Sjelens biokjemi

Bestemte områder i hjernen vår stimuleres når vi drikker alkohol eller tar visse medikamenter. Disse «lykkesentrene» regulerer stemningsleiet vårt og gir oss gode føl-elser i belønning.

Bare en til... Visse medikamenter kan gi avhengihet. (Foto: Eva C. Mortensen)

Forskerne mener at de kan forklare hva som gjør enkelte mennesker avhengige av medikamenter ved å vise til hvordan de virker på belønningssentrene.

- Visse sovemidler og smertestillende og muskelavslappende tabletter kan være vanedannende fordi de virker positivt på stem-ningsleiet. Det gjør at vi får lyst til å bruke dem om igjen, sier Jørg Mørland, som er leder av Statens rettstoksikologiske institutt og professor II ved universitetet. Han holder på med forskning på indivi-duelle variasjoner i omsetningen av medikamenter og virkningen på hjernen.

Stemningen stiger

Etter en tids bruk av medikamenter vil hjernen endre sin respons på dem. Toleransegrensen flyttes. Det er nødvendig med en større dose for å få den samme virkningen. Samtidig kan det bli vanskelig å opprettholde et normalt stem-ningsleie uten at medikamentene er til stede. Den som har det godt med seg selv, vil lettere kunne klare å slutte med medikamentene i tide. Verre kan det være hvis problemene tårner seg opp. I til-legg kan langtidsbruk føre til fysisk avhengighet av stoffet, slik at bru-keren opplever abstinenssympto-mer: Han svetter, skjelver, er rast-løs og har problemer med å sove.

- Den umiddelbare effekten av å ta medikamentet, er at stemningen stiger. Ved langvarig bruk kan virkningen bli den motsatte, sier Mørland.

Det er særlig nordamerikanske forskere som har undersøkt virk-ningen medikamentene har på hjernen. De mener at det som skjer i belønningssentrene når stemningen stiger, er at det frigjøres mer dopamin, et av de stoffene som overfører nerveimpulser fra én nervecelle til en annen.

- Rusmidlene spiller på hjer-nens eget dopamin og øker kon-sentrasjonen av dette i visse deler av hjernen, sier Mørland.

«Mikrolobotomering»

Misbruk av medikamenter defineres i Norsk legemiddelhåndbok 1994-95 som «bruk som avviker fra anbefalte medisinske retningslinjer og som gjerne er selvforord-net». De langvarige virkningene av medikamentmisbruk har ikke forskerne full oversikt over. Men ifølge Mørland ser det ut til at områdene i hjernen som regulerer belønningssystemet, endrer seg.

- Det er sannsynlig at vi kan avvenne en misbruker ved å gripe inn i disse områdene. Vi kan be-skytte dyr mot rusmiddelmisbruk ved å «mikrolobotomere» hjernens belønningssystem. Men dette er etisk betenkelig, og utenkelig å gjøre på mennesker. Det er nemlig de samme områdene som er med på å gi oss de små gledene i daglig-livet. Vi er glade etter et godt måltid mat eller dersom vi får hvile når vi er slitne. Hvis vi manipulerer med belønningssystemet til hjernen, forstyrrer vi mekanismene for slike gleder. Vi rører ved sjel-ens biokjemi, sier han, og forestiller seg at de «mikrolobotomerte» vil miste variasjonene i stemningsleiet, og kunne gli inn i en monoton tilværelse.

- Det er nok ikke tilfeldig at livet er en berg- og dalbane, med motgang og medgang. Motgangen får oss til å sette pris på medgangen, sier han.

I dag avvennes misbrukere ved at de er totalt avholdne. Ifølge Mørland vet forskerne ikke hvor lenge det er nødvendig at misbrukerne holder seg borte fra medikamentene. De er også uenige om i hvilken grad det er mulig å lykkes med behandlingen. Noen mener at det aldri vil være mulig å føre en misbruker helt tilbake til utgangspunktet, som om han aldri skulle ha misbrukt medikamenter, mens andre mener at dette er fullt mulig.

Kan avsløres ved trafikkontroller

Misbruk av medikamenter er ofte skjult. En måte det avdekkes på, er når politiet foretar trafikkontroller og får mistanke om at en sjåfør er påvirket.

- Hvert år får vi her i landet inn 8500 blodprøver fra personer som blir tatt fordi de er mistenkt for å kjøre i påvirket tilstand. To tredje-deler av dem er rene promille-kjørere. Hos dem finner vi bare alkohol i blodet. Hos den resterende tredjedelen finner vi andre stoffer, likt fordelt på lovlige og ulovlige midler. Det vil si at ca. 1500 bilførere blir tatt med lovlige medikamenter i blodet i så høy konsentrasjon at det viser at de har tatt høyere doser enn legene foreskriver.

Hvor store dimensjoner misbru-ket egentlig har, antydes når vi tar med i betraktningen at politiet bare oppdager en brøkdel av mis-brukerne. Kanskje er det bare én av tusen som blir tatt. Det er opp-dagelsesprosenten når det gjelder promillekjørere.

Arvelig faktor

- Ved å sammenlikne tvillingers utvikling av rusmiddelmisbruk, har forskerne funnet at det er en arve-lig komponent forbundet med det. Men akkurat hva som arves, vet man ikke. Det har ikke vært gjort entydige og konstante funn i laboratorieundersøkelser. Men vi aner at det er en biologisk faktor. Det kan for eksempel tenkes at hjernen er konstruert noe anner-ledes hos noen mennesker i de områdene som regulerer vårt stemningsleie, sier Mørland.

Ved Statens rettstoksikologiske institutt som Mørland leder, er det 80 ansatte. Ingen av dem holder på med forskning på heltid, men ti-tolv årsverk brukes til forskning og utredning. Rutineanalyser og tolk-ning tar mye av deres tid. Instituttets hovedoppgave er å analysere prøver fra folk som har dødd under uklare omstendigheter eller som har kommet i politiets søkelys fordi de er mistenkt for å ha misbrukt rusmidler.

I et av forskningsprosjektene som Mørland leder, ser forskerne på individuelle forskjeller i måten kroppen behandler rusmidlene på.

- Det kan være en sammenheng mellom måten kroppen om-setter et stoff på og hvordan stoffet virker på det enkelte menneske. Folk reagerer for eksempel forskjellig på morfin. Hos noen ut-skilles bestemte omdannelsesprodukter i større mengde enn hos andre. Dette kan fortelle noe om hvorfor ett menneske har en større tilbøyelighet enn et annet til å bli avhengig av et stoff.

Mørland presiserer at forskerteamet holder på med grunnforsk-ning. Men denne type grunnforsk-ning har gjerne et praktisk potensial:

- En gang i framtiden kan resultatene kanskje brukes til å av-venne misbrukere eller forhindre misbruk ved at vi griper inn og styrer omsetningen av stoffene i hjernen, uten at vi manipulerer med hjernens belønningsmekan-ismer.

Noen vanedannende medikamenter:

  • Angstdempende og berolig-ende medikamenter og sove-midler: Benzodiazepiner, for eksempel Valium og Sobril.
  • Smertestillende medikamenter: For eksempel morfin og Aporex.
  • Andre: Sentraltvirkende muskelavslappende midler, for eksempel Somadril comp og Lobac.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Farmakologi, Toksikologi Av Margareth Bredal Bentsen
Publisert 1. feb. 2012 12:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere