Spitsbergen - verdens nordligste forskningsøy

Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.

Det gamle, gule skolehuset i Ny-Ålesund brukes til undervisningsformål av Universitetet i Oslo. (Foto: Lauritz Sømme)

Ny-Ålesund har gått fra å være en gruveby til å bli en forskningsby. Det karakteristiske er det internasjonale miljøet som stadig vokser, sier professor Lauritz Sømme ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Forskning har lang tradisjon på Svalbard, helt fra andre halvdel av 1600-tallet. På 1800-tallet ble Svalbard stadig mer populært som forskningsfelt. I løpet av dette århundre var nærmere hundre ekspedisjoner på øygruppa for å drive vitenskapelige undersøkelser. I 1990-årene er Svalbard blitt et internasjonalt forskningssenter i Arktis, både for forskergrupper som holder permanent til i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og for tilreisende forskere i sommersesongen.

Norsk Polarinstitutt var først ute med å bruke Ny-Ålesund til forskningssenter, etter at gruvedriften opphørte på grunn av den tragiske eksplosjonen i Kings Baygruven i 1962 der 21 mennesker omkom. Fremdeles er det Kings Bay kullkompani som eier gruvebyen og har full kontroll med infrastrukturen. Eiendomsselskapet leier ut lokaler, har overnattingssted og selger mat til forskerne. Helt fram til våre dager har kullgruvedriften vært den viktigste aktiviteten på Svalbard, men nå begynner forskningen å overta stadig mer.

I dag er forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund stor og variert. Ved det tyske Alfred Wegeners Institutt drives det forskning om ozon i atmosfæren. NERC det britiske forskningsrådet driver biologisk forskning. Japanerne har sin egen forskningsstasjon, hvor det er stor aktivitet innen meteorologi, botanikk og marin biologi, sier Sømme. Italia skal også få sin egen polarforskningsstasjon i den gamle gruvebyen.

Universitetet i Oslo leier det gamle, gule skolehuset i Ny-Ålesund. Huset brukes til kurs i naturgeografi og biologi for hovedfagsstudenter og stipendiater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Godt samarbeid

Det er godt samarbeidsklima innenfor det internasjonale forskningsmiljøet på Svalbard. Miljøet er tett, intimt og uformelt. Det er et av de beste stedene jeg har arbeidet. Norsk Polarinstitutt står for all logistikken, derfor finnes alltid nødvendig vitenskapelig utstyr, sier Sømme.

Polarinstituttet har monopol på logistikkdelen. En forsker behøver knapt å ta med seg mer enn hverdagstøy for å kunne drive feltarbeid på Svalbard. På logistikk-lagrene i Ny-Ålesund og ved flyplassen i Longyearbyen kan det finnes fram alt fra gummistøvler, vindtette bukser, gummibåter og propanapparat til de mest avanserte forskningsverktøy.

Jordbunnens renholdsarbeidere

Spretthaler, bittesmå insekter på rundt en millimeter, er sentrale i Lauritz Sømmes forskning på nedbrytingen av planterester i jordbunnen. På Svalbard består jordbunnsfaunaen av svært små dyr. De deltar i den viktige omsetningen av planterester og organisk materiale i jordbunnen som er grunnleggende for at næringsstoffer frigis og nye planter vokser opp.

Disse dyrene lever i de øverste tre centimeterne av jorden der det er rikelig med planterester. Vi studerer forekomsten og tettheten av disse insektene. Opptellinger som er foretatt under fuglefjell i Kongsfjorden, viser at det kan være opptil 300 millioner spretthaler på ett mål. Denne kartleggingen er viktig for å kunne gjøre sammenliknende studier om en del tiår. Da kan vi se betydningen av blant annet klimaendringer, sier han.

Lammes av kulden

Prosjektet er ren grunnforskning. Sømme vil gjerne vite mer om hvordan slike små dyr kan tilpasse seg det ekstreme klimaet, med kraftig kulde og kun 300 millimeter nedbør i året. Vinteren varer fra slutten av august til begynnelsen av juni. Spretthalene blir lammet av kulde og overvintrer i en underkjølt, ufrossen tilstand. Om sommeren når de er i «våken» tilstand, skjer all utvikling i jordbunnen.

Dette økologiske prosjektet tar sikte på å kartlegge antall dyrearter og forekomsten av dem i jordbunnen og er en del av Norges forskningsråds TERRØK-program (Terrestrisk økologi).

Universitetet i Oslo har mange forskjellige forskningsprosjekter tilknyttet Svalbard. Forskere drar på ekskursjoner for å studere den særegne geologien, botanikken og biologien, eller for å se nærmere på nordlyset og studere klimaets betydning for isbreer.

UNIS Svalbards eget universitet

Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) fikk et stort løft i høst, da H.M. Kong Harald kunne åpne nybygget på 3200 kvadratmeter i Longyearbyen. Fullt utbygd vil UNIS ha 100 studentårsverk, 70 av dem på lavere grads nivå og 30 på hovedfags- og doktorgradsnivå. Verdens nordligste universitetsstudier er en stiftelse bestående av universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

UNIS er et av utdanningsminister Gudmund Hernes' hjertebarn. Statsråden sier at UNIS gir grunnlaget for et bredt internasjonalt forskningssamarbeid, og det vil også åpnes for mange utenlandske studenter.

Vi skal tilby fag som det naturlig ligger til rette for på Svalbard, som biologi, geologi og geofysikk, sier direktør Jarle Nygard ved UNIS. Han ønsker også på sikt å kunne åpne for mindre kurs i samfunnsvitenskapelige og humanistiske studier.

Strategiplan for polarforskning

Polarforskningens betydning slås fast av Polarforskningskomiteen i Norges forskningsråds utkast til strategisk plan for norsk forskning i Arktis. Området er et naturlaboratorium hvor grunnforskning kan gi nye bidrag innen et globalt spekter av fundamentale prosesser i atmosfæren, i havet, på havbunnen og på land, heter det i planen. De viktigste forskningsfeltene pekes ut til å være i det fysiske havmiljøet, klimaforskning, geologiske prosesser, polare økosystemer, polar hydrologi og permafrost, og den øvre atmosfære og nordlys.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Geofag, Zoologiske og botaniske fag, Marinbiologi, Naturgeografi, Meteorologi Av Svein Arthur Kallevik
Publisert 1. feb. 2012 12:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere