Mikroinjeksjon: Blinkskudd for slappe sædceller

Dårlig sædkvalitet er årsaken til at mange par ufrivillig er barnløse. Tidligere var sæddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for å hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe sædceller helt inn i egget.

De som gir mikroinjeksjonsbehandling, forsøker å plukke ut en sædcelle som ser frisk ut og som beveger seg godt. Egget holdes fast med et såkalt sug under et mikroskop. Med en tynn pipette punkteres egget, og sædcellen sprøytes inn. (Foto: Andrologisk laboratorium, Rikshospitalet)

Ved universitetssykehuset Rikshospitalet i Oslo har man utført over 100 mikroinjeksjonsbehandlinger siden metoden ble tillatt i Norge i november 1995. Ytterligere flere hundre håpefulle par står i dag på sykehusets venteliste for å få be-handlingen, og ifølge statistikken vil om lag 25 prosent av kvinnene bli gravide.

Kort fortalt foregår mikroinjeksjon ved at en enkelt sædcelle føres direkte inn i egget. Deretter blir egget plassert tilbake i livmoren. Seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Rikshospitalets kvinneklinikk forsvarte Norges første doktorgrad om prøverørsbefrukt-ning ved Universitetet i Oslo i 1991. Han forklarer at mikroinjeksjon for pasientene foregår nærmest identisk med vanlig IVF-behandling (in vitro fertilisering prøverørsbehandling):

Vi trær en tynn nål opp i skjeden, inn i eggstokkene og suger ut eggene. På forhånd er kvinnen hormonstimulert slik at hun produserer mange egg, og i gjennomsnitt får vi ut elleve-tolv stykker, forklarer Tanbo.

Samme dag må vi få sæd fra mannen. Denne skal helst være fersk, men vi kan også bruke ned-frosset sæd. Sæden blir spesialpreparert, og vi forsøker å plukke ut en sædcelle som ser frisk ut og som beveger seg godt. Egget holdes fast med et såkalt sug under et mikroskop, og med en tynn pipette punkteres egget og sædcellen sprøytes inn.

Ingen garanti

Tom Tanbo

Seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Rikshospitalets kvinneklinikk ved siden av tavle som illustrerer månedlige resultater av vanlig IVF-behandling (prøverørsbehandling) og mikroinjeksjon. Hvert hjerte representerer én graviditet, ikke sluttresultatet i form av et født barn. (Foto: Ståle Skogstad)

Man befrukter flere egg av gangen. To egg skal tilbake inn i livmoren, mens resten fryses ned for eventuelt senere bruk. Alle par blir til-budt totre behandlinger hvis den første ikke er vellykket. Etter dagens lovgivning kan de befruktede eggene oppbevares i inntil tre år før de må destrueres.

I to til fire dager etter befruktningen oppbevares eggene i en inkubator (varmeskap), som hol-der en konstant fuktighet, surhetsgrad og nøyaktig temperatur på 37 deg.C. Når eggene skal tilbake, bruker vi et tynt plastrør som træs opp gjennom skjeden og inn i livmoren, forklarer Tanbo.

Fordi vi nesten alltid setter inn to egg, får 20 prosent av dem som føder etter denne metoden, tvillinger. Vi regner oss fortsatt for å være i en oppstartingsfase, og vi kan på ingen måte garantere at kvinnene blir gravide. Men til nå har 25 prosent av dem vi setter befruktede egg inn i, oppnådd graviditet.

Det offentlige helsevesenet tilbyr foreløpig mikroinjeksjonsbehandling ved Rikshospitalet i Oslo og Regionsykehuset i Trondheim. Men det finnes utstyr til å utføre mikroinjeksjoner ved alle landets IVF-klinikker, og man regner etter hvert med at tilbudet vil bli etablert i Bergen, Tromsø, Haugesund og på Ullevål sykehus.

Forbud mot forskning

Etter lov om medisinsk bruk av bioteknologi fra 1994 er det for-budt å forske på befruktede egg i Norge. Flere forskningsetiske instanser har derfor vurdert om mikroinjeksjonsbehandling inne-bærer noen form for lovstridig forskning og om behandlingsmetodens sikkerhet og effektivitet er tilstrekkelig dokumentert.

10. april 1995 avga Den nasjo-nale etiske komité for medisin (NEM) en uttalelse til Sosial- og helsedepartementet der det pekes på flere betenkeligheter ved meto-den. Blant annet skriver komiteen følgende: «Inntil sikkerhet og effektivitet ved mikroinjeksjons-teknikken er dokumentert i klinisk forskning, mener NEM at innføring av metoden som et etablert behandlingstilbud bør frarådes.»

Også Bioteknologinemnda ble av Sosialdepartementet bedt om å uttale seg, men her stilte et flertall seg positive til metoden:

«Etter nemndas syn er mikroinjeksjon en forholdsvis ny tek-nikk, men ikke forskning. Det er født mange nok barn ved hjelp av denne metoden til at man kan dokumentere at den ikke gir økt risiko for kromosomskader.»

Nettopp overføring av kromo-somskader har vært mange kriti-keres bekymring. Ifølge Tom Tanbo finnes det foreløpig ingen dokumentasjon på at dette er til-fellet. Hvis årsaken til ufruktbarheten er genetisk betinget, vil den kunne overføres til barna.

Men det må fødes flere barn før vi kan vite noe sikkert om eventuelle sykdomstrekk. Ved å registrere alt på data, ser vi om vi kan karakterisere spesielle grupper pasienter som har gode eller dår-lige resultater. Vi kommer også til å drive både klinisk og eksperimentell forskning innenfor de rammer loven setter. Men her er det en gråsone mellom hva man kaller forskning og hva man kaller metodeutvikling. For eksempel driver vi utprøving og etablering av nye dyrkningsmetoder for befruktede egg, sier han.

Enkelte har reist spørsmålet om den hormonbehandlingen som kvinnen må gjennomgå, gir økt risiko for kreft. Foreløpig finnes det ingen slik dokumentasjon. Tallmaterialet som hittil er samlet om IVF-pasienter, viser ingen større fare for kreft blant disse. Skulle det vise seg at det er en liten økning, kan det forklares med at de er barnløse. Vi vet at barnløse kvinner har økt risiko for å få kreft i eggstokkene.

Skilsmisser og psykiske problemer

Det er liten tvil om at mikroinjeksjonsbehandling har betydd en revolusjon for mange infertile menn og barnløse par. Mindre kjent er kanskje de problemene denne forholdsvis store pasientgruppen strir med.

Ofte følger psykiske problemer og skilsmisser i kjølvannet av barnløshet, og derfor er denne behandlingsmetoden til stor hjelp på flere måter, mener Tom Tanbo.

En annen positiv side er at en rekke menn nå kan få barn med egne kjønnsceller og dermed muligheten til å videreføre sine egne gener. Akkurat det stikker nokså dypt hos mange.

Kriteriene for å bli godkjent for mikroinjeksjonsbehandling er at mannen har en betydelig nedsatt sædkvalitet eller moderat nedsatt sædkvalitet, og der vanlig prøve-rørsmetode er forsøkt uten resultater. I tillegg kommer en gruppe barnløse, der alt ser normalt ut, men som på en uforklarlig måte ikke er blitt gravide gjennom vanlig prøverørsmetode. Som en siste gruppe kommer en del menn med fysiske defekter, som for eksempel tette sædkanaler eller andre skader, som gjør at de ikke kan få vanlig sædutløsning.

Parene som blir godkjent, må være barnløse. Vi har ikke kapasitet til å behandle personer som har barn fra tidligere, og det skal derfor være helt spesielle grunner for at disse skal få tilbud om mikroinjeksjon, sier Tom Tanbo.

Vi setter en øvre aldersgrense for dem som søker. Kvinners mulighet for å bli gravide avtar ganske mye i alderen 3637 år. Derfor sier vi nei til kvinner som er fylt 37 år når de sender søknaden til oss. For menn opererer vi med en aldersgrense på 45 år. Det heter seg også at det ikke skal være altfor stor aldersforskjell mellom foreldrene.

Privat klinikk

Men slike krav stilles ikke alle steder. Hvis du har nok penger, er det i dag fullt mulig å kjøpe det samme tilbudet på det privat-medisinske markedet. Volvat Medisinske Senter AS i Oslo er foreløpig det eneste private syke-huset som tilbyr mikroinjeksjoner. Der praktiserer man en aldersgrense på 40 år for kvinner og 60 for menn. Stor aldersforskjell mellom foreldrene er ingen hind-ring, og man må gjerne ha barn fra før. Men da må du også være villig til å betale litt ekstra. På Rikshospitalet koster det vel 2000 kroner i egenandel for å få utført en mikro-injeksjonsbehandling. På Volvat Medisinske Senter må du betale 25 000 kroner for en prøverørs-behandling og 5000 kroner ekstra for å få utført mikroinjeksjon. Og det finnes eksempler på at par som er blitt avvist på Rikshospitalet fordi de ikke oppfyller kravene, i stedet har reist til Volvat og blitt behandlet.

Faktisk var vi på Volvat først ute med å utføre mikroinjeksjoner i Norge. Allerede i september 1994 kunne vi tilby denne behandlingen, og i august 1995 ble det første barnet født. Men sykehusets tilbud ble stoppet i desember samme år av Sosial- og helsedepartementet, som sendte ut varsel om midler-tidig forbud mot bruk av metoden. Departementet ønsket å gjennom-gå metoden nøyere, forklarer avdelingsoverlege Johan Haze-kamp ved Avdeling for assistert befruktning ved senteret.

Pågangen av par som ønsker mikroinjeksjon er på langt nær så stor ved Volvat som ved Rikshospitalet. Gjennomsnittlig utføres det totre mikroinjeksjoner i uken. Senteret gjenopptok behandlingen fra 1. januar 1996, og tall fra det første halvåret viser at 20 prosent av pasientene er blitt gravide. År-saken til at Volvat har en lavere graviditetsprosent enn Rikshospitalet forklarer Hazekamp med at pasientene er eldre. Han mener likevel at det private sykehuset faglig er helt på høyden med andre klinikker i Norge.

Men vi må basere oss kun på utenlandsk forskning. Norge er det eneste landet i Norden med et klart lovforbud mot forskning på embryo (egg), og derfor er det selv-følgelig også få eller ingen norske forskere som arbeider på dette området.

Han er enig med sine kolleger på Rikshospitalet i at mikroinjek-sjon har vist seg som en effektiv metode, og han har få etiske betenkeligheter med å utføre den:

Man har lenge forsket på å finne medisinsk behandling for å bedre menns dårlige sædkvalitet, men uten særlig fremskritt. Det er først med prøverørsmetoden og mikroinjeksjoner at man egentlig er kommet noen vei. Jeg mener det er en menneskerett å gi folk den hjelp de kan få. Mikroinjeksjon er en behandlingsmetode med gode resultater. Det ville vært etisk betenkelig ikke å hjelpe dem.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Biokjemi, Teknologi, Bioteknologi, Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human genetikk Av Alexander Nordby
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere