Jus i kappløp med teknologien

Informasjonsteknologien har de siste årene brutt ned skillene mellom tradisjonelle typer av medier. Juristenes store utfordring er å få lovgivningen til å fange opp utviklingen.

Innen vårt fagfelt må vi hele tiden metodisk forholde oss til endring, sier professor Jon Bing. (Foto: Eva C. Mortensen)

I løpet av de 25 årene Institutt for rettsinformatikk har eksistert, har den teknologiske utviklingen overgått det de fleste kunne forestille seg. På 1960- og 70-tallet var det datamaskinens lagringskapasitet man var mest opptatt av. Databanker og store databaser ble etablert. Datamaskinen var et symbol på makt på noe som mektige organisasjoner rådde over.

De siste ti årene er det formidlingsaspektet som er mest påfallende. Databaserte nettverk når i dag fram til den enkelte forbruker. Datamaskinen er blitt tilgjengelig på hvert «gatehjørne». Storebror er blitt byttet ut med Lillebror. Ifølge bestyrer på Institutt for rettsinformatikk, professor Jon Bing, har vi fått en helt ny virkelighet å forholde oss til siden den første personlige datamaskinen ble solgt i 1983.

Det som bekymrer Bing, er at verken beslutningstakere eller folk flest forstår at utviklingen i de nærmeste årene vil løpe vel så raskt. Sammen med sine kolleger forsøker han å identifisere problemer og å komme med forslag til lovendringer slik at myndighetene skal kunne få en viss kontroll over utviklingen.

Internet en utfordring

I desember i fjor kom rapporten Rettslige konsekvenser av digitalisering: Rettighetsadministrasjon og redaktøransvar i digitale nett med Jon Bing som forfatter. Bare to måneder senere har teknologien endret seg såpass at han gjerne skulle ha gjort en del justeringer.

Innen vårt fagfelt må vi hele tiden metodisk forholde oss til endring. Endringene skjer både for fort og for bredt til at vi kan være forut for dem, kommenterer han.

Hva er så de juridiske utfordringene?

«Visjonen om et telekommunikasjonsnett med høy kapasitet som binder alle personer og organisasjoner i samfunnet sammen, viser i seg selv at vi er nødt til å heve kvaliteten på de rettslige normene som regulerer trafikken i nettet,» skriver Bing i rapporten. Han er spesielt opptatt av den internasjonale infrastrukturen som har vokst fram uten at noe lands myndigheter har kunnet kontrollere det de såkalte elektroniske motorveiene. Internet er den største og mest kjente med sine 30 millioner brukere. Bare i Norge har Internet 200 000 brukere. Det er flere enn Aftenposten har abonnenter.

Internet var til å begynne med særlig benyttet til forsknings og utdanningsrelaterte spørsmål, men nå melder de kommersielle interessene seg for fullt.

Juridisk vil dette måtte få konsekvenser blant annet for den eksisterende reguleringen av kabelnett og for regulering av eierforhold, sier Bing.

Film eller kringkasting?

Telenor vurderer nå å gjøre videogrammer tilgjengelige via telenettet. Ved å koble telefonledningen til fjernsynsapparatet vil man kunne «se video» hjemme uten at man har verken video eller spiller.

Bing setter spørsmålstegn ved hvilket medium dette er, juridisk sett. Er det film? Det sendes jo til mange på én gang. I tilfelle kreves det konsesjon fra kommunen. Er det kringkasting? Da kreves det konsesjon fra Kulturdepartementet, og kringkastingsloven kommer inn. Eller er det telefonering? spør Bing.

Han har få klare svar å gi.

Dersom alle lovene skulle komme til anvendelse på én gang, ville det skape problemer for å si det mildt. Juridisk bør man bestemme seg for hvilken av lovene som skal gjelde, mener han.

Redaktøransvar

Et spørsmål som diskuteres mye, er hvorvidt det knytter seg redaktøransvar til de elektroniske oppslagstavlene i nettverket. I Norge er det falt dommer som har holdt folk ansvarlige for tavlesystemer sist i Porsgrunn byrett i forbindelse med pornografi. Problemet med redaktøransvaret er å kartlegge om det finnes en redaktør eller ikke.

Mange synes det er paradoksalt at lover som gjelder for trykt skrift, også skal gjelde for databaserte systemer. Hovedkonklusjonen er at det er vanskelig å vite hva som er gjeldende rett i dag, sier Bing.

Selv mener han at på samme måte som en avisredaktør bør ha ansvaret for det som står i spaltene, må en redaktør for en elektronisk tavle ha oversikt over innholdet der.

Tenk deg at en person sender opplysninger på nettet om at en spesiell type datamaskin er dårlig. Det viser seg å være feil, men mange har unnlatt å kjøpe maskinen. Dermed har det oppstått et tap. Hvem skal dekke tapet? Den som tilbyr maskinen, er jo uskyldig. Den som kommer med beskyldningen, burde vært holdt til ansvar, men kan være umulig å identifisere. Da gjenstår det å se om redaktøren kan identifiseres. Det er jo han som har gjort meldingen tilgjengelig for en vid krets gjennom sitt eget tavlesystem, sier Bing.

Han mener at det juridisk mest korrekte er at redaktøren er ansvarlig for det økonomiske tapet, men understreker at dette er et vanskelig område.

Det paradoksale blir nemlig at den redaktøren som oppfører seg skikkelig på nettet og prøver å holde en oversikt over sitt tavlesystem, blir lettest å ta. Mens han som bare lar det stå til, ikke blir stilt til ansvar som redaktør, sier Bing.

Ny offentlighet

Bing er også opptatt av at de elektroniske motorveiene åpner for nye muligheter til å distribuere informasjon til allmennheten. Dette kan forrykke balansen mellom den enkelte borger og det offentlige. I USA har man satt i gang en plan for å gjøre ethvert dokument fra alle føderale organer tilgjengelig fra en hvilken som helst terminal i hele landet.

Det er en ambisiøs plan som byr på mange spennende muligheter. Forvaltningen blir med ett åpnet for allmennheten. Et slikt prosjekt kan imidlertid få konsekvenser både for offentlighetslovgivningen og personvernloven, påpeker Bing.

Et tilsvarende opplegg kan bli aktuelt her i landet i løpet av en femårsperiode. Allerede i dag har en fjerdedel av alle husstander i Norge PC. Om få år blir den sannsynligvis allemannseie.

Opphavsrettigheter

Det området Bing er sterkest opptatt av, er hvordan opphavsrettigheter håndheves på datanettverket.

Med bøker er vi vant til å forholde oss til antall trykte eksemplarer. Når vi går over til å ha datamaskinbaserte systemer, mister vi kontrollen med eksemplaret. Da må vi ha et elektronisk system for rettighetsforvaltning, forklarer han. Å få institusjoner til å forstå at de ikke lenger kjøper eksemplarer, men rettigheter, kommer ikke til å bli noen enkel sak. Her kommer vi til å se mange gnisninger i tiden som kommer, sier han og understreker at disse såkalte immaterielle rettighetene er et raskt voksende segment i verdenshandelen. Det overstiger allerede eksportverdien av biler for USA.

Markedsplass

Bing mener at store omlegginger må til i tiden framover. De elektroniske motorveiene vil i stigende grad bli omdannet til en markedsplass.

For å organisere kjøp og salg i nettverket arbeides det med en type kortsystem som identifiserer brukeren, og som gjør at kryptert eller uleselig tekst blir leselig. Kortet fungerer både som en identifikasjon og som et betalingskort. Dette er i ferd med å bli realisert på forsøksbasis i flere systemer. Blant annet utreder British Library og belgiske og nederlandske forskningsinstitusjoner løsninger ved hjelp av EU-midler.

Et slikt marked vil utløse et tilbud som vi ikke har sett maken til, sier Bing. Han sammenlikner situasjonen med det som gjaldt for videogrammer før 1980.

Da fantes det gode opptaksmuligheter, men ikke noe tilbud. Så kom Hollywood og slapp filmene løs. Det samme skjer nå: Vi har gode løsninger som gjør det mulig å lese på skjerm, men ikke noe skikkelig å lese, sier Bing.

Han presiserer imidlertid at all offentlig informasjon på nettet bør være gratis.

Faglige utfordringer

I 1970 eksisterte ikke rettsinformatikk som fag.

Vi på instituttet har fått lov til å være med på å skape et nytt forskningsfelt. Vi har også vært heldige som har fått være med på å definere det internasjonalt, sier Bing. Institutt for rettsinformatikk kommer i de nærmeste årene til å konsentrere seg spesielt om tre områder: Telekommunikasjonsrett, immaterialrett (opphavsrett) og juridisk kunnskapsrepresentasjon (hvordan datamaskiner skal representere juridisk kunnskap).

For å operere i dette forskningsfeltet er det viktig å være bevisst sin egen forskningspolitikk. Vi beskriver alltid oppdraget selv og forbeholder oss retten til å publisere. Våre partnere er eksperter på teknologi. Det kan være lett å ta deres parti. Da er det viktig å være klar over at man arbeider i et område med kryssende interesser, understreker Bing.

Vi jobber i et interdisiplinært felt. Vi er nødt til å kunne mye teknologi for å kunne identifisere de juridiske problemene. Faren med å sette seg inn i de teknologiske forutsetningene er at man lett kan bli for fascinert av dem, sier Bing.

På personvernområdet skal vi være talerør for de personene som har opplysninger om seg selv registrert i et system. Men man kan lett bli mer oppgitt over alle de juridiske problemene som skaper hindringer for «lure» systemer. Det kan også være lett å bli så fascinert av det internasjonale ved teknologien at man legger nasjonale hensyn til side, sier Bing.

Fakta

En elektronisk oppslagstavle er en form for informasjonssystem som tillater at folk sender sine egne meldinger til systemet. Tavlesystemet gjør så meldingene tilgjengelig for andre som senere knytter seg til systemet. Tavlesystemet kan være en tjeneste innenfor et stort nett som Internet, men det kan også etableres med svært enkle midler.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Juridiske fag, Rettsinformatikk Av Gro Lien Garbo
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere