«Fant årsaken til krybbedød»

I 1988 kunne Aftenposten meddele at årsaken til krybbedød var oppdaget. Sannheten er at forskerne i dag, åtte år senere, ennå ikke har funnet ut hvorfor nyfødte barn dør i løpet av sitt første leveår.

Denne artikkelen i Aftenposten i 1988 var med på å gi krybbedødsforskning økt oppmerksomhet. (Faksimile fra 25. oktober 1988).

Det var forskningsprosjektet til professorene Torleiv Rognum og Ola Didrik Saugstad som skapte store overskrifter på slutten av 80-tallet. På den tiden steg hyppigheten av krybbedød i Norge. Dødsraten nådde et høydepunkt i 1989. Det var før nordmenn hadde sluttet å legge spedbarn på magen. Men selv i 1993 var det flere barn som døde i krybbedød enn av kreft.

Oksygenmangel en årsak?

Ola Didrik Saugstad og Torleiv Rognum

«To menn og en baby» Ola Didrik Saugstad og Torleiv Rognum vil ikke gi opp arbeidet med å løse krybbedødsgåten. (Foto. Ståle Skogstad)

Selv om avisene foregrep begivenhetene noe i 1988, var resultatene som da ble offentliggjort, oppsiktsvekkende. Rognum og Saugstad arbeider ut fra en hypotese om at oksygenmangel kan være en av årsakene til krybbedød. På slutten av 80-tallet fant de en opphoping av det biokjemiske reststoffet hypoxanthin i øyevæsken hos krybbedødsbarn. Opphopingen av dette stoffet skyldes oksygenmangel.

Ved mangel på oksygen vil hypoxanthin, og også adenosin, hope seg opp i vev og vevsvæsker. Det sistnevnte stoffet virker hemmende på åndedrettssenteret.

Vi tror at barna sover seg inn i døden. Hjernen setter ikke i gang motstøt når barna faller i dyp søvn, og de havner i en selvforsterkende ond sirkel. Det utvikles andre stoffer på veien inn i søvnen som gir koma og død, forklarer Rognum, som arbeider ved Rettsmedisinsk institutt.

Rikshospitalet har fått et av verdens største forskningsmiljøer for krybbedød. Forskerne der har lansert en tretrinnsmodell for forståelse av tilstanden, «den fatale trekanten». Trekanten viser hvordan uheldige omstendigheter må slå til samtidig for at et barn skal dø i krybbedød. En av omstendighetene som det forskes på, er hvorvidt barna har en infeksjon før dødsfallet. Rognum og Saugstad har funnet ut at omtrent halvparten av de døde har hatt en lett forkjølelse på forhånd.

Mange veier til en løsning

Det forskes på flere mulige årsaker til krybbedød. Blant annet ved Rikshospitalet drives undersøkelser av barns arvestoff. Statistikken i Norge sier at sjansen for å miste det andre barnet er dobbelt så stor hvis det første døde i krybbedød. Er det miljø eller arv eller begge deler som forårsaker krybbedød, spør forskerne.

Det drives også intens forskning på hjerterytmen hos spedbarn.

Vi tror ikke at det finnes én årsak til krybbedød, men flere. Og vi tror at en rekke uheldige omstendigheter må slå til samtidig for at spedbarn skal død i krybbedød, sier Rognum.

Hva er egentlig krybbedød?

Krybbedød er «plutselig uventet død hos et spedbarn eller et lite barn som er uventet ut fra sykehistorien, og der grundig obduksjon ikke kan gi noen adekvat dødsårsak», siterer Rognum.

Den offisielle definisjonen kommer raskt fra ham når han blir spurt om hva krybbedød er. Definisjonen er blitt diskutert lenge av medisinere i alle land, og dette er det de kan enes om.

Satt litt på spissen kan vi si at krybbedød er en sykdom der første og eneste symptom er døden.

Slutt på pengene

Den oppsiktsvekkende statistikken på 80-tallet gjorde at den økonomiske støtten til krybbedødsforskning økte, og forskningen ble intensivert. I tillegg til penger fra staten fikk forskerne på Rikshospitalet støtte fra Landsforeningen for krybbedød og fra private sponsorer.

Jeg husker at en syklubb samlet inn hele 600 000 kroner. Og et oljeselskap ga oss pengene de skulle brukt på årsfesten sin, forteller Saugstad. Han arbeider ved Pediatrisk forskningsinstitutt.

Forskningsprogrammet ved Rikshospitalet i Oslo står i fare for å bli uten statlig økonomisk støtte etter 1996/97, til tross for at gåten om krybbedød ikke er løst. Det eneste forskerne med sikkerhet vet, er hva foreldre kan gjøre for i størst mulig grad å forhindre at deres barn dør på denne måten.

Vi vet at barna ikke bør ligge på magen, at mor ikke bør røyke under svangerskapet og at barna ikke bør bli overopphetet. Denne kunnskapen har gjort at krybbedødsraten har sunket på 90-tallet. Men vi vet fremdeles ikke hva krybbedød skyldes. Nå har vi en enestående sjanse til å sammenlikne den høye dødeligheten på 80-tallet med dagens situasjon, sier Rognum.

Hvis de økonomiske kildene tørker inn nå, vil arbeidet vårt sinkes kraftig. Det hadde vært det samme som å stoppe kreftforskningen fordi dødeligheten er halvert, mener Saugstad. Han frykter at de må gå fra en halvgjort jobb.

Se på historien om kolerabasillen. Legene skjønte at man skulle skille drikkevannet og kloakken tredve år før de fant bakterien som forårsaker kolera. Vi er litt i samme situasjon. Bare at vi må trekke oss tilbake før vi er i mål.

Pengene som er investert i de to professorenes arbeid, har gitt resultater. Det har ført til flere doktorgrader og forskningsartikler, og de har bygd opp et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø. Forskere fra andre europeiske land kommer til Oslo for å se på arbeidet som ledes av Rognum og Saugstad.

Bibelen først?

I Bibelen beskrives en hendelse som kan ha vært et tilfelle av krybbedød. I 1. Kongebok skal Kong Salomo finne ut hvem av to skjøger som var mor til et levende barn, og hvem som hadde «ligget i hjel» sitt. Den ene kvinnen forklarer seg slik: «En natt døde gutten hennes fordi hun kom til å ligge på ham. Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm.» (1. Kongebok 3, 1920)

Det var lenge vanlig å tro at spedbarn ble kvalt fordi de ble «ligget i hjel» av sine mødre. I middelalderen forbød tyske myndigheter mor og barn å sove i samme seng før barna var over tre år. En norsk kvinne ble dømt til døden i 1649 for å ha ligget i hjel to av barna sine. En barnelege i London hevdet ved århundreskiftet at barn ble ligget i hjel av sine foreldre fordi de hadde vært på fylla. Men selv om de fleste engelskmenn begynte å legge barna sine i egne senger, ble ikke krybbedødsfallene sjeldnere.

Krybbedød er et område av medisinen som har en lang historie, og hvor mange teorier er forkastet opp gjennom tidene. En av teoriene som ikke stemte, er av nyere dato. På 80-tallet skulle vi ikke legge barna på skumgummimadrasser.

Den teorien er tilbakevist av forskerne selv. Jeg tror nok mange madrassprodusenter tjente bra i den perioden, sier Rognum.

Mange dødsfall i Norge

I en periode var antallet dødsfall i Norge som følge av krybbedød svært høyt i forhold til andre europeiske land. Rettsmedisinsk institutt får de døde barna til rettslig obduksjon. Rognum kan fortelle at instituttet i en periode kunne få inn opptil tre barn på én dag. I 1989 døde 0,25 prosent av alle levende fødte barn på denne måten.

Spørsmålet om spedbarns liggestilling ble første gang tatt opp i en studie fra Australia i 1978, sier Rognum og havner dermed i en dempet diskusjon med Saugstad om det er riktig å si at dette var det første vitenskapelige initiativet. Men de to professorene er enige om at det var forskeren Trond Markestad i Bergen som var først ute i Norge. En forskergruppe i Bergen har nylig vist at krybbedødsraten faller parallelt med at foreldre i stigende grad legger barna på ryggen.

Dette forskningsområdet har en dramatisk historie, sier Saugstad. Det viser hvor katastrofalt det kan gå hvis man endrer på én liten ting uten å ha vitenskapelig grunnlag nok for det. Trenden med å legge barna på magen oppsto på 1960-tallet, og vi ser nå hvilke følger det fikk. Medisinere skal være uhyre forsiktig med å kaste seg på nye motebølger, sier han.

Fakta

Pediatrisk forskningsinstitutt og Rettsmedisinks institutt er lagt inn under Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo. De er fysisk plassert på Riskhospitalet, som er et av seks universitetssykehus i Oslo. De to instituttene har siden 1991 vært involvert i et forskningsprogram om krybbedød.

Porofessorene Torleiv Rognum og Ola Didrik Saugstad er ansatt i kombinerte stillinger. Det vil si at de er blant de vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet, som samtidig har nøkkelstillinger ved et av universitetssykehusene - Rognum, som rettsmedisiner og Saugstad, som barnelege.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Pediatri Av Anette B. Wollebæk
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere