god ernæringspolitikk og en god kontroll med løsemidler. Palestinerne representerer også et lite land. Når de skal bygge opp en selvstendig stat, kan de dra nytte av den kompetansen vi har opparbeidet, sier forsker ved Institutt for forebyggende medisin, Ebba Wergeland. Sammen med førsteamanuensis ved Senter for epidemiologi, Espen Bjertness, utgjorde hun den medisinske kompetansen i den norske delegasjonen. Det er foreløpig foreslått to helserelaterte prosjekter som kan danne kjernen i et utvidet forskningssamarbeid: Et ernæringsprosjekt og et løsemiddelprosjekt.

- I begge prosjektene vil vi ha samme tilnærming, forteller Bjertness. - Først ønsker vi å kartlegge omfanget og se på hvordan problemet takles av helsesektoren. Neste trinn blir opplæring av helsepersonell. Til sist tar vi sikte på å innarbeide nødvendige tiltak bygd på palestinernes nasjonale helseplan.

Førsteamanuensis Gerd Holmboe-Ottesen ved Institutt for forebyggende medisin er også en av de viktige aktørene på norsk side. I lengre tid har hun diskutert et ernæringsprosjekt med en palestinsk kollega ved Birzeit-universitetet. Siden 1992 har instituttet samarbeidet med helsefakultetet ved dette universitetet.

Flere norske forskere med kompetanse innen medisin og ernæring er trukket inn i planleggingen av prosjektet.

Både overernæring og underernæring

Illustrasjonsfoto

Mange palestinere er lite bevisst hva som er godt og dårlig kosthold. Diabetes er et økende helseproblem i befolkningen.

Siden slutten av 60-tallet har Palestina gått over fra utelukkende å være et jordbrukssamfunn med stor grad av naturalhusholdning til å bli industrialisert og integrert i verdensmarkedet. Fortsatt er hele 60 prosent av befolkningen sysselsatt i jordbruket, men dette er nå orientert mot markedsøkonomi. I den palestinske befolkningen finner man både overernæring - et problem som særlig forekommer i rike land - og underernæring, som vi spesielt kjenner fra den fattige delen av verden.

- Økningen av diabetes har vært eksplosjonsartet, sier Holmboe-Ottesen. Opptil 10 prosent av den voksne befolkningen kan være rammet. Diabetes har ofte sammenheng med inntak av mye fet mat.

- Dette er ikke uvanlig i mindre privilegerte befolkningsgrupper som utsettes for raske kostholdsforandringer, forteller Holmboe-Ottesen. Hun sammenlikner med fattige i USA og med innvandrergrupper i Norge. Fete og søte matvarer er ofte billige, men har lite mineraler og vitaminer i seg. Palestinske helsearbeidere rapporterer at folk i langt større grad enn tidligere konsumerer søtsaker, og at de spiser mer finmalt mel og fett.

- Når mange palestinere er lite bevisst hva som er godt og dårlig kosthold, kommer dette blant annet av at matvarene som selges på det palestinske marked er dårlig merket, forteller Holmboe-Ottesen. - Med våre erfaringer med kostholdskampanjer i 30-årene og utviklingen av en statlig ernæringspolitikk på 70-tallet, kan vi bidra til at palestinerne får et bevisst forhold til kostholdsproblemer.

- Når vi velger å fokusere på diabetes, er det fordi dette er et særskilt problem og fordi vi har kompetanse på feltet, understreker Holmboe-Ottesen. Hovedmålsettingen er å få til en bedre ernæring blant palestinerne og være føre var, slik at ernæringsproblemer ikke blir en alvorlig trussel for befolkningen. I samarbeid med palestinske forskere er planen å kartlegge ernæringsproblemer og finne ut hvordan disse håndteres av helsesektoren. De norske forskerne vil også bidra til å få ernæringspolitikk integrert i Den nasjonale helseplanen med tanke på et selvstyrt palestinsk samfunn.

Skoindustri og løsemidler

Alle de palestinske universitetene har nær kontakt med samfunnet rundt seg. Ved Universitetet i Hebron, som er omgitt av 400 små og 19 store skofabrikker, er forskere opptatt av løsemiddelskader i forbindelse med skoindustrien.

Et forslag til et forskningsprosjekt om yrkesrelaterte helseproblemer og bruk av løsemidler, er i første omgang begrenset til regionen rundt Hebron. Et utkast til prosjektet ble lansert overfor Wergeland og Bjertness da de besøkte universitetet i fjor. Initiativtakeren er Dr. Awni Khatib, som er dekanus ved Det naturvitenskapelige fakultet i Hebron. Han var sterkt bekymret over bruken av løsemidler i skoindustrien, som dominerer området.

Løsemidler og andre kjemikalier er i likhet med matvarer dårlig merket. Mange av de små skofabrikkene i Hebron er hjemmeindustrier. Dermed blir også familiemedlemmene utsatt for løsemiddelskader.

- Forskere ved Universitetet i Hebron hadde observert medfødte misdannelser og kreft i familier av skoarbeidere, forteller Bjertness. - Sannsynligvis er det en høy forekomst av forgiftninger, sier han.

Skoarbeiderne i Hebron er underleverandører til skofabrikanter i Israel. Mesteparten av det som produseres, er deler til et ferdig produkt.

- Palestinerne må produsere billig for å få levert til oppdragsgiverne og mangler kontroll over bruken av løsemidlene og andre helsefarlige kjemikalier, sier Wergeland.

Det finnes mye annen industri i de palestinske områdene som også benytter helsefarlige kjemikalier i stor skala. Wergeland og Bjertness håper at også disse vil kunne dra nytte av funnene fra skoindustrien. Målet er å bedre situasjonen for lokalbefolkningen på flest mulig områder.

Kompetanseoppbygging og opplæring

De norske forskerne understreker at målet med forskningssamarbeidet er å hjelpe de palestinske miljøene til å gå videre med forskningsprosjekter på egen hånd. Forskerkurs og kurs for helsepersonell vil være et hovedelement i opplæringen. Palestinerne ønsker at flest mulig universiteter inviteres til disse kursene, selv om de ikke deltar i selve prosjektarbeidet.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Medisinske fag, Helsefag, Ernæring Av Gro Lien Garbo
Publisert 1. feb. 2012 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere