Tuberkulosen - på ny en trussel

Tuberkelbasillen er den mikroorganismen som i dag dreper flest mennesker i verden. Over 95 prosent av dem som dør av tuberkulose, bor i utviklingslandene. Men også den vestlige verden rammes.

«Døden i sykeværelset» av Edvard Munch. (Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / BONO 1995. Foto: J. Lathion, Nasjonalgalleriet ©)

I fjor ble det registrert 240 tilfeller av sykdommen her i landet; nær halvparten var personer som hadde den med seg inn i Norge fra land der tuberkulosen ikke er utryddet. Mye tyder på at sykdommen ellers ville dødd ut med dem som fikk den for 4050 år siden, sier professor Morten Harboe ved Institutt for generell og revmatologisk immunologi ved Rikshospitalet.

Det er i dag få som dør av tuberkulose i Norge. Grunnen til det, er at vi har et godt overvåkningsapparat som oppdager smitte og sykdom på et tidlig stadium ved pirquetprøver på alle skoleelever og ved skjermbildekontroll og legeundersøkelser i befolkningsgrupper med høyest risiko. Det forebyggende arbeidet er meget viktig, og risikoen for å bli syk er liten i vår befolkning, som er godt BCG-vaksinert. Ett unntak er de HIV-smittede som har et så dårlig immunforsvar at de kan være spesielt utsatt for å få tuberkulose. Legene kan i dag behandle tuberkulosen med medisiner som gjør pasientene smittefrie. Vi har derfor sykdommen under kontroll, sier Harboe.

Tæring

Det er ikke lenger slik det var rundt århundreskiftet da tuberkulosen tok livet av to tredjedeler av unge kvinner som døde av sykdom. Halvparten av mennene i alderen 1539 år som døde av sykdom, døde av tuberkulose. Hvert femte dødsfall i alle aldersgrupper skyldtes tuberkulose, eller «tæring», som sykdommen ble kalt.

Folk skammet seg over å ha tæring, og mange forsøkte å holde sykdommen skjult. Behandlingen foregikk blant annet på sanatorier, der de tuberkuløse ble isolert og levde sitt liv atskilt fra resten av samfunnet. De lå daglig ute i frisk luft for å bli bedre. Thomas Manns Trollfjellet er en av de mange romanene som beskriver hvordan døden stadig var nærværende og truende på sanatoriene, mens de tuberkuløse skapte seg et eget lite samfunn der både kjærlighet og svart humor fikk fotfeste. Forfatteren beskriver sykdommen på mange forskjellige måter: Pasienten var for eksempel «markspist innvendig» eller «brystsyk».

I dag isolerer man ikke tuberkulosepasienter. Moderne medisiner holder i stedet sykdommen i sjakk. Siden århundreskiftet er sykdommen gått markant tilbake i vestlige industriland.

Klassisk infeksjonssykdom

Tuberkulose er en klassisk infeksjonssykdom som smitter ved dråpeinfeksjon. Tuberkelbasillene er så små at de nesten kan flyte i luften og komme ned i de aller minste delene av lungene, «lungealveolene», forteller Harboe.

Det tar tid før sykdommen utvikler seg. Først får pasienten gjerne «knuterosen» på forsiden av leggen. Den minner om de harde, røde feltene vi får på huden ved positiv reaksjon etter pirquetprøven. På dette tidspunktet er sykdommen kommet så langt at den kan konstateres ved skjermbildekontroll. Det kan komme vann i lungene. Dessuten kan man registrere et omslag i pirquetprøven. Infeksjonen kan gå over. Men basillene kan sove i pasientens kropp. Etter mange år kan de slå ut som sykdom i lungene. Når pasienten får hulrom i lungene, er det alvor. Først da kan han smitte andre, sier Harboe. Han kaller denne tilstanden åpen «lungetuberkulose».

Sosial sykdom

Professoren understreker at tuberkulosen er en sosial sykdom. Den er svært følsom overfor sosiale endringer. Det kan forklare hvorfor folk skammet seg over å ha tuberkulose.

Økt frekvens av tuberkulose er en viktig indikator på fattigdom, trangboddhet og flukt fra krig og elendighet. Dette er noe av bakgrunnen for sykdommen i Øst-Europa og i de nyfattige miljøene i storbyene i Vesten. Undersøkelser fra New York City illustrerer dette, sier Harboe.

Blant de nyfattige i New York var det nylig en stor oppblomstring av tuberkulose. Basillene var motstandsdyktige mot vanlig brukte medikamenter. Amerikanerne brukte enorme ressurser på kontrollarbeid. De oppsøkte smittebærerne for å sikre seg at de tok medikamentene sine.

Amerikanerne har vist at kontrollarbeid nytter, selv under vanskelige forhold, understreker Harboe og viser til at sykdommen er gått markant tilbake i New York City.

U-landene den store utfordringen

I utviklingslandene derimot, viste det seg at mange av programmene ikke var gode nok.

Jeg har vært leder for et «panel» i EU-kommisjonens initiativ for vaksineutvikling som mener at utfordringen består i å utvikle en ny og bedre vaksine.

Legene har klart å utrydde kopper over hele verden ved hjelp av koppevaksine. De har ikke på samme måte klart å utrydde tuberkulosen.

Det merkelige er at BCG-vaksinen ikke virker i en del utviklingsland, for eksempel i India. Der beskytter den ikke mot reaktivering. Der vaksinen trengs mest, virker den minst, sier Harboe.

Harboe beskriver fire forskjellige muligheter for å utvikle vaksinen, men understreker at man i dag ikke vet hvilken av disse som virker best:

  • Én mulighet er at man satser på en vaksine med svekkede tuberkelbasiller, basiller som ikke er farlige, men som kan framkalle immunitet. De kan framstilles ved moderne genteknologi.
  • En annen løsning består i å forbedre BCG-vaksinen. Forskerne kan sette nye gener inn i BCG slik at vaksinen produserer spesielle proteiner som gir immunitet.
  • En tredje strategi er å utvikle en såkalt «subenhetsvaksine». Det innebærer at forskerne lager en blanding av bestemte proteiner som er slik at den gir immunitet mot tuberkulose.
  • En fjerde mulighet er DNA-vaksinasjon. Forskerne setter en sprøyte med en væske som inneholder gener som utvikler bestemte proteiner inn i muskulaturen på pasienten. Forsøk har vist at to bestemte gener kan isoleres og sprøytes inn i forsøksdyr, som deretter får økt motstandskraft mot tuberkulose. Det neste skrittet er å prøve det ut på mennesker. Vaksinen må ha langtidsvirkning for at den skal kunne stoppe tuberkulosen. Det må også kartlegges om det er risiko for komplikasjoner.

Tuberkuloseforskning ved universitetet

Harboe startet med å bygge opp et leprainstitutt i Addis Abeba i Etiopia i 196970. I de seinere årene har instituttet gått over til å konsentrere seg om tuberkulose.

Kunnskapen om lepra kan brukes til å studere tuberkulosen fordi de to basillene som forårsaker sykdommene, er nært beslektet, sier Harboe.

Gjennom sin stilling som professor er Harboe knyttet til universitetet samtidig som han er overlege ved Rikshospitalet. Han og hans medarbeidere i Oslo har konsentrert seg om to felter: gjennom dyreforsøk har de har sett på den rollen immunreaksjonene spiller for utviklingen av tuberkulose og beslektede sykdommer. Det andre feltet dreier seg om den basillen som forårsaker kvegtuberkulose.

I forsøkene har de lagt hovedvekten på å studere selve basillene. De har sett på hvilke proteiner tuberkelbasillene lager, hvordan strukturen deres er og hvilken betydning de har for å framkalle immunreaksjoner.

Dette er grunnforskning som dreier seg om å få økt forståelse for sykdommen selv og immunreaksjonene. Den skaffer oss innsikt i hva det er som skjer og hva som kreves av vaksinene i forebyggende arbeid ved hjelp av vaksinasjon.

Kvegtuberkulosen, som er utryddet her i landet, finnes i stort omfang ute i verden. Den ble utryddet ved at de smittebærende dyrene ble avlivet. Harboe og hans kolleger har samarbeidet med forskere på Norges veterinærhøgskole for å studere de bakteriene som forårsaker kvegtuberkulosen, de bovine bakteriene.

Grunnen til at disse er så interessante, er at de dannet grunnlaget for utviklingen av BCGvaksinen i 1920-årene. Det var forskerne Calmette og Gérain ved Pasteurinstituttet i Paris som dyrket bovine bakterier på spesielle «medier» om og om igjen, slik at de til slutt ikke framkalte tuberkulose, men i stedet kunne framkalle immunitet.

I Norge prøvde overlege Heimbech ved Ullevål sykehus ut vaksinen på unge sykepleiere på tuberkuloseavdelinger. Mange av dem var ikke smittet da de kom til sykehusene. De kom fra landsbygda der smitten ikke var så utbredt. Heimbech vaksinerte dem og viste at vaksinen ga dem beskyttelse.

Dette er en undersøkelse som har fått altfor liten oppmerksomhet i forhold til den betydningen den hadde for utviklingen av BCG-vaksinen, avslutter professor Morten Harboe.

Fakta

Tuberkulosens utbredelse i verden i dag: (WHO-anslag / Harboes anslag)

Antall nye tilfeller pr. år: 8 millioner / 20 millioner

Antall pasienter med aktiv tuberkulose: 20 millioner / 50 millioner

Antall dødsfall pr. år: 3 millioner / 4 millioner

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human immunologi, Klinisk medisinske fag, Lungesykdommer Av Margareth B. Bentsen
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere