Politi og røvere i våre tenner

På samme måte som røverne i det virkelige liv forsøker å unnslippe politi og fengselsvesen, utvikler bakteriene stadig nye måter å forkle seg på. De vil unngå å bli fanget av kroppens politi, de hvite blodlegemene.

Ca. ti prosent av befolkningen utvikler en betennelse som fører til raskt festetap omkring tennene. De har behov for relativt omfattende behandling. (Foto: Håkon Størmer ©)

Margareth B. Bentsen

Det er bakterieangrep på tannfestet de konsentrerer seg om ved Klinikk for periodonti ved Det odontologiske fakultet. Professor Kåre Tolo og hans samarbeidspartnere studerer bakteriene som fester seg på tennene ved utvikling av periodontitt, en sykdom som i verste fall kan føre til at pasienten mister tennene. Periodontitt er en kronisk betennelse omkring tennene og tannfestet. Tennene våre er festet med mange fibrer som går fra roten over i kjevebeinet. Disse fibrene kan ødelegges dersom betennelsen får bre seg langs tannroten. Betennelsen utløses av bakterier som fester seg på tennene, men det er reaksjoner i de hvite blodlegemene som hos noen kan føre til festetap.

Røverne

Tolo har sammen med professor i mikrobiologi ved fakultetet, Kristen Helgeland, utviklet metoder for å påvise bakterier som kan unngå å bli uskadeliggjort av de hvite blodlegemene.

Dette klarer bakteriene ved å produsere proteiner som til forveksling likner membrankomponenter i humane celler. Disse komponentene tillater bakteriene å maskere seg med humane antistoffer, og på den måten kan bakterier overleve i vevet. Vårt immunsystem forsøker stadig å finne nye måter å eliminere bakterier på etter hvert som bakteriene utvikler nye forkledninger. «It is a story of disguise and deception, and the story never ends», har en kjent bakteriolog sagt, forteller T

Arvelig

Tvillingstudier tyder på at progressiv periodontitt i relativt stor grad er genetisk betinget. Arveanlegg kan forklare ca. 40 prosent av variasjonen i tap av tannfeste hos pasienter med periodontitt.

Pasienter som er disponert for periodontitt, må være ekstra nøye med sin munnhygiene for å unngå festetap omkring tennene, men vi har ennå ikke utviklet metoder for å oppdage periodontitt før sykdommen har brutt ut. Hos de fleste utvikler festetapet omkring tennene seg langsomt, og hos ca. ti prosent av befolkningen fører ikke betennelse til festetap. De fleste oppdager sykdommen først når tennene begynner å bli løse. 80 prosent av den voksne befolkningen kan forebygge alvorlig festetap omkring tennene ved å være flinke til å pusse tennene og bruke tannstikker og tanntråd, foruten å gå til regelmessig kontroll hos tannlege. Ca. ti prosent av befolkningen utvikler en betennelse som fører til raskt festetap omkring tennene og har behov for relativt omfattende behandling, sier Tolo.

Behandling

Periodontitt behandles ved å fjerne bakterier som har festet seg på tennene. Når det har utviklet seg periodontale skader, finnes bakterier på rotflaten under tannkjøttet. Tannlegen må i mange tilfeller blottlegge rotflatene for å rense opp og legge forholdene til rette slik at pasienten selv kan klare renholdet. Etter kirurgisk behandling klager en del pasienter på at de har fått lange tenner, men det har vært sagt at «you will either have longer teeth or no longer teeth».

Antibiotika har meget begrenset verdi i behandlingen av periodontitt, da slik behandling ikke forandrer pasientens reaksjon på bakterier. Vi er hele tiden utsatt for bakterier, og effekten av antibiotika forsvinner raskt etter at pasienten har sluttet å ta medisinen. Hyppig bruk av antibiotika fører til at mange bakteriearter utvikler motstandskraft, eller resistens, og likevekten mellom de ulike bakteriene forstyrres, slik at resistente bakterier får utvikle seg uten konkurranse i skaden, sier Tolo. En finsk undersøkelse viste nylig at mange av dem som kom til behandling for periodontitt, hadde vært behandlet med antibiotika for luftveis eller urinveisinfeksjoner noen måneder i forveien.

Hvis vi klarer å finne fram til hvem som er risikopasienter, kan vi redusere festetapet hos dem. Det å påvise store mengder med bakterier som maskerer seg med antistoffer, kan bidra til en slik identifisering, mener Tolo.

Grunnforskning med nytteverdi

Det var svenske forskere som på 60-tallet oppdaget bakterier som kunne kopiere membrankomponenter av humane celler. Kåre Tolo og hans kolleger ved Det odontologiske fakultet er de første som studerer hvilken rolle slike bakterier har i utviklingen av periodontitt. Forskningen ved fakultetet er et eksempel på grunnforskning som kan komme til praktisk anvendelse.

I likhet med andre odontologer samarbeider Tolo med forskere ved Det medisinske fakultet. Et aktuelt samarbeidsprosjekt er en undersøkelse av et mulig samspill mellom revmatisme og periodontitt. Sammen med professor Øystein Førre ved Revmatismesykehuset forsøker Tolo å finne ut om periodontitt har negativ effekt ved utviklingen av revmatisme.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk odontologiske fag, Periodonti Av Margareth B. Bentsen
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere