Atomer som mulig terrormiddel

Spektakulær terror sikrer maksimal publisitet for utgrupper som ønsker politisk innflytelse eller økonomisk gevinst. Strålingsfrykt og reelle muligheter for masseødeleggelse kan gjøre radioaktive stoffer til velegnede terrormidler.

Radioaktivitet er en av vår tids store «sivilisasjonsskrekker». Skrekkvisjonene gjør at terroraksjoner som omfatter bruk av radioaktivitet, antakelig vil ha en sterk effekt, ikke minst i mediene. (Illustrasjon: Anders Reitan ©)

Den senere tids tyverier av uran og andre radioaktive stoffer fra atominstallasjoner i den tidligere Sovjetunionen gir grunn til bekymring. Stoffene kan representere reelle trusler dersom de kommer i gale hender, sier Terje Strand, professor II i strålingsfysikk ved Universitetet i Oslo.

Radioaktive stoffer består av ustabile atomer. Fordi de er ustabile, blir de omdannet til nye atomer. Under denne prosessen sendes det ut energi og partikler, eller stråling. Høye stråledoser kan føre til akutt død eller alvorlig strålingssyke, mens lavere doser på sikt kan føre til kreft. Kontroll over radioaktive stoffer og strålenivåer er derfor av avgjørende betydning, sier han.

Paradoksalt nok har avspenning og oppløsningen av Sovjetunionen skapt mindre kontroll over spaltbart materiale. Spaltbart materiale er radioaktive stoffer som ved fisjonsprosesser spaltes slik at store mengder energi blir frigitt. I kjernekraftverk skjer dette kontrollert, mens detonasjon av atombomber innebærer en momentan og eksplosjonsartet kjedereaksjon.

Nedrustningsavtaler som Start II krever reduksjon og demontering av atomstridshoder hos begge supermakter. Store mengder plutonium og uran av våpenkvalitet ligger nå lagret i påvente av viderebehandling, for eksempel til brensel i kjernekraftverk. Lagringen utgjør en sikkerhetsrisiko. Samtidig sliter stormaktene med store mengder radioaktivt avfall, blant annet brukt brensel fra atomdrevne ubåter. I Russland er mye av det radioaktive materialet på militære hender, og effektivt skjermet for innsyn og overvåking både fra russiske sivile og utenlandske kontrollorganer. En fullstendig kontroll over alt spaltbart materiale i vårt naboland synes i dag å være svært vanskelig, sier strålingsfysikeren.

Tilgangen på radioaktive stoffer er etter alt å dømme større enn noen gang. Internasjonalt ser man tegn til en økende illegal handel. Mulighetene er sannsynligvis gode for grupper som ønsker å skaffe seg radioaktivt materiale til terroraksjoner.

Bombestoff

Tilstandene i dagens Russland gjør ikke situasjonen bedre. Politisk ustabilitet, vanskelige økonomiske forhold og oppløsningen av tidligere ansvarslinjer både i hæren og samfunnet for øvrig, bidrar til at spaltbart materiale lett kan komme på avveie. Undersøkelser viser at lav disiplin, gammelt sikkerhetsutstyr og dårlige kontrollrutiner har vært de viktigste grunnene til slike tyverier. Tilfellene av illegal handel som er avdekket, har heldigvis først og fremst dreid seg om radioaktive stoffer som ikke er egnet til å lage bomber. Noen land, som Irak og Nord-Korea, har hatt ambisjoner om å skaffe seg atomsprengstoff. Ennå er det ikke identifisert terrororganisasjoner med samme mål.

Skal stoffene brukes til bomber, setter dette særlige krav til den kjemiske sammensetning. Både uranet og plutoniumet må være anriket med spesielle isotoper av grunnstoffene. Kjernereaktorer rundt om i verden bruker uran med lave anrikningsgrader, og en tradisjonell reaktor kan aldri bli en atombombe, sier Strand.

Sivilisasjonsskrekk

Terrorisme er et middel for å nå spesielle mål, forteller Nils Butenschøn, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap.

For terroristen teller ikke offeret, kun budskapet. Målet helliger midlene, og terroristen kan dermed «rettferdiggjøre» at uskyldige rammes. Terroristenes mål kan være av svært ulik karakter, noe som gir grunnlag for en rekke etiske debatter. Er det slik at fattige bønders kamp for jord helliger deres midler i større grad enn dødsskvadroners virksomhet i Latin-Amerika? spør Butenschøn.

Terrorister benytter ofte vold i liten skala, strategien er ikke å ødelegge fienden militært. Ved siden av å være en voldelig handling har terrorisme et sterkt preg av å fungere som propaganda, eller en form for retorikk. Flykapringer utført av palestinske grupper tidlig på 70-tallet var klart med på å sette problemene i Midtøsten på den internasjonale dagsorden, sier han og forklarer at kjennetegn ved terrorhandlinger er at de skaper frykt og usikkerhet.

Radioaktivitet er en av vår tids store «sivilisasjonsskrekker». Skrekkvisjonene gjør at terroraksjoner som involverer bruk av radioaktivitet, antakelig vil ha en sterk effekt, ikke minst i mediene. Framstår trusselen som troverdig, kan den derfor ha enorm gjennomslagskraft. Hvordan myndighetene ville takle en slik situasjon, er også et åpent spørsmål. Uriktig respons fra styrende organer kan virkelig skape kaos. Radioaktive stoffers potensial som terrormiddel kan være svært stort, og sannsynligvis større enn hva trusselen reelt sett er, sier statsviteren.

Kunnskap som risiko

Bruk og behandling av radioaktive stoffer krever kompetanse. Mennesket har kunnet lage atombomber i over 50 år, og tilgang til illegalt bombemateriale gjør kunnskap i seg selv til en risiko. Teknologi og kunnskap har ført til at man i dag kan lage atomvåpen med langt mindre mengder spaltbart materiale enn tidligere.

Vanligst i dag er termonukleære atomvåpen. Disse våpnene bygger på en kombinasjon av spaltnings- og sammensmeltningsprosesser, og er teknologisk svært avanserte. «Amatører» har liten mulighet til å lage slike våpen, sier Strand. Han påpeker at mange toppkvalifiserte russiske forskere, med detaljkunnskap om produksjon av atomvåpen, har mistet sitt arbeid eller tidligere privilegier.

Det er viktig at de som sitter inne med slik kunnskap, viser den nødvendige selvdisiplin og ikke lar utsiktene til personlig vinning komme foran allmenne hensyn.

Ukjent eksponering

Bruk av atombomber er nok bare en del av trusselbildet som radioaktivitet representerer, sier Strand.

Vi har intet sanseapparat for strålingen og kan følgelig eksponeres på en rekke måter uten å være klar over det. Skrekkhistorier verserer om personer som har dødd etter å ha kommet i kontakt med sterke radioaktive kilder. I 1987 omkom fire personer i Brasil, og nærmere 30 ble hardt skadet, etter at en beholder til bruk i strålebehandling av kreft ble åpnet, forteller strålingseksperten.

Direkte aksjoner mot atominstallasjoner kan heller ikke utelukkes. Russiske myndigheter har tidvis funnet det nødvendig med skjerpet vakthold omkring kjernekraftverk i Russland ved interne konflikter. Slike aksjoner, eller trusler om aksjoner, kan føre til sterke reaksjoner i befolkningen. Et attentat mot for eksempel atomkraftverket på Kolahalvøya vil trolig føre til panikkartede reaksjoner i våre nordligste landsdeler, sier han ettertenksomt.

Sykkel i drikkevannet

Det finnes en rekke forskjellige radioaktive stoffer med ulike egenskaper og ulike typer stråling. Stråledosene, og følgelig trusselen, bestemmes av hvordan vi blir utsatt for stoffene. Forurensning av drikkevann med radioaktive stoffer kan også tenkes som et «alternativ» til produksjon av bomber. Noen milligram plutonium, ofte omtalt som «verdens giftigste stoff», kan friste potensielle terrorister.

Det er imidlertid en rekke misforståelser knyttet til plutonium. Mange vet ikke at plutonium først og fremst gir stråledoser dersom stoffet pustes inn. Satt på spissen vil det å slenge en klump plutonium i Maridalsvannet nærmest være som å kaste en sykkel i vannet, og senere påstå at man har forurenset drikkevannskilden til Oslo, konstaterer Strand tørt.

Plutonium er svært lite løselig i vann. Som sykkelen vil nok stoffet løses opp på lang sikt, men det meste av det oppløste materialet vil sedimenteres på bunnen. Plutonium tas dessuten i svært liten grad opp i kroppen, og skilles raskt ut den naturlige veien dersom vi skulle få det i oss. Eventuelle doser til mennesker ville være svært små. Trusselen er derfor liten i dette tilfellet, og sterkt overdrevet i de skrekkscenarier som enkelte har framsatt, sier han.

Uforutsigbare momenter

Hvordan kan vi begrense mulighetene for framtidig atomterrorisme? Professor Strand framhever at det er viktig å få kontroll over alt spaltbart materiale. Dette kan bare skje ved at et internasjonalt organ får ansvaret for «regnskapsførselen» og den fysiske sikringen av slikt materiale i alle land. Ubegrenset inspeksjonsrett i «mistenkelige» atominstallasjoner, også militære, er et viktig steg på veien en vei som kan vise seg å bli lang, og som selvsagt krever utstrakt internasjonalt samarbeid.

Statsviteren Butenschøn finner en slags «paradoksal trøst» i at atomvåpen kan bli for destruktive, og trekker paralleller til den internasjonale terrorbalansen.

Atomvåpen er i realiteten lite troverdige våpen, ødeleggelsene blir for store. Ingen har klar oversikt over konsekvensene ved bruk, noe som kan begrense eventuelle aksjoner, sier han, men legger raskt til at det finnes en rekke uforutsigbare momenter.

Vi har sett eksempler på at all rasjonalitet settes til side, og at masseødeleggelsesvåpen blir benyttet. Religiøs ekstremisme har eksempelvis gitt stygge utslag den senere tid, sist i Japan hvor nervegass ble sluppet ut på undergrunnsbanen. Det vil sannsynligvis alltid finnes grupper med motiver for å utøve terrorisme, men dette er særlig typisk i deler av verden med pågående eller tidligere konflikter, sier Butenschøn.

Greier vi å løse konfliktene, vil terroren etter alt å dømme avta. I samfunn med sterke politiske, etniske eller religiøse motsetninger vil vi måtte leve med dette. I framtiden kanskje også med atomterrorisme.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Morten Bremer Mærli
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere