Er norske leger medisinske analfabeter?

Det medisinske fakultet prioriterer ikke latinundervisning når ressursene skal fordeles. Per Holck, professor i anatomi, er redd norske leger skal sakke akterut i internasjonale sammenhenger.

Universitetets første doktorgradsavhandling ble avlagt i medisin i 1817 og skrevet på latin. Selv om noen mener at latinundervisningen er for dårlig i dag, ønsker ingen seg tilbake til den tiden. (Foto: UBs fotoavdeling)

Språklig er norske leger nærmest som døvstumme å regne i internasjonale fora, sier Holck. Han betegner det nærmest som en skandale at norske medisinere har så lite latinkunnskaper i forhold til leger i andre europeiske land.

Det er vårt felles internasjonale fagspråk, sier han. Gjennom latin kan vi gi nøyaktige betegnelser på de delene av kroppen vi snakker om. Dermed unngår vi misforståelser og begrepsforvirring.

Den latinen legene benytter, er ikke latin i språkets opprinnelige form. En rekke greske ord er også en del av det vi kan kalle medisinerlatin.

Etter 1971 har latinundervisningen på legestudiet vært begrenset til ren ordkunnskap. Våre framtidige leger går gjennom et 40 timers kurs i medisinsk nomenklatur (navnelister) i det første semestret av det seksårige studiet. Studentene lærer substantiver og adjektiver og bøyninger i genitiv og nominativ. Men setninger som inneholder verb, kan de ikke formulere. Latin er i denne sammenhengen et rent teknisk fagspråk.

Latin som redskap

Latinen opplever for tiden en enorm oppblomstring innen humaniorafagene. Stadig flere elever velger latin som valgfag i skolen. Et eget ressurskontor for greske, latinske og antikke studier er opprettet ved Universitetet i Oslo. Men Det medisinske fakultet har ingen planer om å følge denne trenden. Kanskje vil de droppe all undervisning i latin, slik de har gjort ved Det medisinske fakultet i Tromsø. Holck er opprørt over fakultetets manglende innsats.

Fakultetet burde drive reklame for latinen overfor de bevilgende myndighetene. I stedet lar de være å svare på mine skriftlige henvendelser om emnet, sier Holck.

Hvorfor kan ikke leger kommunisere på engelsk i internasjonale fora, slik de fleste av oss gjør?

Latinen er et presist redskap for oss. Ved hjelp av et lite ord kan vi uttrykke noe svært komplisert. I flere århundrer har leger brukt latin på kroppens ulike deler. Det er ikke så mange nasjoner som snakker engelsk her i verden. Selv i Europa kan engelsk bli et problem. Det ble ikke et utbredt språk før etter den andre verdenskrig.

Feildiagnoser

Holck har vært allmennpraktiserende lege i 20 år. Han hevder å ha sett nok eksempler på at dårlige latinkunnskaper kan skape forvirring. Legene tyr ofte til forkortelser av ord som gjør pasientjournalene uklare.

I visse tilfeller kan misforståelser føre til feildiagnostisering, sier han. En historie som ofte blir fortalt, er den om pasienten som fikk amputert feil bein, fordi legen hadde feiltolket journalen. I virkeligheten blir ikke den slags historier særlig morsomme.

Skaper det ikke større avstand mellom pasienter og leger når legene snakker sammen på et språk pasienten ikke forstår?

Den avstanden eksisterer oftest fordi legen ikke tar seg tid til å snakke med sin pasient. Vi skal ikke snakke latin til pasientene, språket er der som et teknisk fagspråk til bruk leger imellom. I dag ser vi et helt nytt språk vokse fram i dataverdenen som har noe av den samme funksjonen. Det snakkes om World Wide Web og nettsurfing og ord jeg ikke engang visste eksisterte. Det hadde vært greitt nok med norsk hvis medisin hadde vært noe vi kun holdt på med her oppe på berget, men slik er det jo ikke. Latin har vært kommunikasjonsmiddel for leger verden over i 1000 år.

Et ressursspørsmål

En ny studieplan er under arbeid ved Det medisinske fakultet. Studieplankomiteens leder, professor Per Brodal, sier at det er tvilsomt om latinkurset vil bli opprettholdt som i dag.

Det stilles stadig nye krav til hva som skal inn i studieplanen. Jeg ser at det er et visst problem at studentene ikke kan latin godt nok, men vi må prioritere emner som er viktigere å beherske for våre kommende leger, sier Brodal, som ikke deler Holcks syn på latinens betydning for faget.

Vi lever tross alt ikke i forrige århundre. Jeg har ikke merket at norske leger har språkproblemer internasjonalt, og jeg er ofte i kontakt med leger fra andre nasjoner. De aller fleste leger bruker engelsk i internasjonale fora. Vi kommer ikke unna bruk av latin i dette faget, men i samfunnet foregår det nå en prosess med fornorsking som også medisinerne må ta hensyn til.

Brodal mener at det er å sette saken på spissen å hevde at dårlige latinkunnskaper kan føre til feildiagnoser.

Hvis man har et generelt dårlig ordforråd og er upresis i bruken av ord og begreper, er det en mulighet for feildiagnose, men dette er et mer generelt problem uavhengig av hvilket språk du bruker. Da er risikoen for feil til stede enten du skriver journalene på latin, hebraisk eller norsk, mener Brodal.

Morsomt språk

En av Per Holcks studenter, Yngve Thomas Bliksrud, tok et semesteremne i latin ved Det historisk-filosofiske fakultet før han begynte med medisinstudier. Han tror at studiet kan bli betraktelig bedre om studentene får større forståelse for ordenes etymologi deres grunnbetydning.

Medisinerne er like preget av Kiellands beretning om lille Marius som resten av Norges befolkning. Latin gir assosiasjoner til unyttig pugging, sier Bliksrud, som ønsker seg et fagmiljø omkring medisinerlatinen.

De ordene vi lærer i dag, setter navn på ulike deler av kroppen, men vi vet lite om ordenes grunnbetydning. Dermed blir faget vanskeligere å lære. Anatomien er jo faktisk morsom. Et eksempel er betegnelsen på nerven til kjønnsorganene. På latin heter den nervus pudendus, det vil si en nerve man skammer seg over!

Bliksrud mener at latinundervisningen slik den er nå, like godt kunne vært avskaffet.

Det skal lite til for å bli fritatt. Det holder at du har hatt latin som cspråk på videregående. Og med den bakgrunnen kan du ikke noe særlig om medisinske betegnelser. Vi kan like godt klare oss med en ordbok, mener han.

Støtte fra foreleseren

Holck får støtte for sitt syn fra studentenes lærer Mette Heuch Berg. Hun underviser i medisinsk nomenklatur, og i latin og gresk ved Det historisk-filosofiske fakultet. Heuch Berg er filolog og har skrevet læreboken som legestudentene benytter. Hun er glad for at en medisiner tar initiativ til denne debatten, og betegner latin som et presist instrument for legene. At språket er knapt og presist, gjør det velegnet som vitenskapelig språk, og det har også blitt benyttet i vitenskapen helt siden oldtiden. Latin var de lærdes fellesspråk i Europa fram til 17001800-tallet.

Hvorfor skal man finne et annet språk til denne bruken når vi har en tradisjon med latin? Latin er dessuten et språk man stadig kan utvikle. Det viser for eksempel de latinske nyhetene som hver uke sendes på radio fra Finland: Det lages hele tiden nye ord for nye situasjoner i nyhetsbildet.

Heuch Berg påpeker at latin også egner seg i internasjonale sammenhenger fordi det ikke er knyttet noen nasjonal prestisje til det. Fordi ingen nasjoner kan si at språket er deres, kan det ikke brukes som noe politisk virkemiddel.

Fakta

Latin har eksistert som eget fag ved alle våre fire universiteter siden de ble opprettet.

Inneværende semester er det oppmeldt 45 studenter til eksamen i semesteremne i latin ved Universitetet i Oslo. De siste årene har antall studenter økt jevnt. I årene 198489 var antallet avlagte eksamener aldri over åtte pr. semester.

Det er ikke bare medisinerstudentene som får spesialundervisning i latin. Språket er også en del av undervisningen i Klassisk arkeologi, embetsstudiet i teologi og grunnfag i Antikkens kultur. Hovedfagsstudenter i spansk, portugisisk, rumensk og italiensk må ha bestått en forprøve i latin, og ved hovedfag i religionshistorie kan studentene bytte ut en del av metodepensumet med et semesteremne i et språk, for eksempel latin.

Kilde: Ressurskontoret for greske, latinske og antikke studier (GLA), Klassisk og romansk institutt.

Emneord: Medisinske fag, Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag Av Anette B. Wollebæk
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere