NRK etter TV2: Strever med å finne sin form

Mens TV2 fra første stund hadde en enhetlig ideologi og et enhetlig mål, eksisterer det en schizofreni innad i NRK-Fjernsynet. Forskjellige grupperinger har helt ulike syn på både form og innhold i programmene.

NRK nøter ingen konkuranse om programmer som Da Capo. De komersielle kanalenes ønskedrøm er at NRK skal sitte igjen med de gamle, de syke og barna. (Foto: Tore Halden/NRK ©)

Dette er en av observasjonene til medieforsker Trine Syvertsen ved Institutt for medier og kommunikasjon. Med støtte fra Norges forskningsråd har hun tatt for seg hva som har skjedd med NRK i perioden 199295, det vil si etter at TV2 ble en realitet. I mars neste år avslutter hun arbeidet.

Fjernsynet har ikke fått den plassen det hadde fortjent innen samfunnsforskningen og samtidshistorien, sier Syvertsen og peker på at etter arbeid og soving er fjernsynstitting det som tar størst plass i folks liv. Men hun understreker at det er vanskelig å forske på dette feltet.

Mange av dem jeg intervjuer, er ledere med prestisje og makt. Det kan være vanskelig å få tak i hva som er prinsipper når man vet at millioner av sponsekroner og offentlige midler står på spill, sier Syvertsen.

Hun har blant annet sett på oppbyggingen av organisasjonen NRK og omorganiseringene som har funnet sted. Hun har studert konkurransesituasjonen mellom TV2 og NRK og programutviklingen, særlig i NRK. Etter å ha foretatt intervjuer med nøkkelpersoner og analysert programflater og dokumenter, begynner hun å se noen tendenser.

Kommersielt/viktig

TV2s policy er å gjøre det som er kommersielt forsvarlig. De gjør ingenting fordi de må, men setter tæring etter næring. Logikken går hele tiden på hva som lønner seg. Alle de ansatte «snakker samme språk» og er blitt formet inn i TV2-ideologien fra første dag, sier medieforskeren.

I NRK derimot, er det stor uenighet innad. Diskusjonen dreier seg gjerne om hva som er viktig eller nyttig for publikum. Meningene spriker i alle retninger. De forskjellige medarbeiderne snakker ikke samme språk. Folk benytter til enhver tid de argumentene som lønner seg for å få sine saker igjennom. I NRK finnes det mange hierarkier og mange ulike lojalitetsbånd. Får man ikke «sitt» igjennom ett sted, prøver man seg gjerne via nye hierarkier. Samtidig arbeider ledelsen med en tydeligere og mer enhetlig profil. Syvertsen mener at en del av problemene NRK sliter med, rett og slett ikke lar seg løse.

NRK opererer i et vanskelig felt. De skal ikke legge seg flate for de nye kanalene, samtidig som de skal følge med i tiden. De skal være annerledes enn de kommersielle kanalene, ellers mister de lisensen. Men blir de for gammeldagse, mister de seere. NRKs posisjon som nasjonalkringkasting er truet. Det er vanskelig å tilfredsstille alle, understreker Syvertsen.

Justering

Hun synes at konkurranselogikken de siste årene er åpenbar. Det behøver ikke nødvendigvis å bety at det dreier seg om en kommersialisering.

Kaller vi all endring for kommersialisering, tar vi fra NRK det rommet de trenger for å få til forandring og nytenkning, hevder medieforskeren. Endringene som har funnet sted, dreier seg om justeringer. Disse innebærer blant annet at det er blitt færre undervisningsprogrammer, mindre fjernsynsteater og færre musikkprogrammer. NRK har dessuten fått en sterkere styring i såkalt «prime time», eller beste sendetid.

Valgfriheten er blitt større på noen områder og mindre på andre. De programmene TV2 har prioritert høyest, som nyheter, sport og underholdning, har NRK også fått mer av. Valgfriheten er imidlertid blitt mindre når det gjelder andre programtyper.

Syvertsen mener at NRK alltid har endret seg i takt med samfunnet, men at endringene har skjedd raskere etter at TV2 ble en realitet.

Nå kastes det fram reformer og forslag til nye kanaler med få års mellomrom, påpeker hun.

Tre veier

Ifølge medieforskeren har allmennkringkastingen tre alternative utviklingsmuligheter:

Den første er å kjempe på de kommersielles premisser og forsøke å få høyest mulig seertall. Den andre er å gjøre det de kommersielle kanalene ikke kan gjøre, nemlig å rendyrke det «smale». Den siste utviklingsmuligheten er en «pose og sekk»variant, og det er denne som stemmer best overens med de politiske kravene.

Schizofrenien i NRK viser seg nettopp ved at forskjellige fronter i NRK kjemper for forskjellige alternativer, sier Syvertsen, som skisserer to muligheter for en «pose og sekk»løsning. Man kan dele inn kvelden i to og sende de bredeste programmene i beste sendetid og programmer for mindre målgrupper på andre tidspunkter. En annen og bedre løsning er imidlertid to NRK-kanaler, der den ene kan være mer seriøs, den andre mer populær, mener hun.

Ny innpakning

Siden TV2 startet sine sendinger, framstår NRKs programmer mer og mer som en jevn strøm og ikke som en samling enkeltprogrammer. I langt større grad enn tidligere tetter man igjen hullene. Vignetter og grafikk brukes på en ny måte og i større omfang. Dessuten er sendeskjemaene blitt fastere. Forandringene har skjedd særlig på innpakningssiden. NRK har også fått flere serier, men der de kommersielle kanalenes serier varer i det uendelige, slutter NRKs etter én sesong. For få år tilbake varte de som regel ikke lenger enn fem til seks episoder.

NRK møter ingen konkurranse om programmer som Da Capo. Folk over 5060 er da også blant kanalens aller mest lojale seere. Men konkurransen om ungdommen er beinhard. Med programmer som U og LilleLørdag har NRK forsøkt å bringe inn en ny kultur.

Syvertsen mener likevel at hovedbildet er at NRK har et programtilbud som er betydelig forskjellig fra TV2s i sammensetningen av programmene og programtype.

Ankerpersoner

Både NRK og TV2 ser på nyhetene som de sendingene der det er mest konkurranse mellom kanalene. TV2 har satset på å kombinere troverdige nyhetssendinger med en folkelig, actionpreget stil. De har faste ankerpersoner som seerne kan identifisere seg med etter amerikansk modell. NRK opererer med flere nyhetsopplesere, men har også fått en større grad av personifisering.

Da TV2 startet, var NRK et sterkt referansepunkt. Etter hvert er konkurransen med de andre kommersielle kanalene blitt vel så viktig. Mens NRK først og fremst har TV2 som konkurrent, må TV2 konkurrere både med NRK og de andre kommersielle kanalene. TV2s dilemma er at de hele tiden kjemper på to fronter mellom tradisjonell allmennkringkasting og billige underholdningskanaler. Det er to forskjellige konkurransearenaer, sier Syvertsen. Hun peker på at både TV2 og de andre kommersielle kanalene hele tiden prøver å vinne kvinner og ungdom til seg. Ikke minst er mye av reklamen rettet mot disse gruppene og deres kjøpekraft.

De gamle, de syke og barna

De kommersielle kanalenes ønskedrøm er at NRK skal sitte igjen med de gamle, de syke og barna, sier Syvertsen. Hun tror ikke det er noen grunn til at dette skal skje med det første og mener at NRK klarer seg bra når man sammenlikner med Sverige og Danmark, der de kommersielle allmennkanalene har langt større markedsandeler enn i Norge.

Trine Syvertsen er post.doc.- stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Medievitenskap og journalistikk Av Gro Lien Garbo
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere