print logo

1996

Publisert 1. jun. 1996 00:00
For snart 40 år siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow på det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en høy mur mellom «de to verdenene» og at få interesserer seg for hva som skjer på den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppnår man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.
Publisert 1. jun. 1996 00:00
Det er gått mer enn hundre år siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets støtter sin seiersgang på mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, både som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har økt gjen-nom hele vårt århundre. I dag står utenlandske forskere i kø for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.
Du finner ikke fram til Senter for Ibsenstudier og dets daglige leder, Astrid Sæther, uten å spørre. Det er ikke så mye plasseringen her på UB jeg reagerer på, som den akutte plassmangelen. Vi har utrolig stor pågang fra teatrene og publikum, i tillegg til forskere fra hele verden, sier hun. Foto: Ståle Skogstad ©
Publisert 1. jun. 1996 00:00
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen på Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten å spørre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier slått opp som en skandale som bare illustrerer vår behandling av den verdensberømte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid Sæther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innrømmer at hun svært gjerne flytter.
Stor lydstyrke gir høye topper, og plasseringen i landskapet er avhengig av frekvens. Denne framstillingsformen gir større opplevelse og forståelse av lyd, sier Jøran Rudi. (Foto fra «When Timbre Comes Apart» av Jøran Rudi)
Publisert 1. jun. 1996 00:00
Lyden av en kopp som knuses. Biler som kjører. Tramping i trappen. Alt dette blir til musikk i ørene på komponister og ansatte ved NoTAM, Norges eneste senter for elektroakustisk musikk.
En god sykepleier evner å bli berørt av og forstå den sykes erfaringer. En slik innlevelse er grunnleggende for sykepleierens etiske og profesjonelle yrkesutøvelse. (Foto: Ståle Skogstad)
Publisert 1. jun. 1996 00:00
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
Det er viktig at elevene er aktive og eksperimenterer selv. Et prisme er spennende for å finne regnbuens farger. (Foto: Ståle Skogstad)
Publisert 1. jun. 1996 00:00
Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.
Publisert 1. jun. 1996 00:00
I begynnelsen av dette århundret symboliserte sigarettrøyking opprør, selvstendighet og frihet. I dag blir røykere stemp-let som kunnskapsløse og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett på hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.
Passende plassering av miljøorienterte sentre? Bak senterleder i SUM, Desmond McNeill, og klemt mellom Mercedes-Benz og en Shell-stasjon er Sognsveien 68. Det er inngangen til sentre som forsker på bærekraftig utvikling og det globale klima SUM og CICERO. (Foto: Ståle Skogstad)
Publisert 1. jun. 1996 00:00
Et samarbeid mellom flere fag må gjerne til for å bidra til å løse de problemene som samfunnet står overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og miljø (SUM), sosial-økonomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt på tverrfaglig forsk-ning.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel «Krigens bio-logiske røtter» (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg på forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Det er gledelig å konstatere at mye har skjedd på 20 år i tilnærmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at «tøværet» som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, nå også har nådd vårt land.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
Noah Landow 1992 (c)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Datamaskinen fyller 50 år i år. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for militær og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss nå med sin mediesymbiose. Hva slags tekster får vi? Hvilke kommunikasjonsmønstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike spørsmål kan vi ikke overlate til teknologene. Her må alle bidra, særlig humanistene.
I følge førstebibliotekar Bredo Berntsen står de nye mediene ikke nødvendigvis i noe motsetningsforhold til boken som medium, men brukerne må opplæres til å møte de økende kravene informasjonsteknologien stiller til dem. (Foto: Ståle Skogstad)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere år har vært preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gjør situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare få år tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i økende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon når de må velge i en flom av informasjon.
Hva vi regner som mat, og i enda større grad god mat, er kulturbestemt. Hareindianeren mesker seg med et bålstekt andehode. (Foto: Harald Beyer Broch)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Sosiobiologiens fremstilling av menneskehetens utvikling og derigjennom grunnlaget for et allmennmenneskelig genetisk fellesskap, virker både besnærende og logisk. Mange som leste de to artiklene om sosio-biologi i forrige nummer av Apollon, synes kanskje det er rart at ikke flere antropologer an-vender disse teoriene. Men det er en rekke grunner til det.
Par som skal gjennomgå behandling, møter i kvinneklinikkenes korridorer bilder som viser «vellykte behandlingsresultater». Resultatene av mikroinjeksjon kan sammenliknes med konvensjonell prøverørsbehandling. Cirka 30 prosent av alle par som behandles én eller flere ganger, får med seg ett eller flere barn hjem, ifølge Knut Ruyter i NEM. (Illustrasjonsfoto: Ståle Skogstad)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Når Statens helsetilsyn nå har tillatt mikroinjek-sjon som behandlings-tilbud for barnløse par i Norge, har de ikke fulgt rådet til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM). NEM mener at behandlingsmetodens sikkerhet og effektivitet ikke er tilstrekkelig dokumentert i forskning. Og så lenge norsk lov forbyr forsk-ning på befruktede egg, må klinikere og forskere til utlandet for å få tren-ing og kunnskap som setter dem i stand til å behandle pasienter i Norge.
Førsteamanuensis Svein Lie (t.v.) og professor Kjell Ivar Vannebo med fast grep om manuset til historiens største norskgrammatikk. Verket kommer ut i januar, og vil inneholde intet mindre enn tusen sider grammatikk over moderne norsk skriftspråk, både bokmål og nynorsk. (Foto: Ståle Skogstad)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Språkvitere ved universitetet har levert manus til historiens største norskgrammatikk. De mange språkpolitimenn i Norge som elsker å arrestere hverandre for ukorrekt språkbruk, vil neppe få tilfredsstilt sitt behov for regler om hvordan språket bør eller skal brukes. Norsk referansegrammatikk vil derimot gi folk et skikkelig vitenskapelig grunnlag for å mene noe om språket vårt.
De som gir mikroinjeksjonsbehandling, forsøker å plukke ut en sædcelle som ser frisk ut og som beveger seg godt. Egget holdes fast med et såkalt sug under et mikroskop. Med en tynn pipette punkteres egget, og sædcellen sprøytes inn. (Foto: Andrologisk laboratorium, Rikshospitalet)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.
Bildet viser eksempler på misdannede sædceller (Foto: Andrologisk laboratorium, Rikshospitalet/Ståle Skogstad)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Enkelte forskere hevder at menns sædkvalitet er blitt dramatisk dårligere de siste tiårene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har vært brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet i Oslo.
Molkte Moe (1859-1913) var ikke bare Norrdens første professor i folkloristikk. Han var også en avholdt altmuligmann i samtidens kulturliv.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
I berømthet står Moltke Moe utvilsomt i skyggen av sin far Jørgen Moe. Men legger man sønnens mangfoldige livsgjerning under lupen, vil man se at han rager vel så høyt som opphavet.
I likhet med resten av Øst-Europa fantes ikke statsvitenskap som eget fag i DDR. Det var enten en del av geografifaget Länderkunde eller det hørte direkte inn under diplomatutdanningen. Det vi i Vesten forstår med profesjonell statsvitenskap, nemlig studiet av politiske systemer og menneskers atferd innenfor disse, ble til en viss grad dekket av faget marxismen-leninismen. Dette faget hevdet å være vitenskapelig, men var det ikke i vår betydning av ordet. Først etter omveltningene høsten 1989 forsøkte man å endre på dette forholdet ved å importere det vestlige statsvitenskapskonsep-tet. Samtidig ble de gamle lærerne byttet ut med vesttyskere. På Av-deling for internasjonal politikk i Leipzig var det bare halvparten av staben som fikk bli. Resten var for politisk belastet, sier Medick-Krakau. Hun er født i Hamburg i 1946, oppvokst i Dortmund og har etter endt studium vært tilknyttet ulike fredsforskningsinstitutter i hjemlandet. Hun flyttet i 1992 til Leip-zig, der hun to år senere fikk et professorat i statsvitenskap. I 1995 kom hun til Dresden, Sachsens vakre hovedstad. Hun kaller seg i dag en «Wossie» et ordspill på de mer kjente betegnelsene «Wessie» (vesttysker) og «Ossie» (østtysker) altså et blandingsprodukt av vest og øst i det gjenforente Tyskland.
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. På universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markedsøko-nomien har skapt store skiller blant østtyskerne. Med en reell arbeids-ledighet på 25 prosent i øst har DDR-nostalgien gode kår, noe som gir seg utslag i en økende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).
Christian-Emil Ore, prosjektleder i Dokumentasjonsprosjektet, som er ansvarlig for at ordbokredaktørenes bakgrunnsmateriale nå blir lagt inn på data. (Foto: Ståle Skogstad)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for å bygge opp datateknik-kens svar på en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang øker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere nå enn da arbeidet startet for fem år siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.
Hovedfagsstudent Gunn Johnsen fra Biologisk institutt tar blodprøve av lakseyngel for å se om hun finner «feminine» proteiner i blodet. (Foto: Ståle Skogstad)
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
Publisert 1. mar. 1996 00:00
For å forstå krig, må vi dukke under de overfladiske, men populære årsakene; maktsyke despoter, våpenfabrikantene og det militærindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde løftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
Ikke engagn den kyskeste tanke om kjærlighet blir troverdig uten erotikken som ingrediens. (Ill.: Mogens Zieler, Schadebogen, Carit Andersens forlag ©)
Publisert 1. mar. 1996 00:00
Det kan synes halsbrekkende å nærme seg kjærligheten som emne for undervisning i videregående skole. Den er jo så fortersket som tema, så banalisert i «Bay Watch», så trivialisert i tegneseriene, så pinlig gjennom pornografien.