Flukten fra fysikkfaget

Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.

Det er viktig at elevene er aktive og eksperimenterer selv. Et prisme er spennende for å finne regnbuens farger. (Foto: Ståle Skogstad)

Det er svært urovekkende at elevtallet i fysikk har gått så kraftig ned de siste årene, og særlig blant jenter. Det skyldes både ytre år-saker og svakheter ved selve faget. Da den medisinske grunnutdanningen endret opptakskravene fra fysikk- til kjemieksamen fra videregående skole, skiftet rundt 1000 elever raskt over til kjemi. Men fysikkfaget har også problemer med å finne sin form. Skal det være et strengt formalistisk, studie-forberedende fag eller skal det ha en mer allmenndannende profil? Jeg mener det må kunne romme begge deler, sier dr.scient. Carl Angell ved Skolelaboratoriet, Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Allmenndannende profil

Carl Angell har i flere år forsket omkring elevers fysikkforståelse, og i vår forsvarte han sin doktoravhandling om dette temaet. Prøveforelesningen het: «Hvis jeg fikk bestemme: Anbefalinger for fysikkfagets form, innhold og mål-gruppe i norsk videregående skole i lys av forskning og verdivalg.»

Angells første og viktigste an-befaling for fysikkfaget er at det bør ha en bred allmenndannende profil samtidig som det gir grunnlag for videre studier i fysikk.

Det er helt grunnleggende å ha naturfaglige kunnskaper for å forstå og være med i politiske og samfunnsmessige oppgaver. Det er en viktig forutsetning for å kunne ta beslutninger i et demokratisk samfunn, og det er spesielt viktig i miljødebatten. I dag er det på en måte akseptert at folk ikke har greie på naturfag og teknologi. Det er mitt inntrykk at mange uten å skjemmes forteller at de ikke har peiling, og at man i deler av sam-funnet finner en slags naturvitenskapelig og teknologisk fiendtlighet. Disse holdningene går også igjen i lærebøker på barnetrinnet, der alt det menneskeskapte er framstilt som dårlig, nedbrytende eller giftig, mens det naturlige er bra. Det vil si alt det som mennesket ikke har vært borte i. Det er lett å glemme at også mennesket er kjemi, understreker Carl Angell, som er spesielt opptatt av den negative starten fysikkfaget lett får på barnetrinnet.

Det skyldes i stor grad at lærere i barneskolen kan lite fysikk. Svært få lærerskolestudenter vel-ger fordypning i naturfag, og så lenge naturfag var en del av det såkalte o-faget på barnetrinnet, fikk det lett en stemoderlig behandling. Som en følge av blant annet Naturfagutredningen fra 1994, er naturfag nå blitt eget fag både på barne- og mellomtrinnet. Det er Carl Angell meget glad for.

Lærere som ikke har kunnskap i fysikk, kan heller ikke leke og eksperimentere med elevene. Fysikk burde først og fremst være undring og eksperimentering de første årene. Mine undersøkelser viser at elevene i videregående skole i noen grad er negative til forsøk og eksperimenter i fysikk. Noe av det skyldes nok at de opp-lever et press på å levere elevøvelser og rapporter, men det kan også bety at de aldri har hatt lærere som har gitt dem et lekende forhold til det å eksperimentere, understreker han.

Mistet prestisje

Isaac Newton

Isaac Newton utfører forsøk med lys.

Det er et paradoks at mens vi på barnetrinnet har mange lærevillige elever, men få lærere med kompetanse, har vi i den videregående skolen nok av lærere med god faglig innsikt, men for tiden dårlig elevrekruttering. Det finnes nok av kvalifiserte lærere, men de taper i markedskonkurransen om elevene i den videregående skolen.

Angell mener det er svært uhel-dig når for eksempel Det medisinske fakultet går ut med en orientering om at det lønner seg å velge lette fag i den videregående skole for å få høye nok karakterer til å komme inn på medisin, for så å ta de «tunge» realfagene som privatist etterpå. Slike signaler fra høy-ere utdanningsinstitusjoner påvir-ker elevene i stor grad, og det har medført at fysikkfaget har mistet mye av den prestisjen det tidligere hadde.

Fysikkfaget må ses i sammenheng med de andre naturfagene. Læreplanen er ikke presis og grun-dig nok når det gjelder å se natur-fagene i sammenheng. Kanskje hadde det vært riktigere å integrere naturfag i 2. klasse på videregående, og først velge fysikk, kjemi eller biologi fordypning i 3. klasse? I avhandlingen min har jeg avdekket mangelfull forståelse og frag-mentarisk kunnskap om helt grunnleggende begreper og fenomener i fysikk blant norske elever. Derfor bør skolefysikken i stor grad bygges opp om en kvalitativ begrepsutvikling, særlig fysikkfaget i 2. klasse (2FY) på videregående, mener Angell.

Forskningen hans viser at mange elever som behersker regne-oppgaver og formler, ikke er i stand til å analysere relativt enkle kvalitative problemstillinger. Ved å vektlegge det kvalitative i begrepsutviklingen og samtidig se fysikken i et videre samfunnsmessig og historisk-filosofisk perspektiv, kan undervisningen bli mer helhetlig. Fysikk handler om å forstå verden og om å bygge opp begreper som bedrer denne forståelsen.

Jeg tror vi må begynne på nytt og gå tilbake til det helt enkle. Unge mennesker i dag er vant til komplisert teknologi, og det skal gjerne både lyd, bilder og farger til for å fange oppmerksomheten deres. Moderne teknologi hører naturligvis med i fysikkfaget, men i klasserommet må også det enkleste være godt nok. Det viktigste er at elevene er aktive og eksperimen-terer selv. Et prisme er spennende for å finne regnbuens farger, og et speil kan lære barn og unge mye om speilbilder og enkel optikk, tror han.

Fordypning og ettertanke

Angell mener fysikkfaget krever tid til fordypning og ettertanke for at faget ikke skal bli for mye preget av instrumentell forståelse og pugging. Fysikk bør være noe mer for elevene enn en god karakter. Fordypningskurset gir rikelig tid til eksperimentering som han anser som meget viktig helt fra barnetrinn til siste klasse i videregående skole (3FY). Så lenge det er et overordnet mål å få flere elever til å velge fysikk, må man forsøke å dempe inntrykket av fysikk som et vanskelig og teoretisk puggefag.

Klarer vi å legge vekt på både kvalitative og kvantitative problemstillinger sammen med en større grad av eksperimentering, tror jeg fysikkfaget vil få en renes-sanse i den videregående skolen. Neste utfordring blir å få lærer-skolestudentene til å velge naturfaglig fordypning, ved siden av å styrke det obligatoriske pensumet. I dag er rekrutteringen til blant annet ingeniørhøgskolene meget dårlig. Fysikkfaget i den videre-gående skole er viktig for å få snudd slike tendenser. Samfunnet trenger opplagt mennesker med gode kunnskaper i fysikk, men høyere utdanningsinstitusjoner har kanskje ikke vært flinke nok til å signalisere dette de siste årene. Det er viktig at universiteter og høgskoler premierer fordypning i realfag! Fysikk er jo et flott fag. Det har hele universet som sitt område. Hvorfor skulle ikke det interessere norske skoleelever?

Fysikkfaget i skolen

I skoleåret 198990 var det 6216 elever i 3FY. Det utgjorde 9,5 pro-sent av årskullet og 23,8 prosent av antall elever på allmennfaglig studieretning. Skoleåret 199495 var tallene 4342 elever, som ut-gjorde 7,5 prosent av årskullet og 15,5 prosent av antallet elever på allmennfaglig studieretning.

For skoleåret 199596 viser sta-tistikk fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) at 4320 elever tar 3FY, altså en ytter-ligere nedgang i forhold til året før.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Fagdidaktikk, Matematikk og naturvitenskap, Fysikk Av Ingeborg Wiese
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere