Åpen dialog tjener genforskningen

Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.

- Det humane genomprosjektet er antakelig det viktigste vitenskapelige arbeidet i vår tid, sier professor Hans Prydz, som leder Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo (Foto: Ståle Skogstad)

I 1992 ble det utført 1483 fostervannsprøver i Norge. De gravide tok prøven på bakgrunn av funn ved ultralyd, fordi kvinnen var over 38 år eller fordi det var alvorlige, arvelige lidelser i familien. Det ble gjort 92 funn av genetiske skader, og av disse endte 68 med at kvinnen valgte å ta abort.

Prenatal diagnostikk har eksistert lenge før genforskningen kom, men med genforskning har undersøkelser av fosteret fått kanskje ti ganger så mange muligheter. For meg er det et etisk problem at vi i dag kan finne disponerende gen for forholdsvis alminnelige sykdommer, som diabetes. Jeg kan ikke spå om fremtiden, men det er naivt å utelukke at abortene vil øke, og at mindre handikap blir valgt bort. Downs syndrom ser jeg som et grensetilfelle, fordi jeg ikke vil sette meg til dommer over mennesker som kommer frem til at de ikke kan ta ansvaret for et barn med psykisk utviklingshemming, sier Hans Prydz.

Jeg er sterk tilhenger av kvinnens rett til fri abort, men jeg vil ikke gå inn for å teste disponering for en sykdom som diabetes. Prenatal diagnostikk opptar meg mye, og det er viktig at vi har en åpen dialog omkring de etiske aspektene. For meg er nok muligheten av et «bortvalgssamfunn», basert på prenatal diagnostikk, noe av det vanskeligste å forholde seg til innen moderne genteknologi.

Illustrasjon

DNA-spiralen, arvestoffet som kontrollerer prosessene i alle levende organismer. (Foto: Bioteknologisenteret)

Det humane genomprosjektet

Det humane genomprosjektet

I februar mottok Hans Prydz Medinnovas idépris på 100 000 kroner. Han fikk prisen for gruppens forskning på et gen på kromosom 16. Genet har med regulering av celledeling å gjøre, og er derfor et potensielt viktig bidrag til kreftforskningen. Men å kalle det et kreftgen, avviser han fullstendig.

Kreft er kanskje et par tusen forskjellige sykdommer. Brystkreft alene kan skyldes feil i flere av genene. En celle skal normalt ha flere skader for å utvikle kreft. Det er funksjonen av et gen som interesserer, ikke funnet i seg selv. Uhyre sjelden er ett defekt gen nok til å få kreft. Unntaket kan være svulster hos barn, hvor det viser seg at arvestoffet fra begge foreldrene er defekte, forklarer Hans Prydz.

Forskerne antar at mennesket har rundt 100 000 gener, men vi kjenner bare rundt 7000 av dem. Det humane genomprosjektet har satt seg som mål å kartlegge sammensetningen av menneskets arvestoff i minste detalj. Prosjektet har base i USA, men involverer i dag genforskere fra hele verden. Det er kostbart, og det er kontroversielt.

Illustrasjon

De gtrønne punktenen viser tilstedeværelse av et protein som forskningsgruppen til Prydz studerer, fordi det har betydning for blodpropp og kreftspredning. Cellekjernene er rødfargete. (Foto: Bioteknologisenteret)

Personlig er jeg positiv til prosjektet. Det er antakelig det viktigste vitenskapelige arbeidet i vår tid. Forskningsmessig er genteknologien en revolusjon på linje med atomfysikkens gjennombrudd i begynnelsen av dette århundre. Utviklingen har gått i en forrykende fart fra man i 1944 fikk fastslått at man kunne overføre arvelige egenskaper ved hjelp av DNA-molekylet. I 1953 fant forskerne strukturen av arvestoffet, og et tiår senere løste man den genetiske koden. Genetikk rører ved noe dypt i oss. Det er grunnlaget for kunnskap om det typisk menneskelige i fysisk forstand, sier Prydz og fortsetter:

Men genene kan aldri fortelle oss alt. Det som gjør menneske til menneske, vårt følelses og viljesliv kan ikke genforskningen forklare. Derimot kan forskningen si mye om hva som skiller mennesker fra for eksempel aper. Vi vil forstå mer og mer etter hvert som stadig flere gener blir kartlagt. Likevel synes jeg nok at begreper som gendeterminisme og «it is all in your genes» er betydelig overdrevet. Mennesket formes av mye mer enn sine gener. Kanskje forklarer genene 40 prosent av ett sykdomsbilde, kanskje 55 prosent av et annet. Det vil alltid være stor uenighet rundt disse spørsmålene. Moderne genteknologi er brennbart, og hittil har diskusjonen vært preget av skarpe fronter. Det synes jeg vi bør prøve å unngå, sier han.

Mistenkeliggjort

Sammenlikningen mellom moderne genteknologi og tidligere tiders eugenikk, eller såkalt rasehygiene, vil han ikke kommentere.

Det har ingenting med vårt arbeid å gjøre, avviser han. Genforskningen er blitt mistenkeliggjort, samtidig som mennesker flest har svært liten kunnskap. Det gir grobunn for mange merkelige oppfatninger. Som forskere må vi stadig ut og fortelle opinionen hva genteknologi ikke er. At det ikke er skrekkbilder på tabloidavisenes førstesider, av en mus med noe som likner et øre på ryggen, og at det heller ikke er kunstig befruktning og annen teknologi i forplantningens tjeneste.

Fortell hva dere faktisk gjør?

Vi studerer genenes sammensetning og funksjon. Det er genforskning. Norge kan ikke konkurrere med de store forskningsnasjonene, men vi kan bli gode innenfor små utvalgte felter. Genteknologi er et fantastisk instrument for å oppklare sykdomsprosesser og forhindre dem i å oppstå. I human biologi er forståelsen av hvordan sykdom oppstår det viktigste.

Ved Bioteknologisenteret driver vi ikke bare kreftforskning, men forsker også i mekanismene som setter i gang sykdommer som blodpropp og åreforkalkning. Vår forskergruppe arbeider spesifikt med fem gener på kromosom 16, som er et av de gentetteste områdene vi kjenner i det humane genom. Bare å karakterisere disse genene som vi har oppdaget og klonet, har tatt oss flere år. Nå nærmer vi oss en forståelse av hva de gjør, hvor de uttrykkes og hvordan de reguleres. Jeg tror det vil ta 50 år før vi forstår hvert gen fullt ut. Neste utfordring blir å forstå hvordan ernæring, levevis, fysisk og psykisk aktivitet og alle andre miljøfaktorer virker inn på genenes uttrykk og samspill, forklarer Prydz.

Som forsker og medmenneske ønsker han å bidra til å styre utviklingen skrittvis og forsiktig, slik at teknologiens krefter brukes i rett sammenheng. Som forskningsleder arbeider han sammen med over 20 andre, både hovedfags- og doktorgradsstudenter. På vegne av sin gruppe er han på evig jakt etter penger. Prisen han nylig mottok, var en personlig pris. Likevel gikk pengene øyeblikkelig inn på forskerkontoen. Hans Prydz synes 100 000 kroner er mye å forske for. Nå kan han blant annet sende en medarbeider til Verdenskongressen i genetikk i Rio de Janeiro til høsten. Han beklager den evige jakten på forskningsmidler.

Homofiligen

Tror du at det finnes et gen for homofili og et annet for intelligens?

Det er sannsynlig at det finnes et gen som disponerer for homofili, seriøs forskning i USA tyder på det. Jeg er mer skeptisk til intelligensforskning. Den er uten interesse, fordi den ikke kan anvendes til noe. Det er en dødfødt problemstilling når amerikanske forskere prøver å finne ut om det er forskjell på intelligensen til svarte og hvite. Dessuten kan slik forskning gi næring til fordommer, understreker han.

Hva er misbruk av genteknologi?

Det er skremmende å tenke seg et samfunn basert på et genetisk motivert A- og B-lag. Det er en uønsket konsekvens, som vi alltid må være på vakt overfor. Det er også misbruk hvis genteknologi blir et hjelpemiddel i rasediskriminering eller sosial klassifikasjon. Alle former for påtvungne tester, og tester som ikke ønskes av eller har konsekvenser for individet, anser jeg også som misbruk. Hvis genteknologien havner i gale hender forskere er jo alle slags mennesker kan den lett misbrukes. I juni 1994 vedtok Stortinget Lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Den er meget restriktiv, og forbyr blant annet genterapi på befruktede egg. Det er viktig å ha en streng lovgivning innenfor et felt vi fortsatt ikke helt ser konsekvensene av, mener Prydz.

For noen år siden skrev han boka Genteknologi og samfunn. Han er ikke helt sikker, men tror at den ble solgt i rundt 800 eksemplarer. Derfor stiller han seg noe uforstående til påstanden om folks enorme interesse for genteknologi utover det rent spekulative og sensasjonspregete.

Hans Prydz savner en debatt på et mer informert grunnlag. Han forsøker å ta sin egen informasjonsplikt på alvor, og sier sjelden nei når noen spør ham om å holde foredrag i pensjonistforeninger eller andre steder.

Jeg savner mer ryddig kunnskap. Avisoverskriftene har sjelden noe vesentlig å informere om. Selv om biologikunnskapene ofte er dårlige, er det viktig å holde den etiske debatten levende. I dag beskjeftiger både filosofer, etikere, jurister og samfunnsvitere seg med dette området. Også her hjemme har interessen for etikken våknet. Jeg håper vi kan utvikle nyanserte og kunnskapsbaserte holdninger til hvordan genteknologiens krefter skal brukes, avslutter Prydz.

Fakta

Det humane genomprosjektet startet i 1990 som historiens største internasjonale prosjekt innen biologisk forskning. Det er beregnet å koste 25 milliarder kroner. Målet er å bli ferdig innen år 2005. Da skal hele menneskets DNA-tråd (arvestoffet som kontrollerer prosessene i alle levende organismer) være kartlagt i minste detalj. Genene er deler av DNA-kjedene og inneholder instrukser til å produsere proteiner, kroppens byggesteiner. Programmet startet i USA, under ledelse av National Institutes of Health og Department of Energy.

The Human Genome Organisation (HUGO) er et nett-verksorgan som ble etablert i 1989 for å koordinere og effektivisere kartleggingen av det humane genom; samling av gener til et (gjennomsnitts-) menneske. HUGO har i dag 538 medlemmer i 37 land. Fra Norge og Universitetet i Oslo er professor Kåre Berg ved Institutt for medisinsk genetikk, professor Tom Kristensen ved Institutt for biokjemi og lege Tobias Gedde-Dahl ved Hematologisk seksjon ved Rikshospitalet tilknyttet HUGO.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Genetikk Av Ingeborg Wiese
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere