Kvinners arbeidsmønster må endres

Mange kvinner sliter seg gjennom hverdagen for å leve opp til forventninger fra arbeidsgiver og familie. Resultatet blir helseproblemer som legene ikke ser og som kvinnene selv overser. Nå tar samfunnsforskere tak i problemet.

Mange ubge kvinner i dag tror at vi har likestilling intil de selv har fått barn og opplever en helt annen virkelighet. (Ill.: Brynjar Landmark ©)

Det er flest kvinner som får fysiske lidelser som faller inn under sekkebetegnelsen ubestemte plager. I stedet for å lete etter medisinske beviser på at disse er reelle, forsøker samfunnsforskerne å finne ut hvorfor kvinner utvikler kroniske belastningslidelser.

Medisinerne står ofte hjelpeløse overfor denne typen problemer, sier sosiolog Ulla-Britt Lilleaas ved Senter for kvinneforskning. Mye medisinsk forskning har tatt utgangspunkt i menn på 35 år, uten å se på om resultatene også er gyldige for oss kvinner. Kroniske muskelsmerter vises ikke i prøvene som tas. Kvinnene blir ofte misforstått, og smertene kan blir verre i møtet med helsevesenet. De kommer inn i en negativ behandlingsspiral, hvor mangel på anerkjennelse kan føre dem lenger ned i spiralen.

Mannens bakkemannskap

Lilleaas er blitt møtt med kritikk fordi hun kaller lidelsene et kjønnsspesifikt problem.

Men det er flest kvinner som utvikler denne type plager, sier hun.

Kvinner er utsatt for belastninger på mange områder. De får ikke anerkjennelse for sitt ubetalte arbeid, verken i hverdagen eller hvis de blir syke. 30 prosent av kvinnene i min intervjuundersøkelse er eneforsørgere, og omtrent halvparten har hatt ansvar for gamle og pleietrengende familiemedlemmer. For disse blir belastningen fort for stor. Dessuten blir arbeidslivets økte krav til begge kjønn en ekstra stor belastning for kvinner. Kvinnen er i mange familier mannens bakkemannskap. Får han mer å gjøre på jobben, blir det mer å gjøre hjemme for henne.

Muskelsykdommer hos kvinner har ofte blitt betraktet som et symptom på at noe er psykologisk galt. Er du ikke redd for at sosiologisk forskning på emnet bygger opp om påstander om at dette er plager som «hysteriske kvinnfolk» har?

Jeg håper ikke det. Vi er nødt til å se på hva som ligger bak for å forstå dette. Nå skal vi forsøke å finne ut om det går an å snakke om arbeidsdeling i hjemmet på et tidligere tidspunkt. Fokuserer man på det negative ved noe, blir man lett anklaget for å ha et «elendighetsperspektiv». Men noen må ta opp dette hvis vi skal kunne gjøre noe med det. Mange unge kvinner i dag tror at vi har likestilling inntil de selv har fått barn og opplever en helt annen virkelighet. Vi må få lov til å peke på forskjellen som fremdeles eksisterer.

Ikke tradisjonell, objektiv forskning

Det siste av prosjektene er så vidt i gang, og handler om å forebygge belastningslidelser. Gjennom intervjuer av par som venter sitt første barn, skal forskerne forsøke å gjøre dem bevisst arbeidsdelingen i hjemmet.

Jeg har funnet ut at mange unge jenter syntes de var likestilt mannen helt til de fikk sitt første barn. De la seg til vaner under permisjonsperioden som var vanskelig å komme ut av etterpå, forklarer Lilleaas om bakgrunnen for den nye undersøkelsen.

Lilleaas' medarbeider, Gunn Engelsrud, er både pedagog og fysioterapeut.

Vi ønsker å utvikle både praktisk og teoretisk kunnskap. Vi vil samle parene til praktiske bevegelsesseminarer for å utforske og bryte med tilvante kroppsvaner, sier Engelsrud. Det dreier seg om kommunikasjon mellom forsker og forskningsobjekt.

Alle prosjektene handler om kommunikasjon, sier Lilleaas.

Jeg begynte tradisjonelt med intervjuer av 15 kvinner med kroniske belastningslidelser. Jeg brøt inn i deres liv uten å gi noe tilbake. Det har jeg måttet ta selvkritikk på. Noen satt igjen og gråt over det jeg hadde rippet opp i, mens jeg bare kunne ta kåpa og gå. Ingen metodebøker kunne fortelle meg hva jeg skulle gjøre i en sånn situasjon. Dermed satte jeg i gang en prosess med oppfølging. Det dreier seg ikke bare om en datainnsamling, men en intervensjon.

Tar dere avstand fra den tradisjonelle, objektive forsker?

Vi tror ikke på den objektive forsker i tradisjonell forstand, sier Engelsrud. Alle forskere er nødt til å bruke sin egen subjektivitet. Selv om vi er analytiske, bruker vi vår subjektivitet overfor parene vi intervjuer. I boken Den kritiske ettertanke skriver den franske filosofen Bordieu at man skal være kritiske overfor seg selv som forsker like mye som overfor metoden man bruker og resultatene man oppnår. Dermed bevares også «objektiviteten». Kvinneforskning innebærer på mange måter en ny form for vitenskapskritikk, sier Lilleaas, og hevder at de stiller spørsmål ved begreper som ikke favner kvinners liv.

Se for eksempel på arbeidsbegrepet i sosiologien, tradisjonelt omfatter ikke begrepet omsorgsarbeid eller ubetalt arbeid, som er en viktig del av kvinners hverdag.

Aktiv deltakelse

Prosjektene dreier seg mye om å knytte sammen teori og praksis, og for Lilleaas og Engelsrud er den praktiske delen helt avgjørende.

Dermed blir personene involvert. De blir ikke bare tredd en mengde teori nedover hodet, sier Engelsrud. Her ligger det et potensial for endring av kvinnenes situasjon som er lite utnyttet i annen forskning, mener Lilleaas. Engelsrud tror det gjør noe med dem som forskere når de ikke lenger kan distansere seg fra deltakerne i prosjektet.

Når vi ikke definerer våre informanter som forskningsobjekter, ligger det en etisk vurdering bak. For oss er de alle deltakere.

Resultatene fra Senter for kvinneforskning viser at det er behov for å tenke nytt, også blant leger.

Det blir spennende å se om legene vil ta våre resultater på alvor. I så fall betyr det at de ikke har stengt helt av for nye impulser, avslutter Lilleaas.

En gruppe forskere ved Senter for kvinneforskning er i gang med fire prosjekter om forebygging av belastningslidelser hos kvinner. Sosiolog UllaBritt Lilleaas er prosjektleder.

Kvinner med kroniske muskelsmerter i et kjønnsperspektiv. Gjennom intervjuer med 71 kvinner er det innhentet kunnskap om hvordan kvinner med kroniske muskelsmerter opplever smertene. Kvinnenes situasjon ses i lys av kjønn, kroppsopplevelse, arbeidssituasjon og klassetilhørighet. Prosjektet ble avsluttet i vår og er utgangspunktet for problemstillingene i de tre andre prosjektene.

Kvinners arbeidsmiljø og kroppsopplevelse en helseforebyggende intervensjon blant lavere kontorfunksjonærer. Prosjektet ønsker å øke kunnskapsnivået om kroniske belastningslidelser hos kvinner i denne yrkesgruppen. Deltakerne er et utvalg kvinner som står i fare for å utvikle disse lidelsene. Sosiolog Kari Nyheim Solbrekke står bak denne undersøkelsen, som mottar støtte fra NHO.

Dialog og deltakelse. Kurs og seminarvirksomhet rettet mot kvinner med kroniske muskelsmerter.

Ved å lære seg å mestre hverdagen kan man på sikt redusere avhengighet av det offentlige hjelpeapparatet. Prosjektet tilbyr selvbevissthetskurs basert på en åpen dialog og innlæring av ulike teknikker. Psykolog Rønnaug Sørensen er kursleder.

Kjønnsarbeidsdeling og kroppsvaner endring i et forebyggende perspektiv. Tar sikte på å forebygge belastningslidelser gjennom kurs for par som venter barn. Ulla-Britt Lilleaas samarbeider med pedagog og fysioterapeut Gro Engelsrud. Hensikten er å dokumentere kunnskap om lærings- og opplevelsesprosesser tilknyttet kropps- og arbeidsvaner, og benytte dette i langsiktig, forebyggende arbeid i skole, arbeidsliv og privatliv.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin, Kvinne- og kjønnsstudier Av Anette B. Wollebæk
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere